Bokelskere.no

L på lydbok er morsom den. Han leser selv høyt på et utested i Bergen. På lydsporet høres også latter og klirring av glass. Skaper god klubb-stemning. :)

Ark e-bok har en fin app for e-bøker. Du får til og med Horst sin "Vinterstengt" med på kjøpet. Amazone har en app for å kjøpe bøker. Fungerer greit som søkemotor for å finne bøker på nett. Bokkilden har det samme.

Albert Åbergs bestemor sier at det er fint at det ikke er bursdag hver dag (selv om Albert selv er lei seg når det ikke er flere pakker å pakke opp). Mitt motto i denne sensommertiden er enkelt. Grip dagen og joggedressen. Og følg Politimester Bastians instruksjoner. :)

Forsto ikke helt relevansen ... :)

En passende uttalelse fra en mann på 54? Og hva har dette med litteratur å gjøre?

Jo, dette begrepet har så absolutt relevans når det gjelder vårt forhold til bøker og lesing.

Jeg får av og til inntrykk av at det gjelder å lese så mye som mulig på kortest mulig tid. Samtidig kan jeg av og til få inntrykk av en desperasjon over alt man ikke rekker å lese. Og en enda større fortvilelse dersom leselysten forsvinner.

Derfor mener jeg i disse rolige sommertider, før jobb- og skolestress inntar livet for alvor, at overskriften kan være et motto vi tar med oss i ørelappstolen, på stranda eller på trikken. Ta på deg joggedress, pysj eller ditt favorittpledd. Kos deg med boka du leser. Gap ikke for høyt. Du greier ikke å lese alt likevel. Og i verste fall går kjeven av ledd. Fortsatt god sommer!

Intenst. Siden jeg leste Brand som 13-åring og skrev særoppgave i 9nde klasse om Kongsemnerne.

Kommer ikke umiddelbart på prosa om regn, men i poesien finnes det virkelige perler, som denne:

Når mitt sinn er fylt av drømmer
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i renget
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell som her.

Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten full av sødme,
sitrende av fromt begjær.

Slik som hester står i regnet,
Lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.

Astrid Hjertenæs Andersen

Profeten av Kahlil Gibran eller Den lille prisen av Saint-Exupery. Begge finnes i vakre utgaver med illustrasjoner, om det skal være en gave. Bøkene går etter min mening Coelho en høy gang, men livsvisdommen står sentralt i alle 3.

Ja Bokelskere er et vidunderlig tiltak og har gitt meg mange gleder. Men nå er det lenge siden nettstedet fornyet seg.

Jeg har tidligere etterlyst en App. Skjer det noe med det? Noe annet som kunne vært fint, var et boktorg, der folk kunne legge ut bokønsker og andre kunne vurdere å låne bort bøkene sine (mot dekking av porto). Et tredje forslag er et "antikvariat". Her kunne folk legge ut etterspørsel etter bøker som er utsolgt fra forlaget, så kunne antikvariater "kjøpe seg inn" på siden og tilby de bøkene som de måtte ha liggende. Til slutt savner jeg en pop-up som viser aktivitetene til dem jeg "følger". Det er jo som regel en grunn til at man følger visse personer. En rullerende oppdatering av de man følger sine innlegg og nye bøker hadde jo skapt litt liv og røre.

Så fikk dere noe å tenke på i sommervarmen, mine herrer Renberg og Nesse.

Leselyst er ikke forskjellig fra andre lyster. De kommer og går. Man må jo ikke føle seg forpliktet til å lese hele tiden. Av og til går man i metning. Min kur er alltid å lese noe morsomt eller spennende, gjerne noe lettlest. Så kommer lysten på skikkelige saker langsomt tilbake. Lykke til!

Jeg kjøpte Nygårdshaug Chimera, da den på en forunderlig måte gikk fra hard cover til rimelig pocket på rekordtid. Her er hva jeg mener om boka:

La meg først si at jeg er en stor fan av Nygårdshaug og av hans livsprosjekt å promotere forskning som vår sivilisasjons redningsplanke, samt å gjøre oss alle mer oppmerksomme på viktige miljøpolitiske merkesaker. Og dette gjør han elegant i mange av sine bøker, blant annet i den såkalte Mino-trilogien og i de glimrende satirene Dverghesten, Nullpluss og Klokkemakeren. Selv 10-bindserien om Fredric Drum inneholder en rekke tankevekkende og bevisstgjørende kunnskap om Moder Jord.

Derfor ble jeg så inderlig skuffet over Chimera. Det starter bra. Innledningen, som er skrevet i 2ndre person, er etter min mening noe av det beste forfatteren har prestert. Her kjenner vi lukta av forråtnelse og vi føler miljødestruksjonen på kroppen.

Men så starter historien. Eller det er vel egentlig det som ikke skjer. For det som starter for meg som leser er et politisk manifest. Og det er kjedelig å lese. Gjentagende kunstige monologer og dialoger om forskning, miljøkatastrofer og reduksjon i vårt biologiske mangfold blir kjedelig i lengden. I hvert fall når de strekker seg over 400 sider.

Nei, herr Nygårdshaug. Jeg har lest 19 av Deres bøker, men dette er langt fra den beste. Jeg vet ikke om det er forlaget som har gitt boka genrebetegnelsen Miljø-Thriller, men dette var langt fra noen thriller. Den ble et langt gjesp. Nei, gå tilbake til start og lag en spennende fortelling der polemikken kommer naturlig fram gjennom plottet, ikke der et relativt uinteressant plot blir en bakgrunn for et miljøpolitisk manifest.

Jan Kjærstads Vaffelhjertene gjør at du får skikkelig lyst på vafler, men er først og fremst en herlig skildring av barn på oppdagelsesferd til alle de ulike menneskene som bor i en drabantbyblokk.

Ja, nå har jeg lest meg gjennom de ulike kommentarene til denne boka. De fleste er jo positive.

La meg først si at jeg er en stor fan av Nygårdshaug og av hans livsprosjekt å promotere forskning som vår sivilisasjons redningsplanke, samt å gjøre oss alle mer oppmerksomme på viktige miljøpolitiske merkesaker. Og dette gjør han elegant i mange av sine bøker, blant annet i den såkalte Mino-trilogien og i de glimrende satirene Dverghesten, Nullpluss og Klokkemakeren. Selv 10-bindserien om Fredric Drum inneholder en rekke tankevekkende og bevisstgjørende kunnskap om Moder Jord.

Derfor ble jeg så inderlig skuffet over Chimera. Det starter bra. Innledningen, som genialt er skrevet i 2ndre person, er etter min mening noe av det beste forfatteren har prestert. Her kjenner vi lukta av forråtnelse og vi føler miljødestruksjonen på kroppen.

Men så starter historien. Eller det er vel egentlig det som ikke skjer. For det som starter for meg som leser er et politisk manifest. Og det er kjedelig å lese. Gjentagende kunstige monologer og dialoger om forskning, miljøkatastrofer og reduksjon i vår biodiversivitet blir kjedelig i lengden. I hvert fall når de strekker seg over 400 sider.

Nei, herr Nygårdshaug. Jeg har lest 19 av Deres bøker, men dette er langt fra den beste. Jeg vet ikke om det er forlaget som har gitt boka genrebetegnelsen Miljø-Thriller, men dette var langt fra noen thriller. Den ble et langt gjesp. Nei, gå tilbake til start og lag en spennende fortelling der polemikken kommer naturlig fram gjennom plottet, ikke der et relativt uinteressant plot blir en bakgrunn for et miljøpolitisk manifest.

Basert på de bøkene du nevner tror jeg kanskje "hoppet" til de virkelig tunge klassikerne blir noe stort. Jeg vil derfor anbefale Boktyven av Markus Zusak eller Havets Katedral av Falcones. Begge fortellingene har nærhet til personene og en styrke i språket. De fenger og gir samtidig dypere kunnskap om historie og mennesker. Jeg mener begge disse bøkene har betydelig WOW-faktor.

Lykke til med lesingen av det som kanskje er nordens beste krimserie i dag. Dansk lun humor blandet med ulidelig spenning.

Jeg hadde stor glede av Falcones Havets Katedral. Et pennende og malerisk møte med Spania i middelalderen og et flott utgangspunkt for å oppleve gamlebyen i Barcelona.

Av norske forfattere vender jeg stadig tilbake til Falkberget og Undset, to av våre aller beste historiefortellere.

Jan Wiese, Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede.

Hvorfor?

Vel, forfatteren har bare skrevet én roman, og det er denne. Og han ventet til han var 62 år med å utgi den. I dag er han 84. Det forteller meg at han fikk sagt det han hadde å si.

Wiese var forlagsredaktør i 15 år. Kanskje det fikk ham til å bli ærbødig overfor alle de tusenvis av manus han må ha lest. Slik at han ville vente til han hadde et manus han selv mente var bra nok. At romanen deretter ble oversatt til 15 språk sier jo sitt.

Boka er kort, men usedvanlig innholdsrik. Den er godt fortalt. Den minner om sommer i Italia. Den rommer livsvisdom og sparker i gang tanker i hodet som fortsetter lenge etter at siste side er lest.

Wow, Det var litt av noen ambisjoner. :)

Denne helgen skal jeg ikke lese noesomhelst. Hæ? Er det mulig?

Joda. Jeg skal stelle i hagen, drikke øl med gode venner, gå en lang tur langs Akerselva med min kone, høre på Frank Znort Quartet på Blå, besøke min mor, dra på båttur med min kommende svigersønn og spise lange og gode middager med familien. Hvis jeg får tid skal jeg se Danmark slå Tyskland på søndag.

Den var tøff! Særlig når du spenner over alle genre og alle nasjonaliteter. For min del må det bli Hamsun, Ibsen, Marquez og Steinbeck, selv om jeg gjerne skulle føyd til minst 20 andre like store.