Bokelskere.no

Ja! Det er noe eget med levd liv, slik vi får oppleve gjennom disse brevene. Boka er rørende, men gir oss samtidig et møte med to forskjellige personligheter og et interessant innblikk i datidens kunstnerkretser og -tanker. Anbefales!

Og jeg ergret meg den gangen - for veldig lenge siden - over at hun lot etterforskerne være så dumme at de ikke kjente "sov du lille spire ung"! Og som jeg husker det nå, gjorde de ikke noe særlig forsøk på å finne det ut heller, før langt ute i boka! Nei, det ble den første og siste boken jeg har lest av Unni Lindell!

Har du lest den ferdig? Jeg leste den for en del år siden, og det jeg husker best var den aha-opplevelsen jeg fikk natten etter at jeg hadde fullført den, - da syntes jeg plutselig at jeg forsto alt, og at det hang sammen! Men det tok litt tid, - og nå husker jeg ingen ting;-)) Men den opplevelsen bekreftet synet mitt på Auster som en stor forfatter!

God bedring, - men kanskje ikke altfor rask, sånn at du rekker å lese mange bøker;-))

Jeg skjønner jo at jeg er nødt til å sette den på listen over det jeg skal lese! Jeg har riktignok lest den før, men det er snart 50 år siden, da læreren vår leste den høyt for oss i 7. klasse, - og jeg kan huske vi (i hvert fall jeg!) var bergtatt! :)

Det er og blir forunderlig hvor forskjellig bøker kan oppfattes, - at "Jeg forbanner tidens elv" skulle minne om "Ut og stjæle hester" har aldri falt meg inn, annet enn det stilistiske. Og jeg som hadde inntrykk av at de fleste av dem som ikke likte "elva" var skuffet fordi den var så annerledes enn "hestene" ... :) Men de fleste av de andre bøkene til Petterson ligner jo litt på hverandre, de handler innenfor nesten det samme universet.

Her er en lenke til en lengre diskusjon om bøkene som ble ført for en stund siden.

Ja, jeg er enig i at dette var en liten perle! Men mer realistisk og ikke så idyllisk som jeg i utgangspunktet trodde. De hadde sine problemer, både farmoren og Sophia, - den siste var tidvis en illsint liten My i sin annen trassalder, mens farmoren var sliten og litt livstrett og måtte ty til en røyk eller medisinen sin. Samtidig var de hyllet inn i denne vakre sommer-og-sjøverdenen der tiden sto stille og somrene gikk i ett. Veldig vakker skildring av både mennesker og natur!

Ved tre blanke slag før linjeskift, kommer det der du vil ha det:)

Kjenner ham bare litt, på hils og småprat:)

Huff da, det var leit. Forfatteren er en veldig kunnskapsrik og hyggelig fyr, - men veldig travel;)

Og nå var det 10 000! :-)

Oj! Ja:-))

Nå er jeg på en øy ytterst i den finske skjærgården. Tidvis er jeg farmoren og tidvis sønnedatteren Sophia, og vi utforsker vår sommerøy sammen, gjør våre erfaringer og samtaler om smått og stort. "Sommerboken" av Tove Jansson er deilig lesestoff i januar;)

På Litteraturhuset 19. januar kjøpte jeg meg "Mordets praksis" av Kerstin Ekman, - med signatur:-) Det hadde jeg definitivt tenkt skulle være den siste boken for en stund, - men så var det jubileumstilbud gjennom Bokklubben, og dermed bestilte jeg både "Hett blod" av Irène Némirovsky, "Opp Oridongo" av Ingvar Ambjørnsen og "Et rom med utsikt" av E.M. Forster, - jeg skal nemlig til Toscana i april;) Så nå har jeg ikke turt å se på Mammutkatalogen! :-)

Jeg har gitt Kerstin Ekman en sekser for denne boken, - den innfridde alle forventninger! Det gjorde meg ingen ting at jeg ikke hadde lest "Doktor Glas" av Hjalmar Söderberg som handlingen knyttes opp mot, - og slikt "ballspill" er alltid veldig fascinerende, i hvert fall når det er godt gjort;)

Handlingen utspiller seg på begynnelsen av 1900-tallet i Stockholm og det merker man godt, både ved det litt gammeldagse, høytidelig språket og alle referansene til tidstypiske ting og steder. Men ellers foregår det alt sammen inne i hodet på en mann, boken er hans dagboknotater, og jeg blir ufattelig imponert over Ekmans evne til å skape denne personen og se ham innenfra! Og alt sammen skrevet i et så presist språk, her er det ikke et ord eller en setning for mye, - imponerende!

Det var noe som noen ganger fikk meg til å tenke på P.O.Enquist underveis, og antakeligvis ikke bare det svenske. Jeg tror det var de litt kryptiske dagboksnotatene til et forkrøplet sinn som noen ganger vekket minner om "Kaptein Nemos bibliotek", mens legemiljøet på begynnelsen av 1900-tallet fikk meg til å huske på "Boken om Blanche og Marie". Men det er jo ikke så galt å bli minnet om Enquist, selv om jeg ikke synes sistnevnte er av hans beste bøker;-)

Jeg synes "Beretninger om beskyttelse 1" var veldig god, - bare så synd at nr. 2 aldri kom! Også vil jeg anbefale den lille boken "Falketårnet", hans første:)

Jeg går ut i fra at du også har lest "Olav Audunssøn"-bøkene av Sigrid Undset, - ikke bare Kristin Lavransdatter?

Tore Skeie kom i fjor med boken "Alv Erlingsson. Fortellingen om en adelsmann undergang" som handler på slutten av 1100-tallet, - et prisbelønnet forsøk på å formidle middelalderen riktig.

Har du forresten lest de islandske sagaene, - autentisk tidlig middelalder?

Jeg støtter forslaget om "Øst for Eden", men vil også foreslå et annet amerikansk to-bindsverk: "Fare, fare krigsmann" av Marge Piercy, en fengende og bredt anlagt kollektivroman fra 2. verdenskrig med mange gripende skjebner.

Ole Kopreitan!