Bokelskere.no

Jeg starter med å lime inn det jeg skrev om denne boken i tråden om hvilke bøker vi fikk til jul:

Jeg fikk fire bøker, men bare én direkte skjønnlitterær. Det var til gjengjeld en for meg helt ukjent bok, men med et ganske fascinerende utgangspunkt: "Natten til Fandens geburtsdag" av Max Mauser, utgitt første gang i 1934. Nils Nordberg omtaler den som en av de beste norske kriminalromanene som er skrevet, og Hamsun har sagt at denne forfatterens "Detektivhistorier" er de beste han har lest. Max Mauser er et pseudonym for Jonas Lie, forhatt politiminister i Quislings regjering og barnebarn av forfatteren Jonas Lie. Bøkene har derfor naturlig nok vært gjemt og glemt, men er nå funnet frem igjen. Boken fikk strålende kritikker da den ble gitt ut i 1934, det blir referert både til Hamsun og Munch, så dette blir spennende. Jeg har såvidt begynt og den har en fascinerende gammelmodig tone, - så spørs det bare om jeg klarer å nyte den, nå når jeg vet mer om forfatteren enn anmelderne gjorde;)

Nå har jeg fullført den, - på dagen 112 år etter at forfatteren ble født;) Og jeg har gitt den terningkast 5 for det gode språket, den mystiske stemningen og den uventede oppklaringen! Jeg er altfor lettlurt og syntes først boken ble skjemmet av at alt virket så opplagt ... (Såpass må jeg da kunne si?) Spor av forfatterens politiske og personlige utvikling merket jeg ikke, - hovedpersonen med det Hamsuninspirerte navnet Nagel var svært fintfølende, og de karakteristikker som ble gitt av taterne skilte ham nok ikke fra andre i samtiden. Tvert i mot imponerte han med å kunne en del ord på romani. Historien utspilte seg for øvrig på herregården Bjørneby i en fjern bygd hvor skogene suste bakom, - boken kom ut året etter Trygve Gulbranssens "Og bakom synger skogene" som foregikk på gården Bjørndal;)

Takk for tipset:)

Det er da utrolig mange andre "feel"-inger det også kan være, som jeg nå ikke klarer å plassere et engelsk ord på, - "feel-understanding" f.eks. Det er jo også svært mange gode bøker som ikke hovedsakelig basserer seg på "feel"-inger;)

Jeg fikk fire bøker, men bare én direkte skjønnlitterær. Det var til gjengjeld en for meg helt ukjent bok, men med et ganske fascinerende utgangspunkt: "Natten til Fandens geburtsdag" av Max Mauser, utgitt første gang i 1934. Nils Nordberg omtaler den som en av de beste norske kriminalromanene som er skrevet, og Hamsun har sagt at denne forfatterens "Detektivhistorier" er de beste han har lest. Max Mauser er et pseudonym for Jonas Lie, forhatt politiminister i Quislings regjering og barnebarn av forfatteren Jonas Lie. Bøkene har derfor naturlig nok vært gjemt og glemt, men er nå funnet frem igjen. Boken fikk strålende kritikker da den ble gitt ut i 1934, det blir referert både til Hamsun og Munch, så dette blir spennende. Jeg har såvidt begynt og den har en fascinerende gammelmodig tone, - så spørs det bare om jeg klarer å nyte den, nå når jeg vet mer om forfatteren enn anmelderne gjorde;)

På en måte vil jeg si at alle bøker som ikke handler direkte i nåtid, eller har et utgangspunkt i nåtid, er historiske. Historikere jobber f.eks. både med mellomkrigstiden, krigen og til og med etterkrigstiden;)En bok som er skrevet i nåtid for hundre år siden vil jeg ikke kalle historisk, selv om den kan fortone seg slik for oss.

Aha! Takk skal du ha! Det var interessant å vite! :-)

Jeg er ualminnelig treg av meg, for jeg skjønner ennå ikke hva det betyr når man bruker det eller hvorfor man gjør det! ???

Ja, det stemmer, men det er vel ikke akkurat det det betyr her;) Hadde vært kjekt å vite ... Er det liksom en form for kolon, slik Dagbladet for en del år siden begynte å skrive kolon før en overskrift, - uten at det sto noe foran, som det vanligvis gjør når man setter et kolon. Er det der vi er, at det nærmest betyr "her starter det"?

Jeg kommer nok ikke til å ha tid til å lese så mye denne helgen, men kan du fortelle en gammel dame hvorfor du og andre til tider innleder en setning med #, slik du gjør her? Jeg har inntrykk at den særlig stammer fra Twitter, - eller?

Jeg kan bare slutte meg til alle lovordene, - en utrolig fin bok om et viktig tema, lettskrevet og fengslende. Det var fascinerende å følge hvordan hovedpersonene utviklet seg gjennom boken, og i tillegg til beskrivelsene av de fargete kvinnenes liv, gjorde også skildringene av de hvite kvinnenes trange og konforme liv inntrykk, - huttetu!

Gleder meg! :-)

Helt uten norskbøker og med bare magefølelse mener jeg det ville vært nok å flytte navnet til der det står "han" i andre setning, etter "da", - om du skjønner? Eller?

Jeg klarer ikke å sette opp en klart prioritert liste, men jeg er sikker på at den boken jeg leser for øyeblikket, Barnepiken av Kathryn Stockett, må med. Øverst troner nok likevel møtet med Irène Némirovskys forfatterskap, og særlig da Storm i juni. Jeg har alltid hatt stor sans for Kerstin Ekman, og hadde nok lyst til å ta med alle de tre bøkene jeg har lest av henne, men lar henne være representert med Hunden. Tove Jansons Sommerboken må også med, likeledes Cora Sandels Dyr jeg har kjent. Murakamis Norwegian Wood har en sikker plass, og jeg vil også ta med to bøker som har vist meg sinn som fungerer litt annerledes enn vanlig: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time av Mark Haddon og En dåre fri av Beate Grimsrud. Ekteparet Paul Auster/Siri Hustvedt er begge med, med henholdsvis Usynlig og Sommeren uten menn som jeg snart har fullført som lydbok, på vei til og fra jobb;)
Og ennå er det noen jeg gråter litt over at jeg ikke fikk tatt med blant de ti!

Oi, den havnet på min ønskeliste også! :)

Du har nok det .... ;)

Herbjørg Wassmos trilogi om Tora, - første bind er "Huset med den blinde glassveranda".

Hvordan kunne jeg gått glipp av denne boka helt til nå?! Og enda viktigere; hvordan kunne jeg unngått å vite om denne kvinnen før nå? Dette må være en av Norgeshistoriends sterkeste kvinne, og jeg lurte lenge på hvor jeg var den historietimen på skolen da vi hadde om henne. Men nå vet jeg endelig, og all min lærdom tar jeg med meg videre, navnet Ellisif Wessel skal jeg huske.

Boken er skrevet på en fantastisk måte, det er spennende, trist og provoserende å lese den. Enger har tydeligvis gått dypt inn i Wessels liv og "karriere" som doktorfrue, provokatør, og samfunnsengasjert. Hun var en moderne kvinne på sin tid, mer moderne enn hva som var godtatt av samfunnet da, men jeg tror hun ville vært like utskjelt og misforstått nå som da. Hun hadde mange meninger og hun sto for dem, det står det respekt av uansett om kalenderen viser 1906 eller 2011.

Ja, det kan jeg ikke skrive her, for det er julepresanger;) Men den siste jeg har handlet til meg selv er "Alle dør alene" av Hans Fallada. Etter å ha lest mye positivt om den her, valgte jeg å ikke avbestille den i Bokklubben. Så får vi se når jeg får lest den ...

Jeg er enig i at tittelen er forførerisk fin! Men derfor var boken desto mer skuffende;) Jeg tror rett og slett jeg ikke kan noe med den distanserte ironiske stilen han har!