Bokelskere.no

Ser at Herbjørg Wassmo så vidt er nevnt lenger ned. Jeg kan anbefale triologien om Tora (Huset med den blinde glassveranda, Det stumme rommet og Hudløs himmel). De tre romanene forteller historien om ungpiken Tora, som vokser opp i et lite øysamfunn nordpå. Det er en gripende beretning om den ensomme «tyskerungen». Bøkene er fortalt i et poetisk språk med humor og bevegende alvor, og gir et nyansert og vakkert bilde av Tora. Herbjørg Wassmo fikk Nordisk Råds litteraturpris for siste bind i trilogien, Hudløs himmel, i 1987.

Wassmo har også skrevet boken Hundre år. Dette er historien om tre generasjoner kvinner, om hverdag, slit og drømmer i et stort nordnorsk landskap. Jeg leste denne boka for noen år tilbake. Kan ikke si at det var en favoritt mens jeg leste den, den var nok bare sånn midt på treet. Men i ettertid tok jeg meg i å tenke på disse menneskene, og skulle så gjerne ønske at jeg kunne lese mer om livene deres.

Jeg liker å sette inn sitater fra bøker jeg leser, både skjønnlitterære bøker og sakprosa. Jeg leser også en del av de sitatene andre setter inn og enkelte ganger vanker det en stjerne både fra meg og til meg. Men hvordan velger vi sitat.
1. Dette var noen ord etter mitt hjerte, noe som forteller om det jeg mener og står for.
2. Understreker noe av budskapet i boka.
3. Et morsomt sitat som jeg kan le av.
4. Til skrekk og advarsel.
5. Dette tar jeg avstand fra.
Jeg bruker vel kanskje alle fem punktene når jeg velger et sitat og kanskje kan det være vanskelig å forstå hvilket punkt jeg bruker. Hva er din begrunnelse for å velge et sitat?
Stjerner vanker det ofte og kanskje er det de samme grunnene som jeg har skrevet over.
Det vanker også enkelte ganger svar på sitatet, fordi en liker sitatet eller misliker det. En videre diskusjon om sitatet kan ofte bli vanskelig. Boka kan diskuteres nesten i det uendelige, men vanskeligere med sitatet.

Stephen King er og blir min favorittforfatter. Men jeg har ikke lest noen bøker under hans andre navn; Bachman. Så denne skal jeg prøve å få tak i og få med meg. Takk for tips:) Min favorittbok av ham er Pet Sematary:)

Det er jeg jammen meg enig i:) Ja takk til å bo i en hytte langt til skogs med naboer ca en mil unna. Hadde ikke sagt nei til det. Du ville nok ikke likt å ha meg som nabo for jeg hører ofte på metal og heavy rock på høyt volum, men jeg bruker headphones da;) Selv om jeg bor alene;) Godt at det ordner seg slik at dere fikk lov til å flytte i andre etasje:)

Den vesle vampyren bøkene og Grøsserne var nok også mine første kjærlighet og som virkelig økte leselysten min. Så der har vi nok til felles:) De bøkene har jeg i hylla mi. Jeg har mange andre bøker i esker hos mine foreldre som jeg har sagt at de kan kaste alt etter meg bortsett fra bøkene, hehe:)

Fascinerende fotografier, men slapp historie ...

Under hele oppveksten har Jacob hørt på bestefarens fantastiske og veldig utrolige historier. Han fortalte ofte historier fra et barnehjem han bodde i, og der som barn selv bodde han sammen med andre barn som hadde rare og underlige evner. Jacobs bestefar har gamle fotografier av disse barna og Jacob tror på det bestefaren forteller. Men jo eldre Jacob blir, jo mindre tror han mindre på bestefarens rare historier. Etter en tragisk familiehendelse får tenåringen Jacob større forståelse for bestefaren. Jacob og faren hans drar til en øy utenfor Wales. Øya er isolert og har en mystisk atmosfære og det er også øya hvor barnehjemmet hvor bestefaren hans var før i tiden skal ha funnet sted. På denne øya føles det for Jacob å være på et eventyr der han vil vil få mulighet til å jobbe med tapet over bestefaren, og muligens finne ut hva øya skjuler. For han er sikker på at dette er ingen vanlig øy ...

Mye omtalt
Miss Peregrine og øyas hemmelighet er en mye omtalt bok. Den har fått mange blandete tilbakemeldinger, men har stort sett fått skryt. Miss Peregrine og øyas hemmelighet er første bok i en serie. Det har kommet ut to andre bøker allerede og tror også at fjerde bok er planlagt. Uansett, jeg har bare lest den første og det blir for meg den siste. Så jeg har ikke tenkt å lese resten av serien.

Grunnene til det er mange. Dette er en bok jeg så gjerne ville like for det virket som min sjanger. Omslaget og baksiden viser "småskumle" bilder, og boka virker som å passe horrorsjangeren, men det gjør den ikke. Innholdet viser tydeligere mysteri og fantasy fremfor horror. Det er ikke hovedgrunnen til at denne skuffer meg, men hverken bildene eller innholdet veier opp for hverandre. Bildene i seg selv er forunderlige og fascinerende, men i sammenheng med innholdet blir de bare bleike.

Noen gode utgangspunkt
Det som er styrken i boka er forholdet til Jacob og bestefaren som har et nært forhold. De har disse historiene til bestefaren hans til felles. Man blir også vitne til Jacobs forandring både som tenåring og hvordan han reagerer etter bestefarens død. For hvordan kommer man over en person som har betydd så mye? Og hvor mye vet man egentlig om sine nærmeste? Boka handler nettopp om å gå sine egne veier og stå for det man tror på, rett og slett.

Ransom Riggs har levert et spennende og annerledes konsept, men dessverre klarer han ikke å gjennomføre det hele veien. Jeg syntes det var mer spennende å se på fotografiene fremfor å lese historien, og jeg syntes ikke at evnene som barna visstnok hadde hverken var imponerende eller spesielt urovekkende. Hele historien var ikke så spennende og unik som jeg så for meg at den skulle være og det ble en nedtur. Jeg vet man ikke skal ha høye forventninger og det har jeg sluttet med for lenge siden for da blir man ikke så lett og fort skuffet.

Miss Peregrine og øyas hemmelighet hadde et uvanlig konsept som kunne ha blitt til noe større. Jeg kan godt forstå hvorfor så mange liker denne boka, men for meg ble den dessverre noe barnslig og lite engasjerende. Jeg forventet meg et fyrverkeri av spenning og en uforglemmelig bok. For min del ble det bare grei lesing og jeg likte å de gamle fotografiene bedre enn selve historien. Det ble bare ikke den spesielle leseopplevelsen man tror man vil få fra en slik bok.

Skjønner problemet så da er det vel godt å komme seg til etasjen over. Jeg bor heldigvis i en en etasjesbygg og har heldigvis ingen boende over meg, og slipper tramping og annet bråk. Og jeg bor heldigvis i et veldig rolig strøk på bygda. Det er nesten ikke en gang en bil å se en gang, kanskje fem-seks biler å se i løpet av en dag og bussene som går hver time. Så man blir ikke forstyrret av trafikk heller:)

Jeg også var stor fan av R.L. Stine. Han leste jeg mye av både Grøsserne og Fear Street bøkene, og så hver eneste epiosde av Grøsserne:) Har ikke sett filmen ennå, men det skal jeg:) Jeg leste mye R.L. Stine før jeg gikk over til noe mørkere som Stephen King:)

Jeg også var med i Grøsserklubben og det var høydepunktet i måneden:) Bøker og kule stæsj i samme pakke. Det var stas. Jeg har alle grøsserne bøkene i hylla og jeg har noe av stæsjet jeg fikk av grøsserklubben fremdeles:) Har hele tiden vært en leser fra jeg var liten, men tror det var Grøsserne og Den vesle vampyren bøkene som økte leselysten:)

Er spent på Metro 2033 jeg også. Har lest en del dystopiske thrillere som har skuffet, men håper ikke denne gjør det:) Lykke til med flyttingen og husk å ta det med ro underveis:)

Jeg flyttet i 2012 og aldri mer skal jeg flytte, i hvert fall ikke tanke med alle bøkene jeg er nødt til å drasse på. Så her har jeg tenkt å bli boende lenge. Så det er bra jeg er en bygdeperson og ikke et bymenneske. Tror ikke jeg ville ha trivdes i en by.

Jeg leser for tiden Red Rain av R.L. Stine (R.L. Stine er mest kjent for å ha skrevet Grøsserne/Goosebumps) bokserien som det har vært både tv serie og film av. Red Rain er denne gang en bok for voksne selv om R.L. Stine oftest skriver for ungdom. Og jeg leser In the dark av Richard Laymon. Tror jeg blir ferdig med begge i helga og da skal jeg begynne på Metro 2033 av Dmitri Glukhovsky. Flere bøker rekker jeg vel ikke å begynne på i helga selv om jeg har all verdens tid. Men det er jo monotont å lese absolutt hele tiden så jeg spiller litt dataspill og fargerlegger litt ved siden av.

Lykke til med flyttingen og håper du også får tid til litt lesing:)

Leste Kims lek i fjor og det er en god bok. Og gratulerer med dagen.

Kristne romaner fra 1950 tallet er vel ikke det som frister mest i dag. Jeg har vel et inntrykk av at vi mener at disse bøkene er moralistiske, tendensiøse, litt kjedelige og at utfallet bestandig er forutbestemt, språket kan også være litt enkelt.
Jeg har arvet noen slike bøker fra en gammel tante og overtatt noen fra mine foreldre. De fleste er stuet bort i hjørnet av bokhylla eller i en eske på loftet. Men innimellom finner jeg fram en av disse bøkene, er litt nysgjerrig og lurer på om min forutinntatt stemmer.
Siste boka i denne kategorien er Jørgen Vikør og romanen Eit møte med Spegelberaren. Jeg ser at jeg er eneste her på forumet som har registrert denne boka. Er det flere her som har denne boka eller som har lest den?
Boka inneholder alle de elementene jeg har nevnt over i større eller mindre grad. Hovedpersonen i boka vokser opp rundt århundreskifte 1900 og vokser opp i fattige kår. Det virker som om han får en bitterhet, en veldig tro på at han skal komme seg fram her i verden, gjerne tråkke over lik, og det klarer han. Det dukker stadig opp nye personer som mer eller mindre skyver hovedpersonen til side, for så helt å forsvinne igjen. Jeg hadde trodd at noen av disse personene skulle dukke opp igjen, noe de ikke gjorde og dette frustrerte meg litt.
Moral var det nok av. Her gikk det mye på grådighet, du skal ikke ha andre guder enn meg, alkoholmisbruk, svik, fattigdom og rikdom og manglende empati og ydmykhet. I starten av boka går hovedpersonen som gammel mann og ser en bonde som skamslår hesten sin, en gammel pukkelrygget skomaker kommer fram og ber om å bli pisket istedenfor hesten. Dette er noe som boka vender tilbake til på de siste sidene.
Boka er skrevet på nynorsk og er forholdsvis enkel. Her står det meste på linjene og det er lite igjen til leseren å vurdere og gruble over. Men noen ganger kan det være godt med en slik bok også. Det dukket opp en del interessante ord og uttrykk. Jeg føler meg rimelig oppegående på ord og uttrykks betydning, men her var det en del ukjente. Det meste ble forstått ut fra sammenhengen. Her følger noen eksempler: samstavast, timja skytja, fal, bordseta, hækne, meinråder osv
Boka er nok ikke den jeg vil vende tilbake til selv om den hadde noen meget gode bilder. Men jeg tror ikke vi helt skal glemme denne sjangeren helt selv om vi har helt andre kriterier på en god bok i dag. Gå hen og les boka, les flere bøker i denne sjangeren, ikke for å bli omvendt, men ut fra et litterært ståsted og den tidsepoke de er i.

Etter en grufull opplevelse overlever Lily Blake, men til sin store forskrekkelse oppdager hun at barna hennes er kidnappet, og hun får en stygg følelse av hvem som kan ha kidnappet dem ...

Etter en brutal kidnappingssak blir Lily satt på umenneskelig prøve. Selv om hun har sin mistanke over hvem som kan ha kidnappet barna, så er det en gåte å finne ut hvor de befinner seg og vite om de er i det hele tatt i live eller ikke. Som mor føler hun seg maktesløs og hun gjør hva hun kan i sin makt å finne dem igjen. Da det tar noe lenger tid enn antatt å finne hint eller spor hvor de kan være, synes Lily at hun ikke får god nok hjelp av politiet og tyr til andre midler. Er man desperat nok, gjør man alt man kan for å finne sine nærmeste om det har skjedd dem noe. Det er i menneskets natur.

Av og til må man ta saken i "egne" hender
Lily går så langt som å kontakte George Iron Walker som bor ganske øde og han har indiansk bakgrunn. Med hans røtter tror han at det finnes mer mellom himmel og jord. Til tross for at hun selv er en skeptisk person er hun villig til å gjøre hva som helst for å finne barna uansett hvor de er. Akkurat nå befinner hun seg i en såpass håpløs situasjon at hun må sette sin tvilende tro til side. Selv om hun ikke tror på det samme som George Iron Walker, så er hun villig til å gjøre hva som helst for å barna hennes tilbake. Hun får vite at George Iron Walker ve hvordant å påkalle Wendigo. Wendigo er en kjent amerikansk vandrehistorie; Wendigo er et halvt monster med menneskelige egenskaper. Wendigo er også kannibalsk. George Iron Walker påkaller dette vesenet, Wendigo, i håp om at det skal hjelpe dem å finne Lilys barn, men det har sin pris og det er en høyere pris Lily har forestilt seg ...

Dette er en meget spesiell horrorbok og den kan høres noe voldelig ut, men den er ikke så voldelig til tross for at den også har sine scener. Det er ikke det voldelige som overdøver og dominerer boka, bare for å understreke det, men det er atmosfæren og mystikken som innholdet virkelig skal ha æren for. Dette er en original bok som blander både horror og en kjent vandrehistorie sammen. Denne leseren er interessert i både horror og vandrehistorier, men man trenger ikke å være det i utgangspunktet for å sette pris på spenningen i Edgewise.

Fascinerende personligheter
Til tross for at vi ikke får vite så mye bakgrunn av karakterene så gjør det ikke noe, fordi det er mer enn nok til å lage et inntrykk av dem likevel og man rekker å bli kjent med dem i denne korte boka. Av og til er lite akkurat nok. Karakterene i Edgwise består av nokså svært forskjellige personligheter som gjør det hele fargerikt. Karakterene er like spennende som mystikken i handlingen.

Edgewise kan virke som en grotesk og voldelig bok, men den legger mer vekt på mystikk, overtro, og frykt. Frykten for det ukjente og hvor langt et menneske er villig til å beskytte sine nærmeste. Uansett hvor mørkt ting kan se ut, gjør man hva man kan for å overleve situasjonen. Edgewise er en bok som er full av spenning og den har en fin blanding av horror med mystikk. Edgewise fortjener mer berømmelse og jeg kommer definitivt til å lese flere bøker av Graham Masterton, og jeg har ikke lest noe av ham tidligere. Noe som er rart siden horror og psykologiske thrillere er sjangre jeg leser mest av.

Jeg vet at det ikke er meg du spurte, men jeg avbryter aldri en bok samme hvor mye jeg misliker den. Jeg har lest bøker på 600 sider og over 800 sider som jeg ikke har likt, men likevel fullført. Jeg har ikke samvittighet til å avbryte en bok og dessuten driver jeg en bokblogg og det gir meg mer driv til å fullføre bøkene. Jeg har bare ikke samvittighet til å avbryte en bok samme hvor mye jeg misliker den:) Jeg starter å lese en bok og fullfører den:)

Den er også veldig opplagt og masete;)

Washington- dekretet av Jussi Adler-Olsen
Veldig god! Og såpass "murstein" at den varte ett par tre dager.

Der er vi ikke helt enig. Savner deg synes jeg er en av hans svakeste til tross for at Coben er en sterk psykologisk thriller forfatter. The woods (I den skogen), og Hold tight (Hold tett), er hans sterkeste bøker. Meget spennende:)

For ei spennende bok! Leste denne ut på en dag, for jeg klarte ikke legge den fra meg!