Bokelskere.no

Endelig var lesehelgtråden tilbake! Denne helgen leste jeg Løgnens spor av Lisa Jackson. Ble ikke helt ferdig med den, men regner med at den er utlest i løpet av et par dager. En helt grei spenningsbok i mine øyne. Ingen pageturner, men helt grei underholdning.

Har den liggende her og skal til å lese den. Gleder meg veldig. Har lest det meste av Varg Veum tidligere, men det begynner å bli en stund siden nå. Jeg var en av dem som ikke gadd se filemene. Det ble SÅ feil med en østlending i den rollen.

Still going strong.

Jeg liker denne serien veldig godt, ikke bare fordi den er skrevet av min forfatterhelt, Stephen King. Det er jo noen bøker jeg ikke har likt av ham også, så jeg liker ikke alt han skriver, men det meste. Dette er den stødigste serien jeg har lest på mange år. Som regel bruker oppfølgere nummer to og tre å trekke ned en serie. Det er sjeldent at oppfølgere i det hele tatt holder seg så sterke, men det gjør de altså i The Dark Tower serien og godt er det.

Best på originalspråket
Likevel var det ikke meningen å bruke så lang tid på bok fire, Wizard and Glass. Det var 845 sider som jeg brukte nesten to måneder på å lese ut. Grunnen er at jeg leser litt tregere på engelsk. Jeg får ikke den samme flyten, men foretrekker å lese horror, og spesielt foretrekker jeg å lese King på engelsk fordi ingen klarer å kopierer hans særegne fortellermåte. Å lese oversettelser av ham blir nesten som å lese en bok skrevet av en helt annen forfatter. Fortellerstemmen blir ikke den samme for han har en helt særegen måte å formidle en historie på, og er samtidig veldig detaljrik. Når det blir oversatt føles det både fremmed og svært forenklet. Det blir bare ikke helt det samme. Han blekner i oversettelser, synes jeg.

Et fint avbrekk i serien
Men over til selve boka, Wizard and Glass. I Wizard and Glass følger man videre med Roland the Last Gunslinger og hans følgesvenner på denne uendelige og underlige reisen. Han er fremdeles på søken etter det mørke tårn. I denne boka, som også er den tykkeste boka i serien så langt, blir man noe bedre kjent med Roland. Han er en meget fåmælt person og veldig mystisk. Jeg liker at han er mystisk og at han holder seg i bakgrunnen, til tross for at han er hovedperson. Jeg liker at han ikke er en typisk "se på meg" hovedperson. Han er en rolig og fast karakter. Det er det jeg liker med ham. Denne gang åpner han seg litt mer enn det han har gjort tidligere om seg selv. Han forteller de andre noe om sin fortid, og han forteller da om en forelskelse og forbudt kjærlighet. Selv er jeg ikke så veldig glad i kjærlighetshistorier eller å lese romantikk generelt, men leser det av og til hvis jeg vil ha noe lett å lese. I og med at det ikke er mitt favorittema, så var det nesten litt befriende å få en slik historie i The Dark Tower serien likevel fordi man får et lite pusterom fra alt det surrealistiske som skjedde i bok to og tre. Jeg føler at Wizard and Glass er den første normale boka i serien siden første bok, The Gunslinger. Jeg likte at bok to; The Drawing of the Three og bok tre; The Waste Lands var surrealistiske og fullpakket av action, men det var også fint med et lite pusterom i Wizard and Glass. I bok fire får man også vite litt mer om hvorfor Roland er på søken ettter det mørke tårn. King skriver ofte om frykt og spenning som ikke er til å holde ut i hovedpersonenes liv, og han har også så vidt skrevet om kjærlighetsbånd via traumer, så det var morsomt at han skrev om en annen type kjærlighet denne gang enn det man er vant til i hans bøker.

Det eneste jeg vil trekke ned angående Wizard and Glass er at King kunne godt ha kuttet omtrent 300 sider for ikke alt var nødvendig å ha med, og som var bare med på å hale ut boka og ikke noe mer enn det. Det skaper noe dødpunkt. Han kunne godt ha kuttet ut 300 sider slik at noen episoder i handlingen ble mer effektivt istedet for å drøye ut noen hundre sider på "ingenting". Det er ikke alt i boka som er like viktig å ha med.

Denne anmeldelsen kan kanskje virke noe gåtefull, men det er også meningen. Dette er en bokserie man ikke bør lese om, men heller leses! For å lese om denne bokserien istedet for å lese den er absolutt ikke det samme og man går da virkelig glipp av noe. Så, hva venter du på?

Fra min blogg: I Bokhylla

Fint at du likte den så godt: Jeg liker den også svært godt og jeg leser De dødes tjern av samme forfatter hver påske, og har gjort det helt siden jeg gikk på ungdomsskolen:)

En bok med åtte spøkelseshistorier, men ikke en eneste av dem skremmer eller engasjerer.

Hva som er så fascinerende med horror har jeg ikke svaret på, men noe er det. Selv om det er min favorittsjanger både innen litteratur og film, så betyr det ikke at jeg liker alt fra den sjangeren. Jeg liker historier fra hjemsøkte hus og steder, og jeg er også svak for spøkelseshistorier/skrekkhistorier og vandrehistorier.

Omslaget er bedre enn selve innholdet
Med dette omslaget håpet jeg at boka ville inneholde historier som ville skremme meg og få meg til å gå til sengs med lysene på, men jeg er hverken mørkredd eller husredd, så det skal dessverre mye til for å skremme meg. Å bli skremt av og til er skikkelig gøy, en barnslig fryd når man føler at man kanskje må se en gang over skuldra. Men nå er det flere år siden jeg har blitt skremt av noe som helst, og det er et savn. Så jeg ble dessverre ikke skremt av denne boka heller. Jeg snarere kjedet jeg meg nesten i hjel av å lese den. Kanskje stygt å si. Det er uansett den nærmeste beskrivelsen jeg kan komme med. Boka var dørgende kjedelig, rett og slett.

Interessant konsept, men kjipt utført
Forfatteren av denne boka, Lecy McKenzie Pritchett er datter av en sigøyner. Hennes mor har reist mye og fått høre mye rart i sene kvelder rundt leirbålet. Noen av disse historiene har hun med årene delt med datteren, Lecy og som Lecy vil dele med oss lesere. Ingen dum idé i grunn, men dessverre er ikke alle gode historiefortellere. Måten forfatteren velger å skrive historiene på blir veldig flatt og tamt, og det føles mer oppramsende enn fortellende. Det blir ingen stemning ut av det. Nesten hver historie avsluttes også med en slags moralpreik, og det ødelegger i hvert fall skremselsfaktoren og alt som heter atmosfære. Skjønner at forfatteren vil bidra med noe godt ut av disse historiene, men føler ikke at det har noe for seg og det blir noe malplasert i en slik setting. Det får et anstrengt drag over seg og da blir ikke historiene like underholdende eller skremmende som man kanskje så for seg på forhånd. Det var noe skuffende.

Ghost Stories My MotherTold Me hadde et godt utgangspunkt og klarte ikke helt å innfri forventningene. Historiene var hverken skremmende eller påvirket på noen måte, og en ting til som også ødela en god del var alle korrekturfeilene. Jeg har skrevet mye feil oppgjennom årene jeg også, noen feil her og der som det kan skje med oss fleste, men her er det snakk om flust av feil. Jeg liker ikke å være streng på skrivefeil og prøver å overse det, men her var det for mange og jeg reagerer også med tanke på at dette er en nyversjon og det er fremdeles mange skrivefeil. Da er det vanskelig å ta en bok så høytidelig. Som sagt, det er ikke bare det som trekker ned for min del. Hovedgreia er at ikke alle er gode historiefortellere. Det har mye å si. En ting til jeg vil nevne til slutt er at man trenger ikke å skrive The End på slutten av hver novelle. Det er lett å skjønne når en novelle tar slutt så trenger ikke å gi oss det med teskje.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hva gjør man ikke for å redde sitt eget skinn?

Jeg har lest to bøker av Frobenius tidligere:
Jeg skal vise dere frykten leste jeg i 2009, og Mørke grener leste jeg i 2014. Jeg liker at han skriver mørk litteratur, på kanten til grøss, men denne novellesamlingen er ikke akkuat grøss. Det er mer snakk om mørk litteratur med psykologiske elementer. Av bøkene jeg har lest så langt av ham må jeg si at jeg liker Jeg skal vise dere frykten best fordi den var spennende og hadde ordentlig god driv, og håper han kommer tilbake på det nivået igjen fordi Alle mine demoner ble litt lunken i forhold til den.

Novellene er ikke mørke nok
Alle mine demoner har fått mye skryt, og det skjønner jeg godt. Det er gode noveller, men de var ikke så gufne og creepy som jeg hadde håpet de ville være. De har ikke nok undertoner og det er heller ikke nervepirrende lesing. Jeg er ikke glad i noveller generelt, men leser det av forfattere jeg liker og når det er fra horrorsjangeren. Da har jeg virkelig ikke noe i mot det. Som regel foretrekker jeg "hele" bøker. I og med at dette var en novellesamling, trakk det ikke ned av den grunn, men jeg forventet mer trøkk, litt i samme stil som i Jeg skal vise dere frykten, for den boka hadde atmosfære, en god historie og man leste i lange økter fordi det var en type bok der man måtte finne ut hva som ville skje. Jeg følte ikke den samme gnisten med Alle mine demoner. Jeg påstår ikke at boka er dårlig, tvert i mot. Den inneholder noen gode og tankefulle historier.

Harde bud
Det jeg la merke til er at novellene har noen faktorer til felles og det er blant annet å ta vare på fasaden og bevare sitt eget skinn til enhver pris. Man skal være bra i alt og ha rett i alt, og helst være best. Noen gjør hva som helst for å oppnå det, koste hva det koste vil.

Novellesamlingen Alle mine demoner har et godt utgangspunkt og leker med det mørke i menneskets natur. Selv om denne boka ikke nådde helt opp for min del, vil jeg gjerne lese mer av Frobenius og jeg håper han en dag kommer med en skikkelig horrorbok. Det hadde vært noe.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg er veldig enig, skulle akkkurat til å poste omtrent samme kommentar selv.
Fatter ikke hva folk liker med boka. Jeg syntes bare den var langdryg og uendelig kjedelig.

Jeg fikk Monster i julegave, og har lest den med stor iver. Boken var både spennende og lettlest, og til tider veldig vanskelig å legge fra seg. Boken ga meg lyst til å lese flere bøker av samme forfatter, så nå skal jeg begynne på bok nr 1 og lese hele serien i kronologisk rekkefølge.

Jeg har ikke fulgt så godt med og ligger litt etter med lesingen. Det kan lett hende at jeg drar fram ting som allerede er belyst, men jeg våger meg likevel. Det er mange detaljer en kan dukke ned i som gir en vesentlig detalj og som kanskje er helt vekk for andre. I Hjemkomst på ny ( s 81 i min utgave), forteller Axel om skatten. Han er egentlig ikke så opptatt av verdiene, men tanken om at den er der og kan komme til nytte når tiden er moden."Den første Gang jeg rører ved Skatten vil jeg kun have en av Halsringene og saa en Fingerring til meg selv med en Sten i...
Resten lader jeg ganske rolig ligge og yngle."
Dette minner meg litt om eventyret Fyrtøyet av H C Andersen, der en heks forteller en soldat om en stor skatt som ligger inne i et hult tre. Soldaten kan ta hva han vil, heksa vil bare ha et fyrtøy som ligger der nede. Får håpe at Axel ikke lider samme skjebne som denne heksa.

Jeg har på nytt sjekket ordene. Den opprinnelige bruk og betydningen av ordene er som jeg skrev. En rakker er bøddelens hjelper, han som gjør skittjobben. Også nattmenneske. Vi sier fy til rakkern og her er det i betydning av djevelen/ faen. Ordene forandrer betydning og bruk i årenes løp og valørene i ordene kan også forandres. Vi bruker ordet rakker i dag som en litt umulig/ slem/ god unge - og vi legger vel alle litt forskjellig i det.
Når det gjelder skaberakk så var det opprinnelig et vakkert utformet hestedekke. Etter hvert har det også fått betydningen av utspjåket og litt over til stygg. Du møter et stygt utkledd menneske i mørket og sier: ditt skaberakk. Båten/ huset/ bilen ser ut som et skaberakk - og jeg vil være i tvil om jeg ville sette mine bein i det.
Ordet harnisk betyr opprinnelig rustning, slik som ridderne brukte. Det å være i harnisk vil si kampklar og derav kommer dagens betydning av harnisk som betyr rasende ol.
På side 90 i Kongens fall, min bok Gyldendals Tranebøker fra 1971, kommer betydningen av ordet tydelig fram: "Mikkel Thøgersen stod som Æresvakt ved Døren i den store Sal, iført fuldt Harnisk, en flunkeny Udrustning."

Denne helgen har jeg lest Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley. Begynte egentlig på denne boka for lenge siden, men jeg kom aldri ordentlig i gang med boka og historien. Nå derimot har jeg kost med med over 1/4 av boka i løpet av helgen og gleder meg til å lese fortsettelsen.

Leste hele boka på kun 8 dager. Jeg klarte ikke legge den fra meg. Jeg har sett filmen utallige ganger og elsker den. Har alltid hatt lysst å lese boka, men har alltid funnet frem ei annen bok i stede. Endelig fikk jeg tid til å stupe inn i verden med den ville, egenrådige Scarlett O'Hara og den sterke, sjarmerende Rhett Butler.
Anbefales på det sterkeste!

Har du Løgnens spor? Jeg har den i bokhylla mi, men har ikke lest den ennå. Dersom du ikke har lest den kan jeg sende den til deg så snart jeg har lest den selv.

Artig undersøkelse, selv kom jeg til side 28 før det kun var bøker jeg ikke hadde lest.
Her er min oversikt over de jeg har lest:
2, 3, 6
11, 12, 13, 17, 18
23, 24, 26, 30
32, 33, 35, 36, 40
41, 42, 43, 44, 46, 47
53, 55
67, 69
80
85, 89
91, 98, 99
104, 105, 108, 109
113, 117, 120
121, 125, 129
133, 137, 140
146
157, 158
161, 163, 168
177, 179
182, 189
193, 194, 195
209
211, 212, 216
221, 223, 227, 229
233, 236, 238, 239, 240
241, 242
253
261, 263

Jeg har sett litt på ordene du etterlyser:
Skaberakk har to betydninger som er veldig forskjellige. 1. Kostbart salklede. 2. Stygg tingest eller levende vesen. En stygg, pjuskete person ( dyr) .
Harnisk er som substantiv en rustning. Eller Opphisset. Komme i harnisk bli opphisset.
Rakker er bøddelens medhjelper. Han skal gjøre istand retterstedet og rydde opp etterpå. Rakkeren ble også brukt til å tømme utedoene i byer i gamledager. En rakker er lavest på rangstigen. Jamf rakkerunger.

Jeg håper at dette er til litt hjelp. Selv er jeg bare kommet til side 40.

Denne helgen var det tid for å rydde ut julen og vaske leiligheten. Det er koselig med jul og julepynt, men det er litt godt å kunne rydde det bort igjen også. Boken denne helgen er Monster av Jørgen Jæger. Dette er min første bok av denne forfatteren, så langt liker jeg både handlingen og fortellerstilen veldig godt, så det kan godt hende det blir flere Jæger-bøker etterhvert.

Du kan sende det på mail til lene.andresen@hotmail.com

Jeg kan gjerne testlese manuset ditt