Bokelskere.no

Lussekattene ble bakt i gårkveld, så i dag har vi kost oss med lussekatter på jobb.
Det er fortsatt noen lussekatter igjen, men de blir nok borte i løpet av kvelden :)

Denne helgen skal jeg lese videre i De beste blandt oss av Helene Uri. Jeg har lest på denne i flere måneder nå, men jeg blir jo aldri ferdig. I begynnelsen var boka utrolig kjedelig, men den har tatt seg litt opp nå. Håper jeg blir ferdig med den i løpet av helgen.

Jeg begynte som lærer i havgapet utenfor Florø i 1972. For min første lønning kjøpte jeg en radio med kassettspiller, for lønn nr to kjøpte jeg Olav Duuns samlede verker. Ragnhildtrilogien hadde jeg lest tidligere, kom ut i Bokklubben i slutten av 60- årene. I mange ensomme kvelder med regn og storm ble Juvikfolket lest, også noen av hans andre romaner. Boksamlingen min innholder også mange bøker om Olav Duun og analyser/ kommentarer over hans forfatterskap.
Nå har Olav Duun vært taus hos meg i flere tiår, men han er overhode ikke glemt. Stadig minnes jeg på hans forfatterskap. Da jeg leste han, var han ubestridt min yndlingsforfatter, og det er han nok i dag også. Jeg har store planer om et nytt dykk inn i hans verden.

Hvis du kjeder deg, så tror jeg ikke den blir så veldig mye bedre, men det er ingen grunn til å gi opp de andre i serien av den grunn. Jeg ville begynt på en av de andre isteden. Det er min helt subjektive oppfatning ;)

...men vi er jo så forskjellige når det gjelder humor også.
Jeg fikk ikke til å le av Hundreåringen som hoppet ut av vinduet og forsvant, tror ikke jeg trakk på smilebåndet engang, syntes den var kjedelig.
Men derimot, En mann ved navn Ove, traff meg midt i lattermuskelen, og jeg lo i 21/2 dag, og ler litt innimellom enda, når jeg plutselig kommer på enkelte ting fra den boka.

Er venner alltid til å stole på?

Camilla Larsen er en helt vanlig tenåringsjente, helt til hun begynner på ungdomskolen og hun er på tur sammen med de andre elevene. Medelevene hennes finner henne i en alvorlig syk tilstand på skogsturen og Camilla blir fraktet til sykehuset. På sykehuset merker Camilla merkelige sider av seg selv som hun må for all det skjule for de andre. For det er noe med varmt vann og varme generelt som gjør til at kroppen hennes forandrer seg radikalt. Hvordan kan hun skjule dette i den normale hverdag når hun skrives ut igjen?

Vera Micaelsen kjenner jeg til som tidligere barne-tv programleder. Vet ikke om hun er det nå lenger (ser ikke på barne-tv), og nå har hun gitt ut ungdomsromanen: Hyperpubertet. Denne kom helt uventet i posten tidligere i høst (jeg liker overraskelser, ikke angående selve livet, men gjerne i bokform). Ingenting er som en uventet bok i postkassa. Ja takk, til bøker i postkassa i stedet for alle disse reklameflyerne som går rett i containeren med en gang.

Med stor usikkerhet og meget skeptisk leste jeg denne boka. For bokomslaget og ikke minst, tittelen fikk meg til å tenke: Er dette en bok for meg? Shit au. Jeg leser jo all mulige bøker fra forskjellige sjangre og for forskjellige målgrupper, så hvorfor ikke? En bok er en bok og jeg leser alt det jeg kommer over. Det er bare sånn jeg er. Det tok litt tid før jeg leste denne på grunn av at jeg måtte lese noen andre bøker først. Prøver å prioritere bøkene så godt jeg kan. Både av de jeg får av forlag/forfattere og de jeg kjøper selv. Vil jo gjerne lese alle bøkene jeg får og har. Vil ikke gå glipp av noe, så bedre sent enn aldri ...

Boka handler om riktige og feil valg. Camilla blir "vennegjengens" plutselige kule jente. Med hennes flaue, offentlige og ikke minst, ufrivillige opptrinn lager "venninnene" hennes korte videoer med Camilla som hovedperson. De legger ut videoene på bloggen deres på nettet. Camilla blir skolens store snakkis og veldig raskt populær på grunn av videoene med hennes flauser som blir lagt ut og spredt på nettet. "Hennes" videoer får mange visninger på veldig kort tid og Camilla føler at det er feil. Venninnene filmer henne i smug i mange pinlige situasjoner uten Camillas samtykke og syns at alt går ut over styr. Hun vet ikke helt hvordan hun skal håndtere alt dette. Og det virker som om alle plutselig vil ha en bit av henne. Faren til en av "venninnene" hennes bestemmer seg for å bli Camillas "manager" og moren hennes blir overlykkelig av å høre hvor berømt datteren hennes er på grunn av disse videoene. Men det er bare et problem. Camilla vil ikke være kjendis, og hun er lei av å føle seg mobbet av sine såkalte venninner og alle andre. Samtidig har hun kroppen sin som oppfører seg rart når hun minst venter det å "kontrollere". Hva i all verden skal hun gjøre for å få et normalt liv igjen?

Vera Micaelsen skriver veldig overdrevent (noe som er poenget med boka) og skaper det ene hysteriet etter det andre for hovedpersonen, Camilla. Selv om boka ikke ble så hysterisk morosm for denne leseren tar Vera Micaelsen opp et viktig tema. Nettopp: nettmobbing. Det er noe som dessverre foregår altfor mye av i dag. Det er jo som kjent mye lettere å mobbe noen, henge ut noen på nettet enn å gjøre det i det virkelige liv. Begge metoder skjer den dag i dag og det er selvfølgelig meget trist og ikke minst dumt. For hva skal offeret gjøre når det blir for mye? Det er et aktuelt tema som Vera Micaelsen gjør smart i å ta opp med denne boka.

Men dessverre har ikke Vera Micaelsen og jeg samme type humor. Joda, enkelte scener og situasjoner er nok komiske, men syns likevel ikke at det er festlig. Ikke festlig nok til å le, i alle fall. For meg ble det for mye styr og masete. Det blir for mye av mye og da kveler det historien, i alle fall for denne leseren. Camilla er en person som er lett å like og jeg ville finne ut hvordan det ville gå med henne, selv om historien er forutsigbar. Jeg ville se om jeg fikk rett. Jeg ville bare hennes beste. Men bortsett fra det så er ikke Hyperpubertet min type bok, men kanskje vil boka treffe for den rette målgruppen og gi dem et par latterhikst. Man vet jo aldri. Vi mennesker er jo så rare på hver vår egen måte:)

Jeg kan godt tenke meg å være med i en lesesirkel. Som en av mange, må jeg ta hensyn til hva flertallet bestemmer. Kanskje blir det flere sirkler.
Jeg har ikke noen spesielle bokønsker her og nå. Jeg er noe opptatt av norsk litteratur fra 1890 til 1940. Mange å ta av i denne perioden og ikke bare Undset og Hamsun. Hva med forfattere som Duun, Falkberget, Bojer, Vesaas ( også noe før 1940), Ragnhild Jølsen og mange flere.

Dr. Zhivago, ja. Jeg har lest boka og sett filmen et par ganger for mange år siden. Det kan være artig å diskutere den med andre.

har lest 18 av bøkene på listen, men har mange av bøkene stående i bokhylla for lesing etter hvert :)

Jeg lo i 2 1/2 dag. Noe så humoristisk og underfundig. Backman traff hvertfall meg midt i lattermusklene.

Dette er en forfatter jeg skal følge med argusøyne. Han skriver godt, så naturlig at en skulle tro det var sant. Ja, det er kanskje det.

Siden vi er inne på det med spiseredskap, selv om ordet kniv sikkert kan forstås på mange måter, fortsetter vi med gaffel. På engelsk heter det fork. En fork på norsk er det en tykk kjepp med forgreininger i den ene enden - høygaffel.
Men det er best å være litt forsiktig og ikke så bråsikker på opprinnelsen. Det er også noe som heter latin, og der er ordet furca som er et gaffelformet torturinstrument. Ordet fork er ikke med i boka Våre arveord, men i Norsk etymologisk ordbok. Er det noen "lærde" her på nettet som kan gi sin forklaring?

Da er to nye eventyr lest og plassert i boksen over lesbare eventyr som vi lar ligge der eller tar fram ved spesielle anledninger. Altså midt på treet eventyr.

Boghveden handler om planter som kan snakke, et piltre, korn, blomster og en gråspurv. Ute på marken kommer det et voldsomt uvær. Alle blomstene og plantene lukker blomstene og bøyer seg ned. De må ikke se på lynet, for da får de se Guds himmel, og det er det ingen som kan. Boghveden blir advart, men trosser advarselen. Og da uværet var over, var Boghveden brent kullsvart og var død.
Eventyrets motiv er stolthet, overmot og straff.

Engelen handler om døden, om en engel som henter et lite barn og tar med seg planter til himmelen. Bl a en vissen markblomst som engelen forteller en historie om . Barnet spør om hvordan engelen vet dette, og han svarer at det var hans blomst.
Et sentimentalt eventyr som også tar til orde for det unormale. En gryende Den stygge andungen ligger kanskje her?

Neste eventyr ut er Nattergalen.

Jeg har bestandig interessert meg for ordenes opprinnelse, betydning og vandring, etymologi. Jeg har også den boka du nevner, Norsk etymologisk ordbok og en til nesten like tykk, Våre arveord ( etymologisk ordbok over det danske og norske språket. Videre har jeg diverse ordbøker, bøker om ordtak osv med forklaringer, og så er det også en mengde opplysninger ute på nettet. Det er et hav å ta av for den som er interessert.
Jeg har ingen utdannelse i språkvitenskap, lingvistikk, så mulige feil kan nok forekomme. Skulle jeg starte på utdannelse i dag, kan det nok hende det hadde blitt noe slikt.

Min hensikt med denne serien er å vise til språkslektskap og hvordan de forskjellige språkene påvirker hverandre og utvikler seg. I dag er det norsk som blir påvirket av engelsk. For tusen år siden var det andre veien. Men norsk kommer igjen fra norrønt som har sitt opphav i den germanske delen av den indoeuropeiske språkfamilie. Dette kan det skrives mye om, men det faller kanskje utenfor dette forumet(?!).

For de som er interessert i gamle språk vil jeg nevne bøkene: Språk og historie av Tore Janson, og spesielt I døde språks selskap av Ola Wikander. God lesing!

Så fint:)

Leste den for noen år siden og likte den godt selv om den var dog forutsigbar. Men er enig med deg at det var personene deres og tankene deres som var meget interessant selv om handlingen i seg selv var forutsigbar. Til tross for det var det andre elementer som gjorde boka meget spennende.

Går det an å skrive en bok uten å møte hverandre?

Etter mye om og men, tar Elias motet til seg og sender en mail til en jente han ikke kjenner. Han har sett henne på 37 - bussen som han tar daglig. Og han føler et slags savn og blir bekymret når han ikke ser henne på bussen mer. De gangene han har sett henne på bussen, hadde hun alltid med seg en blå mappe, og han har lagt merke til og husker på mailadressen hennes på mappen. Og når hun stadig glimrer med sitt fravær på bussen, velger han å sende henne en mail i håp på et svar. Han får mail fra henne og får vite hva hun heter. Hun forteller også om den blå mappen hennes som hun har skrevet en del personlige ting i, har blitt stjålet fra henne. Kommer Elias til å hjelpe henne med å finne den?

Boka Det blir pinlig uansett ble tilfeldig "snekret" sammen av to forfattere i ikke ulik den situasjonen hovedpersonenen Elias og jenta er i. Forfatterne Tyra Teodora Tronstad & Bjørn Sortland laget denne romanen uten å kjenne hverandre, uten å snakke sammen og uten en eneste plan. Til sammen brukte de tretten dager på å fullføre innholdet i boka. En artig tanke.

Historien og konseptet Elias og denne jenta ble utført på er både interessant og kreativt. Vi blir kjent på dem på en helt annen måte enn i andre bøker. Vi blir kjent med dem gjennom både lange og korte mailer. Vi danner oss et inntrykk av dem gjennom det de skriver til hverandre. Og mailene deres er både ærlige, vittige, mystiske og kanskje litt småfilosofiske? Elias skriver på sidemål, og jenta på bokmål. Så for lesere som kanskje sliter litt med angst angående å lese sidemål, vil denne boka kanskje være grei å lese. Kanskje en grei måte å bli "kurert" på? Jeg hadde sidemålangst til jeg kom over boka Skråninga av Carl Frode Tiller for noen år siden. Sverget på at jeg aldri skulle lese sidemål frivillig før jeg leste den boka, men som sagt, man vet jo aldri.

Det blir pinlig uansett er en smal bok på bare 112 sider så dermed blir dette en veldig kort og grei anmeldelse for jeg vil jo ikke røpe for mye. Plottet i boka er forfriskende, men likevel var det noe som jeg savnet, men jeg vet bare ikke hva. Boka ble bare ikke så intens som jeg hadde håpet på, men alt i alt et artig konsept og lettlest.

Man trenger da virkelig ikke å være pensjonist for å ha tid til å legge inn bøker her. Selv er jeg i full jobb og vel så det, men jeg har da hatt tid til å registrere en boksamling på over 2400 bøker.

Denne helgen skal jeg lese videre i Der elvene møtes av Joan Medlicott. Tror det kan bli en seriebok eller to også.

God helg!

Ingen årsak:) Og i år har jeg vært flinkere til å lese dokumentariske bøker. Syns det er litt spennende:)