Bokelskere.no

Ja, samme her...hadde store forventninger for Francis'n er en av mine desiderte favoritter...ble derfor en tanke skuffet til å begynne med i lesingen; men nå prøver jeg å se den på en helt annen måte: at dette er en helt annen sort roman enn den forrige..(vel litt Francisk kjekkaseri finner jeg igjen i Meltzer, far til Lars); man blir jo glad i disse karakterene og det skal bli fint å følge de videre. Har strødd noen ustrukturerte tanker i bloggen min om Verdensmestrene .

Helt enig med deg her, "vakker liten fortelling, ingen stor litteratur", hadde ingen jublende entusiasme etter at jeg hadde lyttet den; men nå er jeg ingen Coelhos fan heller. Jeg har satt stikkord i notatene "Fin poetisk kjærlighets-historie", så jeg regner med det er det lyrisk, estetiske som beveget meg til å gi den en 4-er.

Prosessen er en slitsom bok i den forstand at man frustreres av hovedpersonen K's motgang og manglende kontroll på hendelsene som styrer livet hans.

Boken er vel betydningsfull på grunn av beskrivelsene av begreper som rettferdighet i domstolene, byråkrati, rasjonalitet, søken etter tilhørighet, for å nevne noen. De språklige kvalitetene er etter min mening mindre viktig i denne boken. Ordet Kafka-prosess har ikke blitt en del av vår felles kulturelle bagasje uten grunn. Så: sett deg i sofaen og gi boken en ny sjanse. Kom så tilbake og fortell oss hva du synes!

Kanskje du ikke forstod hva jeg mente, sender deg en PM jeg

Ikke ferdig med den enda...men jeg liker den bedre og bedre, selv om Francis er min favoritt..men dette er annerledes. Ikke så ryddig som i din blogg...men jeg har kladdet noen strøtanker her . (Glad jeg har kalt bok-omtalene mine for "Tanker om bok" jeg)

Jeg hadde forventninger om noe på høyde med Francis Meyer... den er en favoritt, var litt skeptisk i starten, men jeg liker den bedre og bedre, blir nesten glad i alle personene, store som små..så om den er annerledes enn Francis, tror jeg min helhetsvurdering til slutt vil ligge på høyde med den. Har kladdet litt uferdig i bloggen min om den

Så flott å få repetert denne, Rose-Marie. Bra. Du kan gjerne legge en link til denne i Lesesirkelen, på den Innsirkling-1-tråden

Jeg vil slå et slag for ordet jepp. Er ukjent med historikken, men et såpass brukandes ord må man lete lenge etter. Typisk bruksområde er når du møter samme person i gangen på jobben for andre gang på samme dag. Da passer det ikke å si "hei" eller "god morgen" igjen og det tyste alternativet å ikke si noen ting er alltid kjip. For meg har ordet "jepp" reddet situasjonen mange ganger (nb: må alltid gjentas to ganger "Jepp, jepp", ikke bare "jepp".)

Spennende, den må jeg sjekke ut.

Hvilken bok tar du med deg da?

Jeg griper tak i en bok på øverste hylle, en svær bok med franske dikt (heldigvis er alle diktene både på fransk og engelsk). Tror jeg har en spesiell tilknytning til boken fordi jeg dro den med meg gatelangs gjennom Paris en hel dag.

Jeg liker å lese diktene høyt på fransk for meg selv, selv om jeg ikke skjønner bæret, bare fordi jeg liker lyden av meg selv som franskmann. Er det corny? You bet!

Ja, se der...det var fint. Denne er visst min Hemingway-favoritt, og jeg har brukt den mange ganger med elevene mine, (videregående)og med litt hjelp og innføring i den, tror jeg da at de fikk med seg noe. (Kanskje det kommer til dem sånn mange år etterpå...og da har jeg jo oppnådd noe, he,he.)

Du har så rett, så rett...har nok ønsket Brenner tilbake jeg også, og han kommer vel med noe opplegg med tid og stunder; og jeg var nok for snar til å være negativ til "ny-ordningen"...tror det blir bra jeg. Siss Vik viser at hun kan og det er fint at hun følger sin egen stil. (Hun behøver ikke å hoppe etter en Wirkola...)

Mulig du har noe rett i det....ja, den nekrologen er stygg, har brukt en transparent-kopi av den ofte i historieundervisningen.

Godt spørsmål. Har vurdert dette i ett år nå. Neida.

Møtte en gang en fyr på Grünerløkka som kalte hunden sin for Epp. Synes å huske at jeg spurte ham om katta hans het Ikaros. Liker å tenke på at han sikkert ble imponert over å møte noen som tok hans litterære referanser på strak arm.

Litt vemodig denne ja, faktisk vakker...er han ikke litt "etterpåklok" her da... en forsvarstale, tenker kanskje på sitt ettermæle?

Joda, dette kommer seg...veldig bra det i går...spennende streiftog i St.Petersburg også; og samtalen på Bøker&Børst i Stavanger fløt bra.. Opplevde disse interessante forfatterne på Kapittel 10, et spennende bekjentskap. Har bare lest Venushår av de som ble nevnt.

Så enig med dere, leste denne ferdig i dag (non stop, ikke lydbok), og den var intens hele veien, og veldig velskrevet..(kanskje en ørliten tanke utglidning mot slutten), men forfatteren greide å holde leseren i ånde til siste side.

Ja, det er mye interessant man kan debattere ut ifra den der. Hørte forresten Myhre på Kapittel 10 i samtale med Harald Birkevold ..hvor han gjorde en god figur...nye toner fra forfatteren/politikeren? Sitat: "Jeg føler et voksende ubehag med å være en del av den norske venstresida".

Hmmm...det er viktig å kunne sette grenser da, i mange sammenhenger; eller i hvert fall sette grensene på de rette "topografiske" stedene.

Forfatteren på TV, NRK2 nå.

Der sa forfatteren noe jeg mener er veldig viktig med en roman, han ble spurt om å sammenfatte handlingen, hva den egentlig handlet om...han svarte at det kunne han ikke, men at det var "harmoni" og "helheten" som var viktig.

(Den fornemmelsen følelsen man sitter med under lesingen av en roman, og i etterkant har alltid vært noe av det viktigste for meg)