Bokelskere.no

Denne har jeg ikke lest. Men nå må jeg!

Mine favoritter varierer litt, men vender stadig tilbake til "Mat og folk" fra Samlaget. Morsomt å se hvor forskjellige mennesker er, og jeg har prøvd mange av oppskriftene. Har også en godt brukt bakebok av Ingrid Espelid Hovig og Hensley-ekteparet.

Yes! Det samme kjente jeg, og jeg skal like å møte den leseren som ikke blir mo i knærne av Melvilles mesterskap her, så opplyst og så dunkelt det er, på en og samme tid! Og se på karakterene, å, Turkey og Nippers, for en herlig humor, og ikke minst vår forvirrede forteller. Hvis jeg skal få meg en tatovering noen gang, så skal jeg ha den i pannen, og der skal det ikke stå "Kug", det skal stå: Ah Humanity!

Perfekt litteratur. Jeg heier på denne fortellingen.

Jeg var litt lunken til å begynne med, men den tok seg veldig opp! Slutten var sånn klassisk "jammen...!" Bra bok!

Nå har jeg ikke lest Min kamp 5, men handler det ikke mye om forfatterstudiet han gikk på? Hvor nedbrutt han ble? Noen som har innspill?

Å skrive er et håndverk, og man kan lære seg mange teknikker. Å lese, skrive, diskutere og gi tilbakemelding på tekst kan bare være nyttig i mine øyne. Men det skal mer til enn håndverk for å lage god litteratur. Heldigvis.

Jeg var "hønseunge". Herlig å finne igjen boka!

Jeg liker også dette kokebokteamet. Har flere, og har prøvd flere av oppskriftene. God mat og fine bilder!

Jeg er i utgangspunktet ikke særlig glad i naturfag, men denne fascinerte, moret og opplyste meg. En favoritt! Den finnes også i en barneutgave, veldig fin gave til et barn du kjenner. :-)

Likte også denne! Ikke til å legge fra seg, deilig med sånne bøker. Av og til noen setninger jeg stusset over, men i det store og hele en fin leseopplevelse. :)

Ludde-bøkene er morsomme, og å finne godbiter i en stor rim- og reglebok bør kunne funke for begge to.

Andre fine: "Snill" og "God natt, natt" av Dahle og Nyhus, bøkene om reven og grisungen av Bjørn Rørvik, Garmann-bøkene av Stian Hole, Merete Morken Anderssons barnebøker, "Klikk" av Øyvind Torseter. Og faktisk Märtha Louises eventyrsamling, Rodinia.

Andre bare later som, men du er virkelig gæren du!

Hvem var det som sa at mesteparten av dette livet går med til å ta feil? Var det jeg? Det er jeg som sier det nå: Det har hendt igjen. Siden jeg var omlag sytten år, har jeg gått omkring og hevdet at en av de mest overvurderte forfatterne som finnes, er Hemingway. Dette tåpelige utsagnet skyldes at jeg som syyttenåring leste Den gamle mannen og havet og syntes det var en trevlete, tørr og ufattelig kjedelig bok. En gammel mann og masse vann og en teit fisk: Så spennende. Jeg ble provosert av boken. Herregud, sitte der dag og ut dag inn og drive på med den fisken. Stor fisk = stor litteratur! Haha! Jeg har også vært en temmelig ivrig motstander av den knapphetens estetikk som har stått som en glorie omkring Papa H, som om det skulle være så jævla bra å si minst mulig? Nei, har jeg tenkt, det her er et begdrageri.

Og så. Hva skjer. Det kryper en bille omkring i hodet mitt og den hvisker: "Kanskje du tok feil?" Så nå har jeg lest den lille boken hans på ny. Mea culpa, brødre og søstre. Det er saltvasket genialitet. Det er ren humanisme. Det er The Road, det er Bibelen, det er faen så bra. Jeg beklager, Ernest H, skal aldri mer si noe vondt om verken fisken din eller boken din.

Den er ikke mangelfull, såvidt jeg kan skjønne, i den forstand at den er en fullstendig oversettelse av Borges' utvalg Ficciones, så jeg var upresis der; det jeg mener er at det oppleves mangelfullt når dette er den eneste tilgjengelige Borges-boken på norsk. Det finnes så mange sabla bra tekster som ikke står i den, som f.eks. "Aleffen".

Dette er en deilig diskusjon. Heia oss som er her inne og snakker om de sykes glade dager. Jeg digger det Elisabeth sier om at Hans Castorp er en av tidenes elskeligste romankarakterer. Det skal jeg huske. Elskelige romankarakterer kan man stole på. Alt godt fra Tore Castorp!

Det er ingen som prater nynorsk eller bokmål. De er begge skriftspråk. Her må vi skille begrepene fra hverandre. Det nærmeste man kan si at noen "prater nynorsk" er trolig nyhetsopplesere.

Shit, okei, var nå voldsomt, da, det var jo bare noe jeg sa, liksom .... Men her er brevet mitt, som jeg kanskje skal poste en dag:

Kjære Doris Lessing

Du er gammel nå. Du har vært med en stund. Du har sett folk komme og gå. Du har sett tidene komme og gå. Du har fått med deg det meste. Du vet hva som er hva. Jeg er ikke fullt så gammel. Jeg har ikke vært med så lenge som deg. Jeg har slett ikke fått med meg det meste, men jeg har sett noen komme og noen gå. Jeg vet ikke hva som er hva, men jeg vet dette: Du skriver knallgode bøker, og når du en dag er borte fra denne jorden, så skal jeg synge høyt om deg.

Med vennlig hilsen Tore Renberg (37) Forfatter og leser

Alfred & Emily er en bastardroman, en episk uryddig selvbiografisk tekst, ikke i det hele tatt velkomponert eller spesielt godt balansert - men hva gjør det? Når jeg leser Doris Lessing, åpenbart en av sin tids største forfattere, får jeg den sjeldne følelsen av å lytte til et klokt menneske, å være vitne til en rik intelligens, et skarpsyn som forstummer alt omkring seg. Dama var nesten 90 da hun skrev denne! Respekt, woman! Da jeg la fra meg denne boken, tenkte jeg: "Jeg må faen ta skrive et brev til henne og si at hun er steinbra."

Johannes Jensen er verdens beste krokodille!!!