Det er flere store norske og utenlandske forfattere som har slik stivestil, utmalende og dvelende i sine beskrivelser om personer og miljø.
Vi må huske på når denne boka blei skrevet med den tids stil (boka er fra 1835) jeg synes det blir litt feil om en sammenligner gamle bøker med nåtidens skjønnlitteratur
Fra Norske store leksikon: Realisme-litteratur Den litterære retning som prøver å beskrive virkeligheten og livet så objektivt og nøkternt som mulig.
Tar de blomstene
fra diktene mine,
dør en årstid.
Tar de min elskede
fra diktene mine,
dør to årstider.
Tar de brødet
fra diktene mine,
dør tre årstider.
Tar de friheten
fra diktene mine,
dør hele året
og jeg og.
Forfatter: Sherko Bekas
Utgitt: Fra samlingen «I stormens øye» - Kurdiske dikt. Gjendiktet til norsk av Essmat Sophie og May S. Haraldsen. Dreyer 2013
Ikke rart øynene til fru Vauquers strålte da hun så hva Goriot hadde med seg da han flyttet inn i pensjonatet, hun hadde øynene med seg som en skjære da hun hjalp Goriot å pakke ut. Hun øynet et eller annet selv om han var litt posete under øynene, men han hadde da kjøttfulle, velformede legger, selv om han var litt tung i bevegelsene. Med sitt runde månefjes og naive uttrykk og håret var frisert som duevinger og som lå i fem spisser nedover pannen, var han nok et pirrende syn.
Dette var nok til at da fru Vauquers la seg om kvelden formelig stekes som en akerhøne i spekeflesket over den begjærets ild som opptentes i henne.
Her har vi mannen vi skal følge framover i boka, så nå kan en lure på om fru Vauquers vil holde på "ilden" i seg utover i boka.
Just pour me my
coffee, hand me my
knitting, and slowly
back away.
ukjent
Nothing binds you except your thoughts; nothing limits you except fear; and nothing controls you except you beliefs.
Marianne Williamson
Hvis du har lyst kan du ta en titt å se litt på den franske filmen Le Père Goriot før du starter lesingen. Kanskje et lite supplement til boka selv om filmen er fransk, så får en se miljøet boka er hentet fra.
Hentet fra Litteratur Magazine: Det utrolige typegalleriet på Madame Vauquers fettete gjestehus, hvor Goriot er en av gjestene, er selve symbolet på de fascinerende og mangfoldige menneskeskjebner i storbyen Paris. De skjærer gjennom alle lag av samfunnet, det er et tverrsnitt av en verden av lys og skygger, laster og dyder.
Skuldsatt upp över öronen var pengar ett välbekant tema för Balzac (1799-1850). Den franske författarens verk kretsar kring hur penningarna styr människornas relationer, och hans realistiska stil har inspirerat bl.a. Émile Zola, Charles Dickens och Marcel Proust.
Karaktärerna är varken onda eller goda, bara mänskliga i sin småsinthet och värdighet. Samma karaktärer återkommer ständigt, ibland som huvudfigur, ibland i en biroll. ”Den mänskliga komedin”, en sammanställning av hans många romaner och noveller och hans magnum opus, utspelar sig i Paris.
När han skrev konsumerade Balzac legendariska mängder kaffe.
Jeg vil tro mulighetene for at vi drikker noen kopper kaffe under lesingen er stor.
Jeg koser meg, og leser litt nå og da i boka Det året Ricardo Reis døde av nobelprisvinner José Saramago, aha, for en herlig bok. Etter flere gode kommentarer her har gått til innkjøp av Stoner av John Williams, begynner nok på den i løpet av helga.
Så har jeg selvfølgelig Gamle Goriot liggene klar, det skal bli artig med et nytt gjensyn med denne litt snodige Goriot som bor i et billig pensjonat i Paris, en roman fra 1835.
Det som ikke er noen mangelvare her i huset, er støv og tråder og spredte grå hår som generasjoner har latt falle, til og med edderkoppens nett blir gammelt og tungt av støv, og edderkoppen selv ligger uttørket og med krøllete ben i sin luftige grav blant ørsmå fluerester, ingen unnslipper sin skjebne, ingen blir igjen et frø, dette er den store sannhet
...ensomhet er ikke det samme som å leve alene, ensomhet er å være ute av stand til å leve med den eller det som bor inne i en selv, ensomhet er ikke et enslig tre midt ute på en stor slette, det er avstanden mellom sevjen og barken, mellom bladet og roten.
Min utgave er på 287 s, 1952 oversatt av Trygve Norum. Mine kapitler passer ikke med Lillevis eller dine.
Første kapittel: Et borgerlig pensjonat, side 56
Andre kapittel: To visitter, side 93
Tredje kapittel: Inn i den store verden, side 166
Fjerde kapittel: Dødens overmann, side 224
Femte kapittel: Søstrene, side 260
Sjette kapittel: En fars død, side 287
Siden det kanskje er bare jeg som har denne utgaven og at jeg har lest boka tidligere så ikke ta hensyn til meg. Jeg skal nok klare å følge med hvor dere er i boka. Kan heller sende noen personlige meldinger hvis jeg er i tvil. Så kjør i vei!!
Det har blitt litt mindre lesing i august siden studiene er igang igjen, men månedens leseopplevelse må være, sånn helt på tampen av august, Adultery av Paulo Coelho.
Denne er på langt nær "ferdiggrublet". De fleste Coelho-bøkene er sånn, for min del i alle fall :)
Today I am a woman torn between the terror that everything might change and the equal terror that everything might carry on exactly the same for the rest of my days.
Everything we seek so enthusiastically before we reach adulthood - love, work, faith - turns into a burden too heavy to bear.
Der var flere gode forslag denne gangen også, og så skulle vi havne på ei jeg har lest, vel, vel, slik er nå det.
Jeg skal nok lese i "Far Goriot", eller "Gamle Goriot" som min bok heter igjen sammen med dere andre, det blir liksom en annen opplevelse da. Likte boka dengang og vil tro at det ikke har endret seg. Har tidligere lest Eugénie Grandet og Skjemtsomme historier, har Tapte illusjoner ulest i bokhylla.
Jeg heier litt på Honoré de Balzac, for vi har bursdag på samme dag :)
Så håper jeg at du Marit, kanskje opplever boka annerledes og forhåpentligvis noe bedre enn sist.
Etter mitt skjønn kan et skuespill aldri være naturlig, det som foregår på en scene, er teater, det er ikke livet, ikke liv, for livet lar seg ikke gjengi, selv det som synes å være det mest sannferdige gjengivelsen, speilbildet, gjør høyre til venstre og venstre til høyre.
Her kan du bl.a. se hvordan du kan gjøre det. Mange har vært opptatt av dette så lenge denne siden har eksistert. Bøker uten ISBN søker jeg opp via Google for å se om andre har lagt de til i Bokelskere.no. Har ingen lagt de til gjør jeg det manuelt.
Jeg mener du kan lese hvilken som helst av utgavene. Vil tro det kun er små nyanser, det er tross alt innholdet som gjelder.
Min bok er fra 1952, 287 s. oversatt av Trygve Norum. Jeg har lest boka før, men følger dere ved å bla og smålese i boka. Det er ei god bok, så dere kan glede dere. Selv om dette er ei eldre bok vil dere se at innholdet kan være like aktuelt i dag som den gang.
Jeg har lest Gamle Goriot som min bok heter, på fransk heter den Le Père Goriot , og er fra 1952, 287 s. oversatt av Trygve Norum.
Jeg kan ikke huske jeg reagerte noe på oversettelsen, men det er nok heller ikke min sterke side. Boka er meget god.
Det er esken, det
Åpner du den
ser du hvor tom den er
Så tom at den rommer en pose
med drops
eller en hel liten ferie
med frimerker og servietter
Det er ikke verst
Har du en L
i navnet ditt kanskje?
Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Fra samlingen «Regnværsgåter», Cappelen 1994