Bokelskere.no

Du har kanskje oppdaget det siden vi leste Berge, men du kan søke i boka på Bookbites. Skriv opp en frase eller et litt uvanlig ord og du vil kunne finne tilbake igjen. Jeg var litt skeptisk til Bookbites helt i begynnelsen, men jeg er mer positiv nå. Utvalget er relativt godt, du får det du ønsker å lese eller høre der og da, (nyere bøker er gjerne utlånt, men du kan reservere) og ikke minst det er gratis. Anbefales for de som gjerne leser på lesebrett eller iPad.

Nick Hornbys debut var en sakprosabok om litteratur, men det er heldigvis ingen spor av dens ørken-tørre stil her. The Complete Polysyllabic Spree er en samling artikler om bøker og lesing som har stått på trykk i magasinet Believer.

Min målestokk for sakprosa er enkel: Lærer jeg noe nytt? Får jeg lyst å pepre omgivelsene med faktaopplysninger og sitater fra det jeg leser? Er den underholdende? Denne boka scorer full pott på alt dette. Dette er den morsomste boka jeg har lest av Hornby, som er minst like selvironisk som han er spydig. Han skriver om bøker han har kjøpt og bøker han har lest (han kjøper mye mer enn han leser), og livet ellers. Under det hele ligger et portrett av forskjellene mellom Storbritannia og USA (Believer er et amerikansk magasin).

Når du leser denne, bør du ha penn og papir tilgjengelig, for det kommer tett med boktips. Jeg har begynt på Robert Harris sin serie om Romerriket etter denne, takket være Hornby. Og Charles Dickens. Kanskje jeg må omsider lese Dickens.

Jeg gir terningkast fem og ikke seks fordi han utelukkende leser forfattere fra den anglo-amerikanske sfæren, og overveiende mest mannlige forfattere. (Jeg har ikke harde tall for å backe opp den påstanden, men det er helt i bokens ånd, hvis du skjønner.)

PAPEGØYANE

Termittar gjekk til åtak i landet,
åt opp bruar og minnesmerke.
Bord og senger fall saman og vart støv.
Basillar trengde inn i laboratoria
og slo seg ned på dei sterile instrumenta,
og stundom lurte dei ekspertane.
Alt gjekk for seg så forferdeleg snøgt.

Og vi, vi vart plaga av papegøyar,
grøne og gule, dei skreik
i hagar, hus og kjøkken,
grådige, skitne og vulgære,
dei invaderte baderomma og soveromma,
og til slutt slo dei seg ned inne i menneska.
Alt gjekk for seg med eit forferdeleg bråk.

• Edvard Kobec fra Slovenia.
  Diktet er hentet fra Jugoslavisk kvartett - utgitt av Det Norske Samlaget i 1968

Ett forslag til: Som en klovn ser det av Heinrich Böll. Han fikk Nobelprisen i 1972. Tittelen sier mye, her finner du humor godt blandet med visdom og vidd.

Et lite hvileskjær fra Hornby etter Et godt menneske. Dette er 31 korte tekster om forskjellige sanger som har betydd mye for ham opp gjennom livet. På den måten blir det også en selvbiografi. Fort lest og lett å like. Sangene kan du høre på Spotify, lista ligger der.

Farvel ironiske 90-tall, hallo inderlige 2000-tall! Hornbys to forrige romaner kan med litt velvilje kalles humanistiske manifester. Rob i High fidelity bruker boka på å finne ut at han trenger kjæresten Laura. Will i Gutter er gutter trenger … folk generelt. Men ligavel: Frelse! Medmenneskelighet! Synd! Kristendom! Idealisme!

Et godt menneske handler om alt dette, uten blunkesmilefjes. For å sitere Eva i Skam: “Køddar du med meg!?”. Men Hornby gjør ikke det. Denne boka må ha vært noe av en fremmed fugl da den kom ut 31. mai 2001, hvor 90-tallets letthet satt i kroppen på oss alle. Fire måneder senere raste tvillingtårnene, og 90-tallet var definitivt over.

Hva som skjer i denne boka? Jo. Det begynner som en klassisk ekteskapsroman i Nina Lykke-terreng, med litt utroskap og bitre følelser, men handlingen gjør en sving ganske tidlig, og glir inn på helt andre spor. Jeg sier ikke mer. Dette er boka som lesesirkelen din skal lese.

Bøker jeg ikke kan lese på bussen

I denne boka utvider Nick Hornby radiusen bittelitt. Det handler fortsatt om en mann midt i 30-årene i London, med en viss avstand til tilværelsen. I motsetning til Tribunefeber (fotball) og High Fidelity (musikk), har ikke hovedpersonen i Gutter er gutter ett prisme, men har en allround armlengdes avstand til livet. Han er en mann som vil være fri. (I tilfelle vi ikke skjønner det, selv om hver siden av boka handler om dette, heter han Will Freeman. We get it, Nick!)

Fra første scene med Will skjønner vi at han kommer til å forandre seg til det bedre og mer sosiale i løpet av boka. Og fra første scene med det 12-årige mobbeofferet Marcus, skjønner vi at han kommer til å få det bedre i løpet av boka.

Gutter er gutter er ikke banebrytende på noe vis, men en trivelig historie om relasjoner. Du får rett og slett lyst å skaffe deg flere venner når du leser denne, og sånn sett er det en bruksbok med vel så mye mat som en hvilken som helst selvhjelpsbok. Et lite minus: Hornby går litt tom for energi de siste 50 sidene. Filmen, med Hugh Grant, Nicholas Hoult, Toni Collette og Rachel Weisz, er faktisk bedre (med en mer spenstig slutt).

BARNET VÅRT

Vi vaknar om nettene
av barnegråt.
I halvsøvne går vi båe
inn på barnerommet
og voggar det i søvn.
Kvar natt slik. I snart førti år
slik:
Vi voggar i søvn
barnet vi ikkje fekk.

Barnet vi ikkje fekk
har bursdag alle dagar.

Barnet vårt kan fly:
Då barnet vårt vart fødd
slo Mjølkevegen ein ekstra sving
innover endeløysa i ein jublande
lysveg.

Ånei, kjære. Det vart
med våre draumar, det.
Barnet vårt flaug frå oss
før det føddest.

Men vi vaknar om nettene
av barnegråt.
I natt lyfta eg opp
medan du song

og barnet vårt smilte i søvnen.

• Knut Ødegård
  Diktet er hentet fra hans bok Sirkusdirektøren og andre dikt

Dette er en av de sterkeste bøkene jeg har lest...og det sier litt. Takk for at vi har leger som dr. Mukwege, i Kongo, som prøver å «reparere» barn og voksne, som er utsatt for voldtekt. Og for Christina Lamb, som har vært med å dokumentere dette.

Jeg har lest High fidelity 3-4 ganger de siste 25 årene. Den første gangen, da jeg var 19, framsto platebutikk-eieren Robs liv som noe av en drømmesituasjon. Han har masse kjærester bak seg, utsikter til flere, selger plater og slipper unna med å være en ganske kjip fyr.

Nå er jeg ni år eldre (45) enn Rob (36) er i boka, og da jeg leste boka igjen i anledning min gjennomgang av hele Nick Hornbys forfatterskap, skjedde det samme som sist jeg leste den. Jeg plukket boka litt motvillig ned fra hylla, og hadde anklagene klare: Ja vel, 90-tallet, så var det oss igjen. Denne boka om en fyr som ikke vil bli voksen. Jeg er på et annet sted enn dette nå.

Den lange innledningen av romanen, med gjennomgangen av alle Robs eks-kjærester, er en av de svakere delene av High fidelity, etter min mening. Det er en seig start. Men så er jo hele boka også seig, men den er samtidig oppslukende. Mange snakker om hvor morsom High fidelity er. Den er det, men mindre og mindre for hver gang jeg leser den. Forfatteren utleverer aldri Rob til leserens latter. Han blir aldri karikert.

Og Hornby er en listig forfatter. Boka kan på overflaten virke vimsete, men det er underliggende tråder og dramaturgi som selvsagt ikke er tilfeldig.

High fidelity er en dypt alvorlig bok om livets tyngde, og har ingenting med 90-tallets ironi-stempel å gjøre. Du har selvsagt lest den før, les den igjen. Filmen trenger du ikke se.

Du blir nok nødt til å lese tvillingtrilogien, ja. :)
Den første boken fenget meg mest, men de to neste er også gode - og oppfyller den første.
Kari Anne Bye sin diktsamling kan du også låne på BookBites, så slipper du å gå på biblioteket.
Serien til T.Seltzer ga, som du skriver, gir et godt innblikk i den negative utviklingen i USA.
M. Trump sin bok viser hva en dysfunksjonell oppdragelse i en ditto familie kan føre til, heldigvis hører det til sjeldenhetene at resultatet ender opp som president i USA.
Mittt amerikanske barnebarn tok til tårene da Trump ble valgt, ved siste presidentvalg plinget det inn et stort glis og tommelen opp på mobilen min fra henne. Skiftet er her, mens problemene står i kø.

Takk for en god tråd, Bjørg!
Det er flere bøker jeg kan tenke meg å nevne, men jeg har valgt fire stykker som på ulike måter har gjort inntrykk på meg.

Tvillingtrilogien av Agota Kristof.
En oppslukkende histore om to tvillingbrødre fortalt gjennom handling og tale. En fortellerstil som minner om drama, og hvor alle uvesentligheter er utelatt.

For en fornøyelse det var å lese Eg et før eg kjem av Kari Anne Bye. Velskreven diktsamling om kjærlighet og lengsel i en Tindertid, - med innsikt, humor og skråblikk på livet.

Oktoberbarn av Linda Bostrøm Knausgård. En personlig, mørk, direkte bok som gir innblikk i forfatterens psyke og hennes møte med det psykiatriske behandlingsapparatet.

Mary L. Trump sin bok Too Much and Never Enough - how my family created the world’s most dangerous man, her skriver hun om sin onkel som lever i sin egen konstruerte virkelighet. Det skremmende resultatet av dette ser vi dag.