Absolutt leseverdig. I denne boken er det jo mange dype samtaler mellom sjøfolkene, og denne åpenheten kjenner jeg godt igjen fra mine år til sjøs.
Lørdag, 19. mars 2016
Alligatorvannet av Lynne Bryant.
Jeg er litt matt etter å ha avsluttet lesingen av Alligatorvannet av Lynne Bryant. Boken handler om forholdet mellom mennesker med forskjellig hudfarge i Mississippi der beboerne mener at det er viktig å holde rasene adskilt.
Det som gjør situasjonen svært betent er at en pike av det de kaller hvit herkomst blir forelsket og får et barn med en mann av det de kaller sort herkomst og forlater Mississippi for å klare seg selv med sitt såkalte «blandingsbarn».
Noen år senere kommer hun tilbake til Mississippi med sitt «blandingsbarn» for å være gjest i sin brors bryllup, og dermed begynner dramatikken.
Regien er spesiell siden hvert kapittel har forskjellige «jeg-personer», på den måten at vi får oppleve handlingen sett fra de flestes synsvinkel.
Hva denne boken betyr for oss lesere, er for meg ganske klart siden vi stadig får nye medborgere fra mange kulturer, og i blant kan familier med forskjellige kulturer blande seg gjennom ekteskap eller samboerskap og skape mulige konflikter innad i de nye blandingsfamiliene.
Min tredje bok av Lindell og Cato Isaksen trer tydeligere fram. I de to første, Mørkemannen og Sukkerdøden, var den kvinnelige assistenten hans den mest tydelige.
Den første boka jeg har lest av Läckberg, absolutt intet dårlig valg. Handlingen passer godt inn i den situasjonen Europa står i. Mange burde bruke litt av den tiden de ellers anvender til å skrive lite hyggelige ting rettet mot dagens flyktninger, til å lese denne boken av Camila Läckberg. Jeg anbefaler boken.
Studio Sex er absolutt leseverdig, spesielt etter at jeg leste forfatterens kommentarer på de siste sidene. Jeg tror helt sikkert at jeg kommer til å lese flere av hennes bøker.
Å bli kjent med denne krigshelten gjennom disse intervjuene, var en opplevelse som jeg unner alle andre.
Jeg er vanligvis ikke noen krimelsker, men denne boken fascinerte meg med sin blanding av skikkelig fantasi men med fot i virkeligheten.
I forgårs la jeg fra meg en ny bok, ferdig lest, en bok av en forfatter jeg aldri har hørt om, Jussi Adler-Olsen med handling hovedsakelig fra Danmark med en liten dash av Afrika.
Boken lå i store stabler hos Ark til en hyggelig Ark-pris noen uker før vi reiste hjemmefra. Prisen gjorde vel at jeg nappet den med, og jeg komme helt sikkert til å lese flere bøker fra denne forfatteren.
Det er egentlig en ganske smart måte å fremme nye forfattere på, nye forfattere for nye lesere. Store bunker og lav pris. Er bøkene da bra, kjøper vi lesere sikkert andre bøker fra samme forfatter.
Og det kommer jeg til å gjøre.
Hva skal jeg si om en slik bok som har fått storskryt overalt. Hverdagshendelser og dramatiske hendelser uten særlig overtoner. Jeg har lest at er litt hamsunsk, og det kan jeg være enig i. Det samme er forresten forfatteren selv, så da så. Terningkast fire fra meg.
En bok jeg kommer til å huske lenge. Realistisk kjærlighetshistorie.
Egentlig ikke den letteste boken jeg har lest av Guillou. Den første i serien var grei å komme gjennom. Den andre leste jeg bare halvveis, og nå er den tredje ferdiglest. Handlingen er fra mellomkrigstiden og mye av det jeg leste, virket noe annerledes enn det jeg trodde jeg visste. Blant annet østerrikernes uskyldsstempel under Hitler-regime, men så leser jeg at over nittini prosent av østerrikerne støttet det tyske regimet i en folkeavstemming før anschluss. Karakteren terningkast fire er grei nok. Jeg skal også lese bok nummer fire som ligger klar, men først skal jeg gjennom Ken Follets tredje bind i hans århundretrilogi, boken på over tusen sider.
Noen ganger leser jeg bøker i feil rekkefølge, og slik var det med denne boken. Jeg likte begge svært godt og anbefaler begge, både nummer en og nummer to.
Er du glad i å lese eventyr, er det ingen som slår Wilbur Smith.
En ikke helt lettlest bok. Den vandrer i tid og rom, og førte for meg til at jeg måtte lese noen deler to ganger, men den ga meg lyst til å lese mer om Kypros og stridighetene mellom befolkningsgruppene på øya.
Dette var bok nummer to av trilogien fra New Zealand. Om en stund starter jeg med bok nummer tre. Begge de første holder absolutt mål og gir et innblikk i landet langt i syd.
Absolutt leseverdig. Det å lese en bok fra en del av verden jeg ikke kjenner, er spennende, og New Zealand kjenner jeg ikke noe til, overhodet. Her får vi i tillegg med oss en god del historie.
Bøkene gir forståelse for det krigsseilerne slet med etter at krigen var over.
Dette er den andre boken jeg leser av denne forfatteren, men den første med Annika Bengtzon. Det var litt nølende jeg leste de første kapitlene, men etter at jeg var kommet halvveis, tok det av, og neste gang jeg kommer over en bok av Liza Marklund, kommer jeg ikke til å nøle.
Jeg liker å lese bøker fra land som jeg har lite kunnskap om. Denne boken der det meste av handlingen foregår i Burma eller Myanmar, inngår i denne gruppen.
Handlingen virker realistisk selv om det som driver fortellingen fremover ligger innenfor det parapsykologiske feltet. Boken er vel det mange kaller en dramatisk kjærlighetshistorie, og mange ganger, mens jeg leste, tenkte jeg at det er vel ganske sjelden at en mann skriver så dyptgripende om kjærlighet.
Jeg gir den terningkast fem og skal også lese den første boken til Jan-Philipp Sendker.
Interessen for litteratur fra andre kulturer. Den har vi felles.