Bokelskere.no

Jeg var, som de fleste, medlem av Bokklubbens Barn, og jeg husker meget godt "Bestevenn og bestefar". Den handlet om en skolegutt som skulle ta med seg et eller annet interessant til skolen for å snakke om det. Klassekameratene tok med seg blant annet kjæledyr og hobbyer, mens denne gutten tok med seg sin egen bestefar - som satte seg ned foran klassen og fortalte dem historier om gamle dager. Den boken likte jeg utrolig godt!

Jeg har en notatbok hvor jeg med fyllepenn og sirlig løkkeskrift noterer gode sitater og andre utdrag fra hver skjønnlitterære bok jeg leser, samt at jeg skriver et ørlige sammendrag i stikkordsform for meg selv. Foran i notatboken har jeg en liten innholdsfortegnelse. På denne måten holder jeg styr på handling og hovedpersoner, noe som ellers kan bli rotete med et tempo på et par bøker i uken. Sært - men nyttig ;)

De fleste av mine venner og kollegaer har fått med seg at jeg skal lese de "viktigste" verkene i den norske litteraturhistorien i tiden frem til nyttår. Med et tempo på et par bøker i uken, skal det holde hardt. Men da blir det jaffal "De 100 viktigste" ;) Finnes det for øvrig en slik liste, eller må jeg ta det på slump og nysgjerrighet?

Mitt siste kjøp til meg selv var Sigurd Hoels "Syndere i sommersol". Imidlertid kjøpte jeg Sigrid Undsets "Jenny" i gave til en jente i dag :)

Dette er ting jeg også lurer på.

Nemi er tøff, men jeg ville vel ikke kalle henne barneheltinne, akkurat? Ikke så mange niåringer som henger med, tror jeg!

Jeg har lyst å flere Novellesamlinger etter å ha lest bare en novellesamlin i mitt liv.

Jeg har laget en liten liste over sommerbøker. Hvis du har tips til flere romaner så fører jeg det opp her.

Dette er tredje bind av Mari Jungsteds kriminalromaner fra Gotland - og jeg opplever den som den hittil beste.

Bakgrunnen settes av en gruppe arkeologistudenter fra hele verden deltar på et utgravingskurs, der de finner spennende skatter fra vikingtiden.

Denne romanen har det meste. Drap, kjærlighet og mytologisk mystikk. Spennende til det siste.

dette er et fint sted fullt av flinke, fine folk :) Den lista skal øyeforblikkelig oversendes jentenes skole. Og pugges til senere anledninger.

Det blir ikke så vanskelig, for den er jo fryktelig kort!

Jeg blir også med - boken ligger jo allerede i bokhylla og venter på oppmerksomhet.

Da jeg trygt kan svare ja på tre av disse kriteriene, velger jeg å fortsette kalle meg fruentimmer.

*Jeg har flere katter - er til og med katteoppdretter Jeg mener selv at jeg kan vanne hva som helst Jeg kan lage tilslørte bondepiker - og har til og med gått kurs i tradisjonsmat!

Selv synes jeg faktisk at ordet fruentimmer har noe flott over seg - denne damen lar seg i hvert fall ikke pille på nesen ;-)

Skikkelig avslappende kosebok for varme dager i solen.

Mathilda kommer vel i Pippi-kategorien som gammel bok. De to andre har jeg ikke hørt om, takk for tips, skal sjekke dem ut! Men Nifse Nella har jeg lest, altså, og jeg syns ikke hun er spesielt tøff. Hun er riktignok tøffere enn det mannlige sidekicket, men det sier mer om hvor sytete han er enn om henne. Hmmm, kanskje jeg er streng, nå?

Det er sant, Maria Parr sin Lena er fin, og Tonje Glimmerdal har jeg jo hørt er fabelaktig. De burde jeg ha anbefalt. Men om jentene skulle ha lest de to bøkene - to heltinner er ikke mye en hel barndom av bøker! Håper inderlig noen her kommer opp med flere ...

Gode bøker kan alltid leses flere ganger, syne jeg. De bøkene jeg stadig kommer tilbake til er Kristin Lavransdatter. Første gang jeg leste den var jeg 15 år, og senere har jeg lest triologien med ca 10 års mellomrom. Hver gang har jeg kjent at bøkene har hatt noe nytt å gi meg, for jeg endrer meg jo også med årene.

Jeg "leste" den som lydbok - og ble ganske betatt. I hvert fall fikk den treningsøktene til å gå som en drøm ;-)

Kanskje er det noe med lydbokformatet som gjør at man tåler klisjeene bedre?

Jeg tror nok jeg skal få med meg eventuelle oppfølgere også.

Jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt alt for godt med på hva som har skjedd på barnebokfronten de siste tjue årene. Jeg har lest småbarnsbøker fordi jeg har hatt et lite barn, og nå som han er andreklassing går det i doktor Proktor og Harry Potter og Kurt og rampete Robin. Vi har jo lest Ronja Røverdatter og Pippi og sånt fra min barndom, men av de nye bøkene vi har lest er det ikke mange jentehelter, akkurat - og enda jeg er gammel feminist har jeg ikke tenkt så mye over det.

Men i forrige uke hadde jeg snikførslipp på min egen 9-12 bok med 120 unger i Bø i Vesterålen, og etterpå snakka jeg med noen elleve år gamle jenter som syns det var så rart at hovedpersonen Kaspara var jente. Ikke fordi jenter ikke kunne være hovedperson (som jeg først misforsto dem til), men fordi Kaspara var så modig. Og sterk nok til å fiske en spekkhugger! Det siste var kanskje ikke så realistisk, så jeg spurte om de kjente mange gutter som kunne fiske spekkhuggere. De gjorde ikke det, men de syns nå det var rarere med ei jente, likevel.

Da begynte jeg å tenke. Tøffe ungdomsbokjenter kommer jeg på mange av, men hvordan står det egentlig til med barneromanene? Kryr det av sterke, tøffe heltinner disse jentene har gått glipp av, eller vokser dagens barn opp i den tro at jenter ikke kan fiske spekkhuggere? Noen her som er superbeleste og har vektige synspunkter eller spennende teorier?

Jeg er så enig med deg. Dessuten føler jeg at hvis du har lest en Dan Brown, har du lest dem alle. Han bruker samme grunnoppskriften i plottet hver gang.

Når dette er sagt, vil jeg jo si at det er grei og lettlest lektyre når man ikke gidder å anstrenge de små grå for mye ;-)

Nok en Grisham som er umulig å legge fra seg - Jeg hadde den på øret på treningsstudio - og økta var ikke lang nok.

Det er dog mulig at jeg legger mitt eget engasjement som motstander av dødsstraff inn i opplevelsen av boka ;-)