Ødipus ser ingenting før han må. Men no når han ser det, at han har gifta seg med mor si og drepe far sin, då søker han mørket.
Gifta seg med mor si? kjem det frå første rad. What?
Nokre av studentane tar notat, det må ho jo kunne gå ut frå, men ho førestiller seg at det store fleirtalet sit og bestiller klede på nettet.
Shoppingturar, kulturelle opplevingar, reiser, sport ... og alt skal fotograferast. Eg har tatt så mange bilde, du aner ikkje. I byrjinga dokumenterte eg opplevingane våre, men seinare blei det slik at vi måtte oppleve ting for å ha noko å dokumentere, forstår du?
Hvis jeg ikke får treff på tittel har jeg søkt på ISBN, ofte dukker boken opp da.
Vil du gi tilbakemelding på hva du kjøper eller låner?
Jeg stilte akkurat det samme spørsmålet for ca 1 år siden, og svaret må dessverre bli. Slett boken og legg inn den på nytt. Der er ikke noen redigeringsfunksjon.
Du kan også søke på "Skepsis" øverst til høyre.
Ta en kikk på romanene jeg har lagt ut.
Frosten hadde vore innom denne natta og etterlatt seg smale blondekantar med rim på greiner og vasspyttar og fortauskantar. No dreiv sola og leita seg fram mellom bygningane og fekk byen til å glitre.
Når japper begynner å bry seg om åndelighet, er det tegn på at vi går tøffe tider i møte, tenker Gaëlle.
Har ikke lest den på arabisk. Det er mange tolkninger fordi enkelte temaer kan forstås på forskjellig måte, men det er mye det er enighet blant kristne om.
Det nyeste påfunnet er barer hvor drankere ikke føler seg hjemme. Disse folka er kjerneklientellet ditt, og du hiver dem på dør. Og etterpå klager alle over at de må legge ned. Men en bar kan ikke holde det gående med tre turister som synes en croque monsieur er reine festmåltidet. Du må ha noen bærebjelker for å holde sjappa oppe, karer som er villige til å selge huset sitt for å få drikke. Selger du alkohol, må du ha dedikerte kunder, ikke folk som sitter og nipper til en jordbærkir.
Når man sitter på et venteværelse, da venter man alene. Man finner frem til sin indre indianer, og så sitter man der og ser inn i de imaginære flammene, helt til medisinmannen gir seg til kjenne.
Forværelsesdamen virker vennlig nok. Litt budeie, med innslag av NAV-ansatt med samvittigheten i behold.
Enig i at dette er en veldig god roman, og jeg likte dine refleksjoner omkring den mangetydige tittelen.
Vi følger Jørgen Heim gjennom hans siste døgn på sykehjemmet, døende, forvirret og med smerter når han blir stelt eller skal røre på seg.
Det er lite ytre handling i boka, men vi blir tatt med inn i Jørgens tanker og minner som gir oss et innblikk i hans liv. I likhet med mange andre har han drevet heimgården videre av plikt. Men i hans tilfelle så har pliktfølelsen en helt spesiell grunn, og Jørgen prøver å huske, som her (s. 115):
Det var en helhet, bygget gjennom et liv, men nå er det som om lyset
får alt til å rase. Jeg leter, men finner ingen sammenheng, bare biter
og bruddstykker, små potteskår jeg må lime sammen. Prøver å huske, men
minnene flyter gjennom meg, uten at jeg greier å huske. Alt jeg har er
kroppen min, hendene mine. Gult glass over knokene. Åretråder under
glasset.
Hendene, minner og husk er sentrale tema som stadig gjentas. Han skiller mellom minnene, som er ganske flytende, og husken som er en mer reell gjengivelse av hva som har skjedd. Det er flotte passasjer omkring dette, som for eksempel på side 127:
Som vi holder fast i hverandre. Holder fast i minner. Holder fast i
tid. Alt vi gjør er å holde fast, mens vi venter på å slippe taket.
Min datter slapp fingeren min, så slapp hun hånda mi, som jeg slapp
min fars. Hun grep nye hender og jeg gjorde det samme. Grep etter
hender, etter ting, etter steder å høre til, kropper, mennesker å høre
sammen med. Nå griper jeg etter lyset og skyggene i rommet mitt.
Ved slutten av hvert kapittel får vi journalens tørre oppsummering av det som har skjedd – en effektiv kontrast til Jørgens indre liv. Det gir også grunnlag for refleksjon omkring hvordan det kan oppleves for en pasient som har vanskelig for å kommunisere med pleierne.
På omslaget er boka illustrert med et utsnitt av Håkon Blekens maleri Ringen sluttet av hans aldrende far. De gamle hendene harmonerer veldig godt med Jørgens stadig tilbakevendende tanker omkring hendene sine, bl.a. på side 247:
Og det er så mye jeg vil holde fast i, bare holde og holde, men
hendene har holdt alt de skulle holde.
Husken kommer etter hvert til Jørgen. Selv om det ikke er noen store overraskelser, så er handlingen bygd opp på en måte som holder på interessen og gir lyst til å lese videre. Det er også mange beskrivelser og refleksjoner som får meg til å stoppe litt opp og lese flere ganger.
Dette er den andre boka jeg har lest av Johan B. Mjønes, og det har absolutt gitt mersmak!
Minner om forfattarmøte på NrK2 i kveld. Meiner å hugse at Tore Renberg var involvert i oppstarten av Bokelskere.no ?
Man flytter sko til en annet klesskap eller kaster. Det samme med klær som henger der. Også plasserer man bøker i klesskapet.
Ja, men også bruktbokhandler. Jeg kjøper som deg flere bøker der enn i bokhandler.
Er det virkelig ingen som kan svare på det? De siste trådene jeg har laget har det godt en stund før det har kommet svar og få har svart. Er det et tegn på at bøker begynner å bli utdebattert her inne?