Bokelskere.no

Mye tegneserielesing i helgetråden denne uka – selv har nettopp begynt på Sabrina
av Nick Drnaso, som Zadie Smith har kalt «a masterpiece». Og den virker absolutt lovende.

Ellers er jeg snart ferdig med Vernon Subutex Two av Virginie Despentes. Ble riktig så begeistret for eneren, og toeren innfrir så absolutt. Koser meg med denne. Har forgjeves prøvd å sjekke når treeren kommer på engelsk. Noen andre som vet?

Har også så vidt kommet i gang med Knakk! om fenomener og eksistenser av Daniil Kharms. Det er en bok jeg har hatt lyst til å lese veeeldig lenge, så det skal bli spennende. Har en ny bok på øret også, nemlig The Immortalists av Chloe Benjamin. Et nytt bekjentskap denne amerikanske forfatteren, men romanen har fått gode omtaler, blant annet i Dagbladet, der Cathrine Krøger bla skriver:

En ambisiøs roman, som er skrevet med en elegant letthet og skakk humor.

Ønsker alle en fortsatt riktig god helg!

Ser at dere er ferdig med felleslesingen av Den danske borgerkrig 2018-24 av Kaspar Colling Nielsen. Jeg ga romanen en sterk femmer da jeg leste den. Har også skrevet litt om mine tanker rundt Colling Nielsens forfatterskap her på Bokelskere.

[Edit] For de som vil lese mer om denne romanen, lenker jeg til en strålende anmeldelse i den danske avisen Politiken – som ga romanen seks hjerter.

Jeg har lest alle de tre bøkene til Colling Nielsen, en forfatter jeg har enormt stor sans for. Det som først og fremst slår meg, er at han åpenbart er svært opptatt av problemene i dagens Europa, ikke minst skjevfordelingen av goder og velstand, og forskning (som stamcelleteknologien her).

Hans foreløpig siste roman, Det europæiske forår, utkom på dansk i fjor, og er lagt til et Danmark i en ikke altfor fjern framtid. Romanen tar for seg en rekke temaer. Et av dem er hjerneforskning. Et annet at Danmark har kjøpt et område i Mosambik, der de har etablert en dansk flyktningleir. Dit sender de flyktninger som ikke lenger er ønsket i Danmark.

Etter min mening skriver Colling Nielsen rasende godt om disse aktuelle temaene, og bøkene hans maner dessuten til ettertanke.

Igjen takk for tips om Liz Nugent, krira. Akkurat ferdig med å høre på Unravelling Oliver. Likte den godt, så det blir nok flere bøker av henne på meg etter hvert :-)

Da har jeg også lest Libra, takket være omtalen din, Harald. Utrolig interessant roman, så takk enda en gang!

Denne helgen leser jeg videre i Vernon Subutex Two av Virginie Despentes, og foreløpig er den like god som eneren.

Har også begynt på novellesamlingen Velsignelser av danske Caroline Albertine Minor. Den handler om sorg etter dødsfall, og bearbeidelse av denne. Det jeg har lest foreløpig virker svært lovende. Hun skriver utrolig godt.

På øret har jeg Libra av Don Delillo, som handler om Lee Harvey Osvald. Dette var en Delillo-roman som hadde gått meg hus forbi, til jeg leste omtalen til Harald K her på Bokelskere. Takk igjen, Harald!

Ellers har jeg lånt Ikke gråte av Lydie Salvayre på biblioteket, og har så vidt kommet i gang med den. Handlingen er lagt til Spania i 1936 og den spanske borgerkrigen, og romanen har fått strålende omtaler, bla:

«Roman som river – Den spanske borgerkrigen er temaet for en uvanlig velkomponert og rystende roman. Men tittelen er aldeles misvisende.» Anne Cathrine Straume, NRK
«Denne boka MÅ du få med deg.» Cathrine Krøger, Dagbladet. Terningkast 6
«Medrivende mesterverk.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad. Terningkast 6

Fortsatt god helg!

Jeg har lest, eller rettere sagt hørt Philipp Meyers The Son som lydbok på engelsk, og ser hva du mener. Men jeg likte nok Fortellingen om sju bål bedre, ikke minst språklig. Jeg ble så grepet av drivet, rytmen og skrivemåten i denne.

Jeg er så enig i det du skriver om Fortellingen Om Sju Bål av Johan Mjønes :-)

Ser at du ikke har fått svar på dette ennå. Du kan jo ta en titt på de bøkene vi har lest i denne tråden, og se hva du finner.

Denne pocketutgaven av Ikke noe av dette handler om meg, inneholder også andre av forfatterens tekster, deriblant den 30 år gamle diktsamlingen Dyrene drømmer, menneskene sover, som her utgis for første gang. Sæterbakken kan altså ikke ha vært mer enn 19–20 år gammel da han skrev den. Da forfatteren Øivind Hånes, som er en god venn, fortalte meg om bakgrunnen til at den først utgis nå, trodde jeg nesten ikke det kunne være sant! Han skriver om det i sitt forord til samlingen.