Vide la suocera sul letto di morte. Era tempo. Una vecchia ferrigna, ottantacinque e passa, e cattiva, velenosa di lingua, piena di puntigli e capricci.
[Fra novellen La Romozione]
Lydboken inneholder novellene Il lungo viaggio,Filologia, Giufà og La rimozione. Alle inngår i den engelske novellesamlingen The Wine-Dark Sea med titlene The Long Crossing, Philology, Giufà og Demotion.
Lydboken Il mare colore del vino er en innspilling av tittelnovellen i den engelske samlingen The Wine-Dark Sea.
“We like to think of ourselves as complicated. But we’re not. The whole world is just a virus.”
and I thought about what my mom always said about this part of Texas, “Oh Godforsaken land. I don’t know why anybody would want to live out here.”
Er som deg – leser alltid flere bøker samtidig uten hensyn til årstider og høytider. Har ingen spesiell bok på leseplanen i forbindelse med Halloween.
Det eneste unntaket for min del er at jeg ofte, men ikke bestandig, finner fram en bok av Charles Dickens når julen nærmer seg.
Det er min første Arvola-bok, men har hatt lyst til å lese noe av henne lenge.
Hele tre bøker av Paula Fox!
Har du lest noe av henne før? Min absolutte favoritt er Desperate Characters / Desperate personar, men synes både The Widow's Children og Poor George er veldig bra også.
C.J. Sansom har jeg ikke lest noe av, men har derimot hatt gode leseopplevelser med to av romanene til Benedict Wells.
Ble i dag ferdig med Kintsugi – nok en fantastisk roman fra Tor Åge Bringsværd :-)
Og så fortsetter jeg trøstig med italienskoppfriskningsprosjektet. Har så vidt begynt på Il Mare Colore Del Vino / The Wine-Dark Sea av den sicilianske forfatteren Leonardo Sciascia. Har lest flere av bøkene hans tidligere, og den engelske utgaven har stått i hylla i flere år, så gleder meg til denne.
På Kindlen har jeg også The God of Nightmares av Paula Fox, og tenkte så smått å begynne på månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen her på Bokelskere, Vilkår for liv av Ingeborg Arvola.
På øret varmer jeg opp med Tunu av Kim Leine mens jeg venter på den siste romanen i forfatterens Grønlandstrilogi som ventes utgitt i slutten av måneden, og som jeg har forhåndsbestilt.
Fortsatt god helg!
Denne siste romanen i Amager-trilogien er jeg litt skuffet over. Likte hovedhistorien veldig godt, men forfatteren gaper etter min mening over altfor mye. Synd, for de to første i trilogien gjorde virkelig inntrykk.
Vippet mellom en treer og en firer og landet på en svak firer.
Jeg har heller ikke lest noe om boken, så dette blir spennende :-)
Liker romanen, men den er vanskelig å beskrive. Limer inn omtalen på det norske forlaget, Skald:
Ein, ingen og hundre tusen (1926) er ein surrealistisk, vittig, skarp og reinskoren monologisk roman. Hovudpersonen Vitangelo Moscarda oppdagar at nasa hans er skeiv, noko som kastar han ut i ei djup identitetskrise. Romanen er sett på som det mest konsentrerte og klaraste uttrykket for Luigi Pirandellos syn på livet som eit narrespel. Nobelprisvinnaren skreiv romanen over ein periode på 19 år, frå 1907 til 1926, åra då han produserte dei mest kjende verka sine og meisla ut sitt eksistensialistiske menneskesyn.
Pirandello blir ofte samanlikna med Samuel Beckett, og verka hans er minst like grunnleggjande for 1900-talets nyskapande litteratur. Det litterære språket hans er filosofisk reflekterande, men beintfram og ber preg av at forfattaren hadde føtene godt planta i den sicilianske landsbygda.
snl.no skriver bla:
Blant de mest interessante romanene er Il fu Mattia Pascal (1904; norsk oversettelse Mattias Pascal, 1935) og Uno, nessuno e centomila (1926), som vil vise hvordan et menneskes personlighet oppløses i omgivelsenes reaksjoner
Jeg fortsetter italienskprosjektet, og denne helgen leser/hører jeg UNO, Nessuno e Centomila / One, No One and One Hundred Thousand av Luigi Pirandello, som vant nobelprisen i litteratur i 1934.
På øret har jeg også I ruiner, den tredje romanen i Morten Papes Amager-trilogi, som virker veldig lovende. Likte de to første – Planen og Guds bedste børn – veldig godt. Av en eller annen grunn er det bare Guds beste barn som er oversatt til norsk.
På Kindlen leser jeg The God of Nightmares, en roman av en av yndlingsforfatterne mine, Paula Fox.
God søndag!
Det var en gang en mann som var født i Østerrike-Ungarn, gikk på skole i Polen, giftet seg i Tyskland, fikk barn i Sovjetunionen og døde i Ukraina. Og aldri i hele sitt liv, slik gikk vitsen, forlot han landsbyen!
En norsk flyktning deklamerer et dikt av en nazistisk forfatter til en jødisk kvinne fra Wien.
L'amore è opaco come i vetri delle finestre dei cessi.
Ja, det er etter min mening veldig gode romaner, men sterk kost.
Den første, Planen, handler om forfatterens oppvekst i Planen, drabantbyen Urbanplanen i Vestamager i København.
Selv likte jeg den andre, Guds bedste børn, best. Romanen bygger på en sann historie om en seksten år gammel innvandrergutt som ble drept av rasister – det står en interessant artikkel om boka på Litteratursiden.dk.. Den er også oversatt til norsk, Guds beste barn, og kom på Aschehoug tidligere i år.
PS: Han fikk i 2015 BogForums Debutantpris for Planen og i 2019 Dansk Radios romanpris, DR Romanprisen, for Guds bedste børn.
Kan absolutt anbefale Kim Leine. Har lest alt han har gitt ut hittil bortsett fra Tunu, og den har jeg lastet ned som lydbok og skal lese etter hvert.
Vil særlig trekke fram de to første romanene i Grønlandstrilogien, Profeterne i Evighedsfjorden og Rød mand/Sort mand, som jeg ga henholdsvis en femmer og en sekser på terningen. Skrev også en bokomtale om Rød mand/Sort mand hvis du er nysgjerrig.
Har lenge hatt lyst til å lese noe av Ingeborg Arvola, så jeg blir med :-) Måtte uansett på biblioteket i dag, så jeg lånte den med meg. Det er en tynn flis av en bok, snaue 160 sider.
Og så har jeg et tips til en senere felleslesing: Dei tilsette av danske Olga Ravn (originaltittel: De ansatte) som fikk strålende anmeldelse og terningkast 6 Dagbladet.
Ja, bokhøsten er så avgjort over oss, og boka jeg gleder meg mest til er Efter åndemaneren, det siste bindet i Kim Leines Grønlandstrilogi, som kommer på dansk og norsk 21. oktober. Er også nysgjerrig på siste bind i en annen trilogi, også den av en dansk forfatter, nemlig Amager-trilogien til Morten Pape. Den heter I ruiner og kommer på dansk neste uke.
Og så leste jeg om Vetle Lid Larssens roman, Lucias siste reise. Han har jobbet med den i fem år, og den ventes utgitt 25. oktober. Den vil jeg lese.
Leser som vanlig mange bøker, men denne helgen regner jeg med å bli ferdig med Elena Ferrantes La vita bugiarda degli adulti / Voksnes løgnagtige liv. I motsetning til Napoli-kvartetten har jeg ikke lest den før. Utrolig god bok – og umiskjennelig ferrantesk.
Har akkurat lest ut Svanesang av Nikolaj Frobenius - og det ble en femmer på terningen. Neste bok på Kindlen er 1795 av Niklas Natt och Dag.
Skal også lese videre i Den siste overlevende er død av Mattis Øybø, som Karen Ramsvik gjorde meg nysgjerrig på i en tidligere helgetråd. Takk, Karen :-)
Ønsker alle en fortsatt god helg!