Takk for tips!
Tusen takk for tips, veldig interessant
Er veldig interessert i utlevering av familie, venner, bekjentskaper osv. i bøker, gjerne selvbiografiske (som f.eks Knausgård bøkene). Er det noen som har lest en bok med mye utlevering, eller som vet om noen gode debatter, diskusjoner eller referater innenfor dette? Har dette blitt diskutert før på Bokelskere?
Tusen takk!
Har ikke lest den enda ;)
Diverse bøker som handlar om psykiatri, psykisk helse og liknande.
Maryanne siterer De gales hus av Karin Fossum (side 47)
18:55, 17. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Det er egentlig for lite krig på fjernsynet. Strengt tatt burde vi ikke skånes på noe vis. På fjernsynet burde det ikke være noe annet enn krig og nød og elendighet. Hele dagen. I alle kanaler. Kanskje virkeligheten endelig ville gå opp for folk.
Maryanne siterer Evig søndag av Linnéa Myhre (side 106)
14:46, 15. august 2012 4 har det som favoritt.
Jeg har hørt at dersom man smiler uten at noen er til stede, er man lykkelig. Hvilken artigfrans var det egentlig som sa det?
"De fire og han som gjør galt verre"- serien av Follestad.
Litt skuffet. En god bok, for all del - men jeg hadde kanskje litt høye forhåpninger. Tok seg opp mot slutten, men ingen 6er for min del. Får vel prøve å lese den igjen senere, kanskje jeg liker den bedre da?
littymse siterer To Kill a Mockingbird av Harper Lee (side 226)
14:17, 19. juni 2012 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
But this is a truth that applies to the human race and to no particular human race. There is not a person in this court-room who has never told a lie, who has never done an immoral thing, and there is no man living who has never looked upon a woman with desire.
littymse siterer Sukkerdøden av Unni Lindell (side 339)
12:33, 13. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
Mennesker er folk, Cato. Folk er ikke kuer som kan puttes i båser; homser, lesber og innvandrere.
Kristine som svar til Thea Ytterstad :
18:24, 17. august 2011 Diskusjon: Ellen E om Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd av Sue Monk Kidd
Eg elskar boka, og eg elskar filmen. Men ikkje på same måten då... Skodespelarane er så sjukt fantastiske. Eg tykkjer nesten ikkje at dei kunne funne nokon betre. Håpar verkeleg at du likar filmen og! xx
Eg kjøpte Havfruen av Camilla Läckberg på veg til ferie
Kristine siterer The book thief av Markus Zusak (side 532)
16:34, 30. juni 2010 1 har det som favoritt.
THE BOOK THIEF - LAST LINE: I have hated the words and I have loved them, and I hope I have made them right.
Kristine siterer The book thief av Markus Zusak (side 322)
16:31, 30. juni 2010 1 har det som favoritt.
CHRISTMAS GREETINGS FROM MAX VANDENBURG: 'Often I wish this would be all over, Liesel, but then, somehow you do something like walk down the basement steps with a snowman in your hands.'
Kristine siterer The book thief av Markus Zusak (side 273)
17:02, 22. juni 2010 1 har det som favoritt.
After a miscarriagde pause, the mayor's wife edged forward and picked up the book. She was battered and beaten up, and not from smiling this time. Liesel could see it on her face. Blood leaked from her nose and licked at her lips. Her eyes had blackened. Cuts had opened up and a series of wounds were rising to her surface of her skin. All from the words. From Liesel's words.
Kristine siterer The book thief av Markus Zusak (side 145)
20:19, 20. juni 2010 1 har det som favoritt.
A GUIDED TOUR OF SUFFERING: To your left, perhaps your right, perhaps even straight ahead, you find a small black room. In it sits a Jew. He is scum. He is starving. He is afraid. Please - try not to look away.
Kristine siterer The book thief av Markus Zusak
12:43, 7. juni 2010* 3 har det som favoritt. Kommentarer: 1
HERE IS A SMALL FACT: You are going to die.
Ærlig talt, Jo Nesbø. Skjerpings! Du kan bedre enn dette.
En vanskelig bok. Da jeg hadde igjen rundt 30 sider av denne boka, leste jeg i Morgenbladet at Hanne Ørstavik utdanner seg til rosenterapeut. Da falt det noen brikker på plass, men likevel kan jeg ikke si at boka ga meg noe særlig. Utgangspunktet er et hus hvor tvillingene Rakel og Paul bor og arbeider. De strir med sitt, vi får korte glimt av fortiden som inneholder en voldelig far og en kald mor. Dette er ikke ukjent for dem som har lest Ørstaviks tidligere bøker. Forskjellen denne gangen er at historien ikke engasjerer noe særlig, rett og slett fordi det er vanskelig å få helt grep om hvorfor jeg som leser skal involvere meg i dem.
Det blir mye kropp og mange setninger som: ”Hun prøver å kjenne kroppen mot madrassen, kjenne hva som er henne, prøver å slippe seg ned mot den.” Det er her rosenterapien kommer inn, som sammen med en mengde similer og metaforer nærmest er det som bærer teksten. Det er ikke nok for meg, jeg får ingenting ut av det og må kjempe meg igjennom teksten. Ørstaviks tidligere bøker har hatt en slags kjerne som gjør at tekstene hennes kommuniserer. Det synes jeg ikke at denne boka gjør, og det er dessverre ikke spesielt fristende å bruke tid på lignende bøker igjen i framtiden.
Sist sett
