Kan du komme med noen eksempler på så gode krimforfattere?
Åpenhet kan være en belastning for de voksne, men mangel på åpenhet kan være en større belastning for barna (Bøckmann og Kjellevold 2010).
Walden av Henry D. Thoreau.
Det er kanskje berre meg som ikkje likar denne boka. Kanskje, kanskje ikkje. "Kongens hjerte" gir ikkje lesaren noko som helst tyggemotstand i lesinga. Alt blir servert på sølvfat og skildringane gir oss alt me treng å vite for å forstå handlinga. Motivet i boka er lite. Veldig lite. Tematikken er større, men likevel ikkje stort nok for å fenge meg. Det er nok smaken det handlar om. Dette er på inga måte ei bok for meg. Den er kjedeleg og langdratt. Lettfatteleg. For lettlest. Lar meg ikkje få tenke. Kjend Heivollstil. Ein stil eg har kommen fram til at passar meg dårleg.
Hel enig med dere!Dette er absolutt en av mine favoritt bøker,og jeg har sikkert lest den 7-8 ganger nå :0)
Vi har etter hvert fått mange gode forslag til for eksempel elevsamtalen som vi kan kopiere og dele ut. Men de har liten verdi dersom de følges opp av en redigerende voksen som underkjenner den enkeltes opplevelse. Det hjelper ingenting med en god metodisk manual, utarbeidet av de beste fagfolk i landet, dersom ikke den voksne som gjennomfører innholdet i manualen, viser en anerkjennende væremåte i møte med hvert barn eller hver ungdom.
Ingenting.
At man, naar det i sandhed skal lykkes en at føre menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. Enhver der ikke kan det, han er selv i inbildning, naar han mener at kunne hjælpe den anden. For i sandhed at kunne hjælpe en anden, maa jeg forstaae mere end han, men dog vel først og fremst forstaae det, han forstaar.
(Søren Kierkegaards kjente sitat fra innledningsordene til paragrafavsnittet i Synspunktet for min forfatter-virksomhed (1859), kapittel 1, § 2)
Jeg er, da, liksom.
Min ångest
under långa nätter
sover du dej lugnt genom
Du som älskar
kan du inte nångång
forsöka tala om vad det är du menar
när du säjer
att du älskar mej?
Eg trur det verste med å kle seg ut som seg sjølv, er at ingen kjenner ein att.
Det er ei flott bok, men for meg blir det litt slitsomt å lese denne frå perm til perm. Det er ei bok full av småtekster frå forfattarar som har fått ned på papir det som foregjekk i kroppen 22.juli og dagane etter. Det er noveller, dikt, dagbok og andre formar for sjangarar som dei ulike forfattarane har kjent seg komfortable med. Og det er flotte tekster. Det blir berre for mykje for meg. For mange mørke tankar, for mykje død og sorg. Å lese eit par tekstar innimellom er fint. Å lese alle i strekk er ikkje fint.
Most people become bankrupt through having invested too heavily in the prose of life. To have ruined one's self over poetry is an honour.
Bøkene jeg kjøpte i 2012, nye og brukte.
Veien bort er veien hjem.
Eg er kanskje den einaste i verda som ikkje likar denne boka. Eg veit at boka er god (kven det no er som bestemmer det) og eg veit at det er ein kjend forfattar som skildrar barndommen sin vakkert. Likevel var det slik at eg tok meg i å legge frå meg boka med tankane fordjupa i andre ting. Det skulle ta ganske lang tid føre det gjekk opp for meg at eg ikkje lengre hadde nasa i boka og sinnet på Vestlandet.
Eg ser vakre karakterskildringar, eg ser vakkert landskap, eg ser fine tankesprang og leikne måtar å framstille barns tankemåte. Likevel fenger det ikkje meg. Kanskje er passar det for ei anna generasjon enn mi. Kanskje er det noko i språket som gjer det vanskeleg for meg å henge med. Kanskje er det historia i seg sjølv som ikkje tyder noko som helst for meg. Eller kanskje eg ikkje var i rett sinnstemning for boka.
Hadde det ikkje vore for at eg har denne boka på pensumlista ville eg nok lagt ho frå meg for godt. Eg har i så måte ikkje noko negativt å seie. Her trur eg det er mitt interessefelt som ikkje er det rette.
Tenk det, å ha rett til å være misfornøyd! Å kunne bringe noen i forlegenhet ved å påpeke denne retten!
Se filmen ! Den er utvilsomt bedre enn boka ! Og det er sjelden, som regel syns jeg bøkene er best . . .
En av de sjeldne gangene jeg faktisk syns filmen var bedre enn boka... Boka var litt "treg" , trått språk..
Ja, men jeg syns boken sluttet litt "vagt".. Hva hendte med Faina, hvem var hun egentlig? Og hvilken forbindelse hadde hun til snøjenta de lagde..? Jeg forsto jo at hun liksom bare forsvann og klærne ble det eneste som lå igjen. Men jeg syns vi fikk vite for lite om henne, hun forble på en måte et mysterium...
Ser man ikke på noen, blir man usynlig.