Bokelskere.no

Hehe. Jeg tror de knuste brillene symboliserer at Atticus i dette øyeblikket ikke er den lesende faren i lenestolen hjemme, men er Ol’ One Shot Finch, som han engang hadde som tilnavn. Barna (og vi) blir veldig imponert (Atticus er ikke lenger bare lesehesten). Jeg tenker Lee gjerne vil vil vise barna - og oss- at det er lett å tro at en mann med gevær i hånden er et uttrykk for mot. Men, som hun jo skal vise oss, ekte mot er å stå opp her i samfunnet og kjempe for rettferdigheten til uskyldige, selv om du har alle mot deg og du tror du kommer til å tape.

Varsel: mulig spoiler i teksten.
Hva som er mot og hva det er å være modig er jo et av de store temaene i denne boken. Side 130: sier Atticus til Jem: "..jeg ville at du skulle se hva det er å være virkelig modig - i stedet for å tenke at mot, det er en mann med et gevær i hånden. Det er når du vet at du er slått ut før du begynner, men allikevel begynner, og gjennomfører det uansett hva som skjer".
For barna er denne skyteepisoden skjellsettende; de har trodd at Atticus ikke er som andre fedre som f.eks. går på jakt; Attius sitter bare hjemme og leser han. Men plutselig lærer de at han ble kalt Ol' One Shot Finch. Likevel hater han skytevåpen. Men han er svært modig - under rettsaken trekker Jem paralleller til denne skyteepisoden når han ser Atticus i retten. Atticus er av den oppfatning at rettsaken ikke kan vinnes, men han slåss for saken og gjennomfører den til tross for det.

Men banna bein, det blir tydelig at en yngre amerikansk forfatter må ha blitt sterkt inspirert av denne boken. En forfatter som også er kjent for å bruke barn i hovedrollen, som gjerne skildrer «coming of age»/oppvekst og småbymentalitet. Jeg ville ikke blitt overrasket om det plutselig haglet steiner ned over taket på Radley-huset, der Boo «Carrie» Radley holdes som et spøkelse av sin fanatisk religiøse far, mens mad dog Cujo kommer ravende opp midt i hovedgaten og Tom Robinson sitter på cella og forbereder seg på å kanskje/kanskje ikke måtte gå «den grønne mil». Forfatteren er naturligvis Stephen King.

Ja, når jeg blar opp i kapittelet igjen så står det «Fetter Ike Finch var Maycomb Countys eneste overlevende veteran fra borgerkrigen», så da må han være temmelig gammel, nærmere 90 år, antagelig. Fant en slags referanse til 1. verdenskrig når Småen nevner senere (side 116 i min Aschehoug pocket fra 2005, omkring Fru Dubois) at «Det var i slike stunder jeg mente at far, som hatet skytevåpen og aldri hadde vært med i krigen [in any wars], var den modigste mannen som noensinne hadde levet.»
Hvis handlingen er fra rundt 1934, må Atticus, som er oppgitt til nær 50 år, være født ca. 1884. Ettersom Jem er ca 12 år, giftet Atticus seg ca rundt 1922.

Jeg kom meg bare noen få sider inn i denne. Jeg var ikke i humør for dysterhet, merket jeg. Får ta den opp igjen når humøret er der :)

Aha, vaskeseddelen har sikkert rett :) Jeg får følge med om det drysser ut flere referanser etterhvert som bekrefter det.

Jeg har lest 90 sider og har hele tiden fundert på når romanen egentlig finner sted i tid. Det er flere referanser i boken, men bare referanser som en amerikaner kan forstå, tror jeg. Du nevner 30-årene, men jeg får ikke det til å stemme med fetteren til Atticus som visstnok deltok i borgerkrigen i 1864? At Atticus studerte jus etter århundreskiftet er nevnt da. Bil har han og. Men første verdenskrig har ikke vært nevn ennå, tror jeg. Forvirrende.

Denne boka har jeg jo faktisk stående ulest i bokhylla. Tar den med til fjells i morgen!

Henger meg enda mer opp i at han også mener det finnes få gode lesere i verden. Hvorfor mener han det?? En "god" leser, er det kanskje en som leser et bredt spekter av ulike bøker, en allsidig leser? kan det være det han mener? Folk har ikke tid til å lese bøker lenger (ser heller filmen).

Men kåringen "Årets bibliotek" har ganske mange (spesielle) krav:
Prisen tildeles et bibliotek som i de senere år har anvendt nye ideer eller utmerket seg gjennom et godt og effektivt samarbeid med de som bruker eller styrer biblioteket. Fremtidsrettede, utradisjonelle og offensive tiltak innen kunnskapsformidling og kulturopplevelse, markedsføring, brukervennlighet og tilgjengelighet, god service og god ressursutnyttelse kan være kriterier for tildeling av prisen.

Personlig er jeg mer opptatt av at biblioteket skal være et godt sted å være og henge rundt i, at bibliotekaren er trivelig, at bokutvalget er bra og at tilgjengeligheten på bøkene er bra. Typisk for storbybibliotekene synes jeg er at man må stå på lange ventelister for å få lånt nye, populære bøker, for eksempel. Jeg er mindre opptatt av biblioteket som arena for kulturopplevelser og kunnskapsformidling eller nye ideer..selv om jeg ikke er i mot det heller, akkurat.

Jeg synes filial Stovner høres ut som et fint bibliotek, slik du beskriver det.

Om vi ikke har Oxford-standard på bibliotekene i Norge så har vi vel noen fine bibliotek likevel? Noen med masse bokhyller å gå seg bort i, bra utvalg bøker, gode lenestoler, utsikt - kanskje en tekopp? Har du noen tips til fine bibliotek i Norge - beskriv gjerne hvorfor du liker det/dem?

Jeg slenger meg med! Fikk plukket opp boken hos Ark.

Charles Vess har laget illustrasjoner til et dikt av Neil Gaiman, boken heter Instructions. Det er en nydelig barne- og ungdomsbok. Noen burde virkelig trykke den på norsk!

En annen bok vi har lest i år er 'Dinosaurer-fossiler og fjær' (Aschehoug), det er en fakategneserie og sikkert helt på siden av det du spør om, men illustrasjonene gjorde veldig inntrykk, samtidig som jeg lærte mye nytt.

Jeg synes og du skal gjøre et forsøk. Selv kom jeg meg godt ut i bok 3 (engelsk), men så ble det stopp. Det ble mye dystert, synes jeg, og dystrere skal det bli vet jeg jo. På TV-skjermen går det fint an, men å lese det er en helt annen historie; da blir det mer "virkelig". Kanskje jeg hopper inn på siste bok i stedet, når den kommer.. :)

Javelja :) Det er visst typisk norsk å takke pent for maten - men ikke takke for så mye annet har jeg hørt... Så sikkert litt strevsomt for oversetteren å finne gode norske ord.
Enig i Sverre i at "Javel" ikke høres så høflig ut. "Javel, Statsminister" er noe annet. Men bare "javel" blir litt henslengt. "Javel, frøken" blir og litt voldsomt når det "bare" er kjøkkenhjelpen han snakker med.

Hm, jeg vet ikke, men i det tilfellet du nevner her; kan det engelske ordet egentlig ha vært "alright"? Bare et forslag. Det er merkelig bruk av oversettelsen "Javel" særskilt på det siste spørsmålet der, synes jeg.

Jeg fikk begynt å lese denne i går og har kommet halvveis! Boka er bare 150 sider lang og min utgave er trykt med font Calibri 16 eller noe sånt for å få boka litt tykkere. Kjøpte den engelske utgaven jeg da, til en billig penge.

Jeg har altså kommet halvveis og her er inntrykket så langt (spoilervarsel!):
Vi ser ut til å befinne oss på minst 3000-tallet (et tusenårsskifte var nevnt), og verden er et relativt grimt sted der roboter betjener de fleste jobber og en av de viktigste gjenværende store jobbene for mennesker ser ut til å være å registrere menneskelige følelsesmønstre som i sin tur skal kodes inn i robotene og bidra til at robotene blir enda bedre. Blomstene og insektene er nesten utryddet og de store pattedyrene er kun på zoo. Menneskearten er en skjør blomst, i hvert fall de priviligerte av dem som kalles Generasjonen. De er svakelige og kroppsdelene trenger stadig å byttes ut. Da er det jo bra at foreldrene deres en gang i tiden fikk en surrogatmor til å føde en perfekt klon av barnet. Genetisk perfekte kloner. [Så sniker den tveeggede tanken seg inn: hadde det ikke vært like greit å føde bare genetisk perfekte barn i stedet for å holde seg med kloner som man etterhvert tar ut organer fra...].
Men akkurat nå befinner Viviane/Marie seg egentlig midt i en skog sammen med andre flyktninger. Klonene sine har de også med seg. De har våpen, i form av noen roboter. Hva har skjedd? Hvem eller hva flykter de fra?
Darrieusseco ruller historien langsomt og foruroligende ut. Jeg håper vi får svar på alle spørsmålene etter hvert!

For alle som har barn de skal lese for eller gi gave til kan jeg varmt anbefale 'Smarte Striper:Dinosaurer'. En fargerik bok som illustrerer vitenskapshistorien om dinosaurenes oppdagelse på en utrolig spennende og vakker måte, som tegneserie. Illustrasjonene og utsnittene er nydelige. Tankevekkende og lærerikt både for barn og voksne! Fra 10 år ca.

Selv skal jeg ha barne/ungdomsboka om Astrid Lindgren, det fascinerende mennesket. Den er mesterlig illustrert av Lisa Aisato og verdt å ha bare på grunn av det!

Denne boken høres ut som et riktig blanda drops av Never Let Me Go, The Wall og Den Danske Borgerkrigen - som vi har lest i tidligere runder. Spennende! Jeg blir med.

Enig. Jeg har begrenset bokinnkjøpene kraftig, for jeg har for mange uleste i bokhyllene. Det er det jo ikke noe poeng i. Har blitt litt lei av å eie for mange ting. Da eier tingene deg. Jeg synes nettsiden Bokelskere løser problemet på en fin måte; kan legge inn de bøkene jeg ønsker å lese her, i stedet for å kjøpe bøker som støver ned i påvente av å kanskje bli lest en gang.