Bokelskere.no

NORDLYSET

Husker en kveld
jeg kjørte hjem fra Narvik
Eg kom til broa
Og der!

Jeg stoppet bilen
og gikk ut
Det var akkurat som nordlyset
ordnet noe inni meg

Jeg kom ikkje hjem før det ble natt

Ingeborg Mølmen

ÅTTANDE DESEMBER

Bjørnsons fødselsdag. Lennons dødsdag. Ho står
i desemberkvelden og ser regnet valle over grava
til kjærasten sin. Over de høie fjelde og above us
only sky.

Øystein Hauge

Advent

Vinternatta held si ishand
over fjord og folk og dyr
rim og frostrøyk
mørke timar
det er alt kva dagen byr

Sovande du veks og duvar
i di eiga vesle verd
mens vi lengtar
mens vi gler oss
til å ha deg hjå oss her

Vinternatta gryr og demrar
noko sparkar under barm
du har vakna
du skal kome
levande og mjuk og varm

Arne Ruset

(voksen spurv)

i juli har ungene hans for lengst vokst opp
han har ikke kontakt med dem lenger
de sitter på ledningen der han pleide å sitte
nå er han for seg selv igjen
en langt mer voksen spurv enn han var i januar
med fettete frakk og mørk hette
han holder seg i nærheten av henne fortsatt
selv om hun har dannet par med en annen
han spriker med sjaskete fjær i nakken
han håper at noen skal komme og nappe i dem
plukke litt på ham og gjøre alt godt igjen
om morgenen roter han seg lenger bort enn han pleide
mot slutten av dagen flyr han utslitt hjem
tvinger seg til ikke å se på det fuktige gresset som yrer av mark
han vet at hun har spist ferdig for dagen
hun sitter og kaller på en hann som ikke er han
han kan høre at hun lager den samme lyden

(trost)

en trost løper fort over plenen
det er så lett å si trost
som om det var den samme trosten
som alltid satt i alle trær og i alle dikt
men denne er helt ny
han har aldri vært trost før
og ikke noe annet heller
han begynte å fly i forrige uke
han løper med hodet bøyd
han har stjålet noe fra en kollega eller slektning
han tar alt like alvorlig
livet og biller og en tørr kvist
han virker tenksom når han sitter i treet
og han ser sleip og listig ut når han løper
med senket hode og vingene gjemt på ryggen
han er verken sleip eller listig eller tenksom
han er bare enda en trost
svart i det svarte, gul i det gule
og umistelig for seg selv

(komme tilbake i en annen skikkelse)

Våkne en morgen og ikke vite hvem du er
Eller noe annet, noe som var mye mindre:
som å lete etter en gjenstand, og prøve å huske hvor du så den sist
Gå fra det ene rommet til det andre, opp og ned trappene
Tenne lyset i et lite rom. Skru lyset fort av igjen
Stå i mørket og ikke huske hva det var
som du prøvde å finne
Bli stående i det mørket
Høre kjøleskapet synge fra etasjen under
En gang å ha kjent et barn, en lettere kropp, én meter lang
og med så store følelser at de kunne fylt en hel kirke:
hver eneste kirke som finnes i verden,
hver eneste svimlende nattehimmel av mørke,
uendelige skoger av oppskjørtede svaiende trær
som ikke aner at de er blitt satt i bevegelse
Barnet vokste gjennom alt hun hadde ventet på
Noe skulle skje. Noe var stort og utrolig
Å stå ved et vindu om kvelden når det mørkner
og brette sammen klærne hennes. Små plagg. Trøyer og jakker
Klærne har fortsatt form etter kroppen som vokste ut av klærne

jeg gikk inn og ut av huset hele sommeren
ofte satt jeg i trappa i hagen
hun så meg der
hun hørte meg komme og gå

hun med sin ekstreme følsomhet for små lyder og brå bevegelser
gjorde meg ekstremt oppmerksom på at jeg satt her
på det nest øverste trinnet, i ly av epletreet
jeg kunne bla forsiktig i bøkene
jeg kunne se ut i lufta og se ned igjen
jeg kunne ikke snakke eller reise meg
jeg kunne ikke finne noe å skrive med for å notere dette
jeg kunne ikke se direkte på henne
for eksempel mens hun skiftet grep med klørne rundt greina
jeg kunne se litt til siden for henne
hun så litt til siden for meg

Sett meg som seil på hjertet
og sjøsett hjertet en natt

alle stjerner er skjult bak skyer
La det drive til et usett kontinent

eller seile inn i armene
til et portugisisk krigsskip

Et merkurår varer like lenge som overgangen
fra vinter til sommer utenfor vinduet mitt
Annethvert år er det dag og annethvert år natt

men forskjellen mellom dag og natt der
er mye større enn mellom vinter og sommer
her Jeg har aldri vært ute en vinternatt

Jeg har sovet bort utallige sommernetter
Slumrende har jeg sett for meg andre tilværelser
der jeg ikke alltid våkner før jeg når deg

Det aller første mennesket
som skal begraves på Mars

går blant oss nå
Det aller siste mennesket

som skal vaske kroppen din
er fremdeles ikke unnfanget

Jeg er stemmen
som bærer det fram

Det man oppdaget om seg selv når man oppdrog barn, var ikke alltid hyggelig eller sjarmerende.

Ingen liten del av eksistensens pinsel er at Tid kontinuerlig blir presset på oss, aldri lar oss få igjen pusten, men alltid kommer etter oss, som en tuktemester med en pisk.