Bokelskere.no

BOKOMTALE: Jomfruene av Alex Michaelides. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Mariana har nylig blitt enke, og jobber som terapeut. Da niesen hennes, Zoe, ringer og forteller at en venninne er myrdet reiser Mariana til Zoe, som går på skole i Cambridge. Venninnen som ble drept tilhører en gruppering blant studentene som heter Jomfruene. Snart blir enda en av jentene funnet drept. Marianas mistanke faller raskt på en av professorene på skolen.

Detbutboka til forfatteren, Den tause pasienten, som kom i 2020, er en av de bedre bøker jeg har lest. Løsningen der overrasket meg totalt, og er en bok som fortsatt sitter "godt i". Derfor var forventningene til denne andre boka skyhøye. Dessverre klarte han ikke helt å innfri dem.

Les hele omtalen min, og se hvorfor jeg ble skuffet, i artikkelen under.

Koselig krim fra Sveriges vestkyst, med en fin spenningstopp mot slutten

Sirkus, hester, halsbrekkende akrobatiske triks! Vi skal til Tsjekkoslovakia 1926. Sasha og Janek bor på et barnehjem der de øver på akrobatisk gymnastikk med hester. Men det er ikke et bra sted for dem, og de ser seg nødt til å rømme. Kunstene de kan fører dem til et sirkus.. Nåtiden i Sverige: Anton har fått jobb som hjemmehjelp, og blir nysgjerrig på den gamle mannen som ikke snakker, og som har hestemotiver overalt i leiligheten.. Rørende, spennende og levende fortalt. Båndet mellom Janek og Sasha er nydelig skildret, og du kommer garantert til å felle noen tårer. Historisk lærerikt om homofili, og krigen. Og scenene med akrobatikk var det jeg likte aller best med boken, jeg så alt for meg som en film. Jeg var til stede i sirkusteltet og luktet popcorn og hørte publikums gisp!
(takk mangschou forlag for leseeksemplar)

Jeg tror at disse bøkene også passer for dem som ikke er en typisk fantasyleser, rett og slett fordi de er så gode fortellinger. Det er fint å følge Gad fra historie til historie, og nydelig når trådene samles. Det går kanskje ikke akkurat sånn som er vanlig for de fleste fantasy-bøker, og det er også en fin ting. Bøkene tilbyr en ny type slutt for denne sjangeren, men en veldig fin og behagelig slutt allikevel. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg tror at disse bøkene også passer for dem som ikke er en typisk fantasyleser, rett og slett fordi de er så gode fortellinger. Det er fint å følge Gad fra historie til historie, og nydelig når trådene samles. Det går kanskje ikke akkurat sånn som er vanlig for de fleste fantasy-bøker, og det er også en fin ting. Bøkene tilbyr en ny type slutt for denne sjangeren, men en veldig fin og behagelig slutt allikevel. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg tror at disse bøkene også passer for dem som ikke er en typisk fantasyleser, rett og slett fordi de er så gode fortellinger. Det er fint å følge Gad fra historie til historie, og nydelig når trådene samles. Det går kanskje ikke akkurat sånn som er vanlig for de fleste fantasy-bøker, og det er også en fin ting. Bøkene tilbyr en ny type slutt for denne sjangeren, men en veldig fin og behagelig slutt allikevel. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg tror at disse bøkene også passer for dem som ikke er en typisk fantasyleser, rett og slett fordi de er så gode fortellinger. Det er fint å følge Gad fra historie til historie, og nydelig når trådene samles. Det går kanskje ikke akkurat sånn som er vanlig for de fleste fantasy-bøker, og det er også en fin ting. Bøkene tilbyr en ny type slutt for denne sjangeren, men en veldig fin og behagelig slutt allikevel. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

BOKOMTALE: Blod er tykkere enn vann av Espen Skjerven. Leseeksemplar fra forlaget.

Ernst og Helga Vadland driver en gård, og er fosterforeldre. De framstår som en god og kristen familie og har gjennom en årrekke hatt mange fosterbarn. En dag blir ekteparet funnet drept hjemme i huset sitt. Ett av fosterbarna er ikke der, og han blir raskt mistenkt. I løpet av etterforskningen vises det at det skjuler seg mange hemmeligheter i familien.

Historien i denne boka fenger fra starten, og spenningen bygges stadig opp. Fin krimbok, som jeg gjerne anbefaler videre!

Trykk deg inn på nettsiden min under hvis du vil lese hele omtalen.

De udødelige av Gareth P. Jones ble opprinnelig utgitt i 2013 og ble ikke oversatt før i 2020. Bedre sent enn aldri ...

Har lest en del bøker av Gareth P. Jones nå. Bøkene hans består litt av alt. Realisme, fantasy, humor, det forskrudde og noe mørkt. Ikke alt i samme bok, men spredt i bøkene hans. Så ser for meg at jeg hadde likt bøkene hans som liten også.

En sær og avslappende hobby
Gareth P. Jones bruker å vandre på kirkegården og låne navn fra gravstøtter i bøkene sine. Det gjør også Amy som man møter i begynnelsen av boka. De udødelige er en slags historie i en historie. Den er om Amy som virker som hun flykter ofte hjemmefra og tilbringer tid på kirkegården. Der dikter hun opp historier om navnene hun ser på gravstøttene.

Gjennom henne møter man lord Ringmore som tilfeldigvis møter på gatebarna Tom og Esther. De prøver å narre ham ved å stjele, men da de blir avslørt, tilbyr ham dem et oppdrag mot penger. De nærmeste dagene kommer lord Ringmore over en bok. Den skal være magisk og inneholde en god del mysterier. Han ber Tom og Esther dele ut invitasjoner personlig til de folka lord Ringmore ønsker å diskutere boka med, og ingen andre, ikke en gang Tom og Esther får vite om boka. Men Tom og Esther har sine egne metoder til å spionere og lytte til folk uten at noen merker at de er til stede. Lord Ringmore trenger hjelp til å tyde boka av de personene han har innkalt til møte, siden det er skrevet på et rart språk. Tom ser en mulighet til å tjene litt penger, og tipser en bande han "samarbeidet" med før i tiden og stjele boka. Esther blir skuffet da hun får vite det, og lord Ringmore er skuffet og overbevist om at gatebarna står bak dette. For å finne boka, er han nødt til å finne dem ...

Mange spennende elemeter i en bok
Handlingen skjer i London og man reiser tilbake helt til 1819, og forfatteren innrømmer at han har tatt seg noen friheter når det gjelder det historiske. I De udødelige får man litt av alt. Magi, realisme, humor, og hvordan magiske krefter kan forandre mennesker, og kanskje ikke til det bedre. Selv foretrakk jeg å lese om Foreningen for tallet 13, som faktisk er en forening som eksisterer, enn om Tom og Esther. Fikk ikke helt tak i dem til tross for at de hadde en stor rolle i handlingen, men likte å lese om de fra foreningen fordi de hadde en spesiell humor, og hadde noen sære personlighetstrekk som var interessant å lese om.

De udødelige og de fleste bøkene av Gareth P. Jones er fine bøker for barn som higer etter noe å lese og som kanskje vil øke deres leslyst. Dette er ikke hans beste bok, men den er lystig og veldig kreativ.

Fra min blogg: I Bokhylla

Årets første bok ble denne inspirerende og interessante boken om kunsten å tenke ingenting. Bli en monotasker i stedet for en multitasker. Øvelse gjør mester. Fordypning, meditasjon, trening! Boken gir et spennende innblikk i østlig filosofi, kultur, og kampsport. Forstå meningen bak tesermonier, ikebana og kalligrafi. Mange ideer å ta med seg i et forsøk på å få et mer harmonisk sinn!

En medrivende personlig bok om å få en identitetskrise. Lene Julsen forteller om sin reise ut av mørket. Med varme, humor og dyp frustrasjon. Her lærer vi mye om mindfulnessmeditasjon, tankekjør og energityver i hverdagen. Den hopper frem og tilbake mellom tiden før og etter smellen, og følger henne gjennom et intensivt mindfullneskurs. Det er spennende å følge reisen og utviklingen hennes. Både medrivende og lærerikt.

Gutten i den stripete pyjamasen er oversatt til 50 språk, og har solgt over 5 millioner. Det er ikke rart. Dette er virkelig en rørende bok. Vi ser verden gjennom øynene til 9år gamle Bruno. Faren får besøk av "røveren", og blir beordret til Polen. Utenfor det nye hjemmet kan Bruno se masse mennesker i pyjamas bak et høyt gjerde. Hva gjør de der? En dag møter han en gutt ved gjerdet, og de to blir venner. Det er det barnlige, troskyldige, naive blikket og tankene til Bruno som gjør boken så gripende. Det at vi forstår og vet alt som Bruno ikke skjønner. Han er så levende og troverdig, en gutt man blir glad i! En bok til ettertanke.

BOKOMTALE: Tonedød av Randi Fuglehaug. Leseeksemplar fra Kagge.

Agnes Tveit fra Voss har nå sagt opp jobben som journalist, og jobber nå med en biografi om den kjente og saksofonisten Marta Tverberg. Under en festival faller Marta død om på scenen. Agnes starter sin egen etterforskning, og hun utsettes for mange farer.

Dette er den andre boka om Agnes Tveit. men den kan fint leses frittstående. Jeg likte historien godt, og kan absolutt anbefale dere å lese boka.

Les hele omtalen her

Fantastisk bra skrevet, medrivende og til tider hjerteskjærende - anbefales!

Dystopi er en sjanger jeg ikke har brydd meg om i det siste, for det var det så mange utgivelser av det en periode tilbake, at jeg ble en smule lei. Det var kjekt med en pause. Bjørnegap er ikke en av de beste dystopibøkene jeg har lest, men den er heller ikke fullt så tørr som mange andre bøker fra samme sjanger.

Bjørnegap er uansett en ungdomsbok. Den egner seg ikke for all ungdom siden den er svært mørk og tar for seg noen sårbare temaer. Men tåler man det, er det ikke den dummeste boka å begynne med hvis man er nysgjerrig på dystopisjangeren.

En svært mørk tilværelse
Plottet er noe originalt siden handlingen foregår i en gruve. I gruva er det bare gutter og menn, og noen har vært der helt fra de var liten. Ander har vært der siden fireårsalderen. Hvordan Ander havnet der, får man ikke vite. Dagene består av hardt arbeid i konstant mørke. De får ha talglys av og til, men de er dyre. Ander får hjelp av Thomas. Den få stunden de har til overs lærer Ander seg å lese og skrive. Derfor er også hele boka skrevet på en spesiell måte. De blir skrevet på samme måte som de uttales. Hvis noen husker artisten Ravi altså bakvendt for Ivar, skrev han sangtekstene sine på samme måte som ordene ble uttalt. Det gjør også Ander. I begynnelsen tar det noe tid å komme seg inn i det, men det er forståelig og man får bedre flyt etter hvert. Det trengs bare litt ekstra konsentrasjon. Skjønner bare ikke hvorfor oversetteren forandre navnet Newt til Ander, da Newt virker som et bedre navnevalg.

Baksideteksten nevner religion, men heldigvis handler det ikke mye om det. Det er en del av samfunnet de lever i, men det er ikke detaljert og heller ikke det det handler mest om. Noe som var greit siden ikke alle interesserer seg for religion.

Interessant plot
Selv foretrakk jeg å lese om gruveomgivelsene. Dessverre var det ikke mye om det. Det var mest om karakterene og deres tanker. Deres bånd til hverandre. Så det var noe vanskelig å forestille seg omgivelsene deres. Liz Hyder var inspirert av gruvearbeid i viktoriatiden da hun skrev Bjørnegap. Derfor kunne jeg ha tenkt meg at hun brukte mer av det i boka, selv om handlingen skjer i moderne tid, noe jeg regnet med siden det ikke sto presist om det i boka. Hun kunne ha fått frem beskrivelsene i gruva noe bedre.

Bortsett fra det hadde denne tynne boka noen gode elementer, som realistiske karakterbeskrivelser og kunsten å tenke selv. Hvorfor være en del av en saueflokk? Er det nok med bare en person til å gjøre en forandring? En interessant tanke og bok som er verdt å sjekke ut.

Fra min blogg. I Bokhylla

Lettlest og medrivende krim med nerve men uten den helt store spenningen

Jeg har virkelig kost meg med denne serien, og jeg anbefaler deg å lese dem alle sammen. Men denne var ikke den beste av dem. Boken er spennende og historien intrekat og full av fart og spenning. Men den er også full av lange dialoger. Lagergren, en av hans venner ved British Museum og Oskar diskuterer kortene, funnene de gjør underveis og historien de etterhvert finner ut av til det kjedsommelige. Hver gang fordi de får nye opplysninger, og hver gang fordi det avdekkes mer av hva som skjedde på 1200-tallet. Eller fordi de har funnet ut mer av legenden rundt denne tavlen. Men det blir litt i meste laget. Jeg bruker lese krim på sengen hver kveld, og det var kanskje ikke det beste å lese denne boken når en er trett, på grunn av dialogene. Men jeg synes med fordel forfatteren kunne kuttet i den delen.

Selv historien og mysteriet er interessant og forfatteren sitter med store kunnskaper om religionshistorie. (Han har studert filologi og religionsvitenskap) Og klarer skape en skikkelig spennende mytisk virkelighet med fremvekst i Europa. En finner ikke feil i historien selv om den er kompleks og innviklet. Den er virkelig intens og det er interessant hvordan den høres sann og ekte ut. Men, det er et men der. Jeg mister tråden iblant når Lagergren og vennen hans doserer over historiske personer eller hendelse fra gammelt av. Eller kanskje mest når de skal finne ut av hva denne tavlen egentlig er og hvor mye av historiene rundt den man egentlig skal tro på.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Mitt eget lesemål for 2022 er å lese lese mer av forfattarar fra asiatiske, latin-amerikanske og afrikanske land, ei slik bok i måneden. Bøkene er lagt inn kronologisk etter når de ble lest, mao. er den første boka lest i januar og den siste i desember.