Til søster/venninne: Julebrevpikene.
Til lesehester av begge kjønn: Eselører
Til menn med eller uten forkjærlighet for amerikanske biler: Postkort fra alle tings utkant
Jeg kan ellers garantere at denne slår svært godt an hos herrer i alderen 2-6 år.
Dinas bok. En veldig, veldig god leseopplevelse.
Litt på siden, men hva med denne?
"For ung til å dø" husker jeg også, jeg gråt bøttevis.
Levi Henriksen: Snø vil falle over snø som har falt.
Vil også anbefale Julebrevpikene av Karin B. Persen. Den er ny av året (Silke forlag) og er veldig, veldig morsom og hyggelig.
Også vil jeg gjerne legge til at man helt fint kan hoppe over Camilla Läckbergs Snøstorm og mandelduft. Lovende tittel, slett bok.
Kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg!
For fjerde helg på rad "leser" jeg første bok i serien Novemberbarn. (Kanskje på tide å merke den som "avbrutt" etter så lang tid. Har lest 1/3, og det fenger ikke.)
Men jeg koser meg med forbrytelsene i Påskekrim 2011 (kjøpt for en femmer på bruktbutikk i går) og de sterke, men likevel jordnære skildringene i Marion Palmers Bare kirka sto igjen.
Jeg har allerede lest, og boken oppfylte forventningene og vel så det. Jeg ble så pass betatt av Dara Singh at Englefisken allerede er reservert fra biblioteket (jeg prøvde å kelkoo'e for å finne den i nettbokhandler, men uten resultat).
Jeg har lest Natalie Normann og Anan Singhs "Under den hvite bro".
Derfor er jeg fortsatt våken... Medrivende, spennende og ikke minst skummel, akkurat slik jeg liker krimbøker. Ble svært betatt av den indiske politimannen Dara. Må sjekke ut om det er skrevet flere bøker om ham.
For ordens skyld; jeg har, som mange andre bokelskere, fått boken av en av forfatterne, uten at jeg tror det er det som gjør meg begeistret. Rett og slett en god leseopplevelse!
Jeg elsket ham til siste side.
Jeg har nettopp begynt med Marion Palmers Bare kirka sto igjen.
I likhet med forrige helgetråd, holder jeg fortsatt på med første bok i serien Novemberbarn.
Jeg vil foreslå Arvid Pettersons Fortiet fortid, Marion Palmers Bare kirka sto igjen og Nøkleby/Hjeltnes' Barn under krigen.
Jeg har nettopp kjøpt
- Bente Pedersen: Mannen som fløy
- Bente Pedersen: Et reir av kvinnearmer (så da mangler jeg bare tredje og siste bok)
- Tove Nilsen: G for Georg
- Tove Nilsen: Skyskrapersommer
- Tove Nilsen: Skyskraperengler
- Jane Austen: Stolthet og fordom
- Herbjørg Wassmo: Lykkens sønn
- Herbjørg Wassmo: Karnas arv
- Herbjørg Wassmo: Dinas bok
- Vigdis Hjorth: Hva er det med mor
Noen av disse har jeg lånt på bibliotek tidligere, andre har jeg ikke lest før.
Jeg holder på med første boki serien Novemberbarn som lesing på sengekanten når kvelden egentlig har blitt til natt.
For øvrig gleder jeg meg stort til å ta fatt på De siste meterne hjem av alltid fantastiske Levi Henriksen. Jeg skal lese sakte for ikke å bli for fort ferdig.
God lesehelg!
Enig, Kjærlighetssagaen er et godt eksempel. Henrik Tikkanen skrev visstnok også nokså utleverende om familien i sine adressebøker. Disse har jeg ikke lest selv ennå, bare hørt dem bli omtalt.
Umiddelbart tenker jeg på Agnar Mykles "Lasso rundt fru Luna" og særlig "Sangen om den røde rubin". Romanfiguren Ask Burlefot ligner veldig på Mykle selv, og særlig kvinnene Ask får barn med, ligner de kvinnene Mykle selv hadde forhold til og fikk barn med. Mange mener de ble utlevert ganske hjerterått. Dette er så vidt jeg husker også omtalt i bl.a. Anders Hegers Mykle-biografi "Et diktet liv".
Mange gode minner!
Både Pippi, Emil, Ronja Røverdatter og Barna i Bakkebygrenda var viktige for min leselyst. Disse leste jeg flere ganger. Det gjelder for så vidt Per Pusling også.
Brødrene Løvehjerte var nesten for spennende, husker jeg. Mio min Mio var også både fin og fæl. Det som gjorde sterkest inntrykk var nok første del av boka. Husker ennå stemningen idet hovedpersonen sitter under en gatelykt i tåken med et eple i hånden (i hvert fall slik jeg husker det).
Marikken og Lotta i Bråkmakergata var jeg også glad i.
For mine egne barn har jeg lest alle disse + Dragen med de røde øynene og Karlsson på taket. Karlsson fenget meg ikke som barn, men du verden som han fenger nå (sikkert fordi vi er ganske like - passe tykke, gjennomkloke og i vår beste alder, haha). Heldigvis liker barna mine også ham.
Dragen med de røde øynene får jeg alltid en klump i halsen når jeg leser. Det er en av de fineste barnebøkene jeg vet om.
Morsom og underholdende bok. Anbefales nå frem mot jul. Jeg humret gjenkjennende flere ganger og synes Magnhild var en sympatisk hovedperson.
Jeg har lest at forfatteren planlegger en oppfølger som skal hete Brudepikene. Gleder meg allerede.
Jeg leser Julebrevpikene. Morsomt og underholdende så langt, og jeg tror nok den blir lest ut i løpet av helga.
Jeg holder fortsatt på med Laila Stiens 33 år, 33 noveller. Synes novellene hennes er som konfekter, det er best å nyte bare et par om gangen. (Gode noveller er gjerne slik.)
Begynner nok med fjerde bok i Renate Josefsens serie Stina saga i løpet av helga.