Bokelskere.no

Tania Kjelsets "Juli" syns jeg hun bør lese. Hilde K. Kvalvågs bøker er gode, Jon Ewo og Sverre Henmo har også fine ungdomsbøker.

Annika Thors serie om en flyktningjente i Sverige på førtitallet gjorde stort inntrykk på meg. Det er flere bøker, og den første heter "En øy i havet".

Alkymisten har alltid vore skrytt opp i skyane, og eg er einig med deg. For min del var det ein heilt grei leseoppleving. Etter boka var eg ikkje tankefull, slik som mange seier ein blir.

Derfor er denne boka plassert under mi skuffande-bokhylle.

Jeg leste den for første gang rett før jeg fylte 20, og jeg elsket den.

Det er få gonger eg ler og griner av same setning. Dette er ein bok som rørar noko ved meg, og eg skulle ønskje eg kunne møte Pelle Sandstrak for å takke han. Dette er ein bok der han forteljer om gode og vonde sidar ved livet sitt. Eit liv prega av tourette syndrom med tics, tvangstankar, rituale, feilande hjelpeorgan, mange jobbar og generelt eit vanskeleg liv.

Korleis denne mannen i dag klarar å reise rundt å halde foredrag er heilt utruleg. Han er ein veldig sterk mann. Boka anbefalar eg på det varmaste.

Mr. Tourette og jeg er ei bok eg er stolt av å ha i hylla.

Enig med deg, er også skeptisk til novellesamlinger, og denne gikk på tomgang, men innimellom var nesten utrolig bra, særlig den frekke humoren. Det jeg likte best var at hun observerer så presist med glitrende dialoger, brutt opp av helt motsatte tanker. Særlig den første novellen om middelaldrende Arne og den halvparten så gamle kjæresten hans, jeg lo mye og syntes det var treffende, ikke klisjéfylt som slike historier gjerne blir. Ville egentlig bare at forfatteren skulle ha bygd ut den historien til en roman, at boka skulle fortsatt med samme personer. Beskrivelsene av umulige (men vanlige) venninneforhold var også fulltreffere. Men de surrealistiske greiene likte jeg ikke i det hele tatt, der kjedet jeg meg og skumleste bare.

Vår datter Emilie på 12 år står foran en aldri så liten dannelsesreise i litteraturens verden, og i den forbindelse ønsker jeg å vite hvilke bøker/forfattere dere mener en jente gjennom oppveksten "bør" ha kjennskap til.

Og: I dag fikk hun sitt første lånekort på biblioteket, og det var en stolt far som kunne konstatere at hun valgte sitt første lån helt av seg selv. Det ble Hilde Hagerups "Bittet".

Ja, for det kan vel tenkes at dere snakker om bøker i flere kanaler enn bokelskere.no?

Her er jeg på Twitter - http://www.twitter.com/StigVoll :-)

Og hvor er du?

Jeg syns denne ble aaaltfor lang, men jeg hadde kanskje litt feil forventninger. Ingen tradisjonell krim, nei, og dette er nok den Elizabeth George-boka jeg har likt minst.

Enig. Lurer på om det er noen i det hele tatt som synes disse listene er interessante...? Men jeg kan jo skjønne at folk blir "revet med" av trenden...

Er ikke denne både flott og fæl? Illustrasjonene er mektige, stemningen er mildt sagt urovekkende.

Jeg opplever den ikke som urealistisk. Men full av paradokser er den i alle fall! Jeg har likt denne boka mye bedre enn jeg antok da jeg begynte å lese en bok om en psykisk syk person. Kan ikke annet enn å få stor godhet med Eli.

Tror non-fiction (historie, reiseskildringer, livsstil, biografier, debatt, krig) kan være et greit sted å begynne. Noen titler:

Livet (Keith Richards), Den siste krigsseileren (Jon Michelet), Elitesoldat (Thomas Rathsack), Tungtvannssabotasjen (Jens-Anton Poulsson), Spion i Hitlers rike (Sverre Bergh), Legendarisk måljeger - Ole Gunnar Solskjær (Ian Macleay), Libanon farvel (Odd Karsten Tveit), Med mandat til å drepe (diverse), Vi sloss for Norge (Arvid Bryne), Petter Northug (Otto Ulseth), Oppdrag Odin (James Holland), Politi & røver (Kjetil Østli), Drømmekrigen (Anders Sømme Hammer), samt de fleste titler av Antony Beever, Alf R. Jacobsen og Thor Heyerdahl.

Av skjønnlitteratur vil jeg anbefale Erlend Loe (kort og morsomt) og Stephen King (ikke mursteinene, da).

Lykke til!

Jeg likte konseptet, jeg likte plottet, jeg likte universet som Robin Hobb skaper. Det ligger et godt driv og et fint univers i bunnen, men tidvis er Robin Hobb litt kjedelig. Jeg synes kanskje den største svakheten hennes ligger i karakterskildringene. Jeg får aldri helt tak i personene. Jeg klarer liksom ikke helt å se de for meg. Det mangler noe i forhold til etableringen av de forskjellige personene – de kommer ikke til meg når de introduseres og da blir de hele veien litt diffuse. Og det gjør seg ikke i fantasy. Synes jeg.