Har avslutta to bøker denne helga; Svart som ravnen av Ann Cleeves (krim med handling frå Shetland, på papir) og Et hardt slag av Jan Mehlum (bok #15 i serien om Tønsberg-advokat Svend Foyn, som lydbok).
Har starta opp lesing/lytting av to andre rykande ferske bøker: Haimennesket av Hans Olav Lahlum (K2 og Patricia #6, i ebok-format) og Vetle Lid Larssens Hvordan elske en far - og overleve på lyd.
I tillegg har eg enno ei bok som eg les i; Ragnar Kvam si forteljing om polarpionerane Amundsen, Nansen, Scott og Shackleton; De fire store.
Ha ei fin leseveke!
En av de beste 22.07-bøkene jeg har lest - veldig gjennomarbeidet, mange gode perspektiver og imponerende kildearbeid. Likevel gjentas en del ting for de som har lest Aage Storm Borchgrevinks En norsk tragedie - men det er er det eneste som trekker ned.
Helt fantastisk i form - mangler litt i innhold. Språket og formen i boka er noe av det aller beste jeg har lest i 2015. Boka er rimelig kort, og tok sikkert ikke mer enn en drøy time å lese ferdig, men den er underholdende og nyskapende hele veien.
Innimellom alt det interessante som skrives om Messi finnes det veldig mye uinteressant. Mye av det skyldes nok at Lionel Messi ikke er verdens mest spennende person. Det har kanskje blitt skrevet bøker fra klostre som har mindre sex, drugs og rock'n roll enn denne boka, men det er ikke sikkert. Boka er veldig grundig, og en del gode analyser fra forfatteren innimellom, men den blir litt for kjedelig. Og så lider jo boka under av at karrieren til Messi pågår fremdeles, slik at VM 2014 ikke er med.
Mer enn de aller fleste andre bøker jeg har lest hadde denne virkelig hatt godt av å bli kanskje 3-400 sider kortere. Blir veldig repetitiv, og jeg klarer ikke å engasjere meg i særlig mange av karakterene. Likevel leste jeg ferdig hele serien, nesten 2000 sider mer med Eragon etter at jeg var ferdig med denne. Jaja, sånn kan det gå.
Det er klart at selv ei ganske god Hovland-bok er morsommere enn de fleste andre bøker. Denne var kanskje ikke den artigste og beste, men underholdende og veldig lettlest - lest ut på en eller to dager
Ikkje enig. Verken i terningkastet eller i vurderinga av boka som ei «gravskjending».
Eg kan ikkje sjå at boka er moralsk forkasteleg eller opprørande på nokon måte, så lenge dei originale bøkene – og karakterane – vert behandla på ein respektfull måte. Noko som eg meiner Lagercrantz har gjort.
Eg meiner at Det som ikkje dreper oss er nesten like bra som originalane Menn som hater kvinner, Jenta som lekte med ilden og Luftslottet som sprengtes. Forfattaren har klart å "gjenskape" Salander og Blomkvist. Forfattaren har også tilegna seg det "larssonske" i skrivestil og stemning - på ein overbevisande måte. Plottet og intrigen er, som i dei føregåande Millenniumbøkene, nokså komplisert. Boka er ordrik, detaljrik, handlingsrik og perspektivrik. Det tek forholdsvis lang tid å få oversikt over alle aktørar og forholdet mellom dei. Fleire handlingstrådar og ganske mange karakterar skal presenterast og setjast inn i ein samanheng - så det krev at lesaren er tolmodig og konsentrert.
Eg ser fram til ei eventuell femte bok i Millennium-serien.
Det har aldri vært en sann krig som ikke ble kjempet mellom to grupper mennesker som var sikre på at de hadde rett. De virkelig farlige menneskene tror at de gjør det de gjør ene og alene fordi det uten tvil er det rette.Og det er det som gjør dem farlige.
It is odd how, when you have a secret belief of your own which you do not wish to acknowledge, the voicing of it by someone else will rouse you to a fury of denial.
En død kropp kan jo ikke stilles til ansvar.
Eg les bok nummer fire i Jan Guillou sin eminente serie Det store århundret; Ikke ville se. I denne boka får me følgja dei tre brødrene Lauritzen og familiane deira vidare. Me er komne fram til året 1940 i denne boka.
Som attåtbok har eg ei krimbok med handling frå Shetland; Hvite netter av Ann Cleves.
God helg til alle - og spesielt til deg, Vibeke. Håpar leseformen kjem tilbake til deg snart.
Når man leser disse selsomme sidene av en forlengst avdød, merker man at man er ett med en som engang var...
For å lære må man være ydmyk. Men livet er den store læremester.
En overdose sorg kan like meget utløse et anfall av galskap som en overdose av hva som helst annet.
Jeg er enig med, Quijote i hans betraktninger om boken, men vil dog også anbefale "Skindbuksen" og fremheve deres fantastiske kalvelever med brun saus! Boka fungerer godt som en "må besøke-liste" selv om at de merkelig nok har utelatt "Ida Davidsen" (den beste frokostrestauranten i Køben)!
Man kan finne ut hvorledes en mann har tedd seg i livet, hva venner og bekjente har å si om ham, men man kjenner ikke de innerste detaljene.
I dag har bokelskere.no blitt flyttet over på nye og raskere servere.
Målingene vi har gjort har vist mellom 20% og 40% ytelsesøkning, og det betyr at sidene kommer opp raskere enn før.
Eg har sjekka boksamlinga di - og fann at me har mange felles bøker og tildels lik lesesmak (Nesser, Mankell, Kepler, Adler-Olsen, Staalesen, Follett, Grisham m.fl.) - så eg kan anbefala at du sjekkar ut forfattarskapet til:
Britt Karin Larsen, Helga Flatland, Tore Renberg, Vidar Sundstøl, Gert Nygårdshaug, Edvard Hoem. Alle desse har gitt meg mange gode leseopplevingar.
Vel - det er ikkje sikkert du går glipp av så mykje... Eg las denne boka - etter mange sterke anbefalingar - og vart kjempeskuffa.
'Svøm med dem som drukner' har trege skildringar, karakterar utan truverdigheit og ei handling som ikkje heng skikkeleg saman. Fjorårets nest mest oppskrytte bok, etter mi meining.
I går morges rullet jeg ut en stor databaseendring for å tilpasse oss en arkitekturendring i Django som er rammeverket bokelskere.no kjører på. Jeg oppgraderte også flere programmer vi bruker.
Dette ser ut til å ha gått fint, utenom menyknappene som viser antall stjerner, svar på dine meldinger og ny internpost.
Disse oppdateres tilsynelatende ikke skikkelig før man har logget ut og inn igjen.