Bokelskere.no

Kjøp inn mat, avlys alle avtaler, lås døra og kast nøkkelen! Denne greier du ikke legge fra deg...

Det jeg tror jeg kommer til å huske best ved Siss og Unn er språket, helt konkret hvordan Bråtveit blander svensk og engelsk inn i nynorsken, og hvor kult det er at det faktisk funker, at det liksom blir forfatterens eget språk

Flott bok med fin samtale mellom bestemor og hennes barnebarn Wilhelm om det å være redd for forskjellige ting. Jeg hadde helst sett at siste side var strøket. Boka hadde stått fint med Wilhelms kommentar til bestemor som gruer seg til den dagen hun er borte og ikke lenger får være sammen med Wilhelm og oppleve alt hun setter pris på i verden: "Men jeg er jo her", som sluttkommentar. Jeg ser ikke behovet for en avslutning om at vi kan se hverandre etter at noen er døde, og at farmor ikke er redd lenger, når hun har forstått dette. Det lukker boka mer for den gode samtalen etter lesing enn det åpner opp, syns jeg. Illustrasjonene til Duzakin er fantastisk skremmende og vakre om hverandre.

Du har helt rett, Mannen som elsket Yngve er skrevet i førsteperson. Jeg stusset over kommentaren i en anmeldelse med en gang boka kom ut, og har med stigende forundring sett at dette blir trukket fram igjen og igjen som en innvending mot Dette er mine siste dager. Jeg synes også snakket om at Renberg tar en Knausgård er rart, siden jeg alltid har tenkt at det er Knausgård som har tatt en Renberg, fra første Min kamp-bok. Med store forskjeller selvfølgelig, som at Renberg gir personene sine fiktive navn, og muligens gir det fiktive større innpass i det hele tatt. Men det spiller egentlig ingen rolle at det er paralleller mellom de to sine bøker, så lenge det gir god litteratur.

Ja, det kan eg forstå, heldt på å gjera det samme. men plutselig tok det av og eg kom inn i historia. Ei av forteljingane var aldeles nydeleg, og difor er eg glad for at eg tok meg tid til å lesa heile boka.

Nicky Pelegrini: the italian wedding peter Mayle: A year in Provence

Er to tips frå meg, sistnevnte har ein oppfylgjar også som eg ikkje kjenner den engelske tittelen på.

Og så er det jo Marcel Pagnols Kilden i Provence. den kjenner eg heller ikkje den engelske tittelen på, men den er fin altså

Mykje kjekt her, nr 2 og 7; 19 og 22 er blant mine favorittar

Må lesa det som lesegruppa mi har på programmet. cecilie Engers Kammerpiken står for tur no. Og så er det på tide å lesa noko avStig Sæterbakken, tenkjer eg

Friskt pust frå Tyskland!

Snø er like hvit og naken inne i seg som tittelen og omslaget er. Men samtidig er den blomstrende. Jeg forsvant liksom helt inn i boka, og det synes jeg er imponerende gjort av en så liten tekst.

du har mykje å gle deg til! start f.eks. med nr 12 og 17.

Slutten av sitatet settes jammen i et nytt lys etter at jeg har lest ferdig Innsirkling 2. Tror jeg må lese 1'eren om igjen, siden innsirklingen virkelig går i sirkler i dette verket.

Takk for tips!

Moro med så mange svar på mitt lille frustrasjonsutbrudd.

intet: Jeg leste den på norsk, ja, men dialekta til Hoshino plaga meg ikke. Og ja, det er lov å ikke like det som alle andre liker. Men det er liksom så kjipt å bli så skuffa!

Lise Munthe: Jeg tror ikke jeg har problemer med å "forstå" det surrealistiske. Men der er mange tråder i Kafka på stranden som ikke henger sammen, noe som sikkert er meningen, men de ulike fortellingene engasjerte meg dessverre ikke nok til at jeg ble interessert i å forsøke å pusle dem sammen. Takk for tips om Elskede Sputnik, Trekkoppfuglen og IQ84.

Jeg hadde enorme forventninger til Murakami, og var helt sikker på at han skulle være forfatteren for meg. Alle med samme smak som meg skrøyt ham opp i skyene, og Kafka på stranden skulle være den beste boka.

Jeg skjønte veldig fort at Kafka på stranden ikke er mi greie. Likevel fortsatte jeg å lese, jeg skulle lese hele boka, siden dette skulle være den perfekte boka for meg.

Dersom du liker svulstige beskrivelser av en tenåringsgutt tanker, er betatt av tanken på at mennesker har en sjel, liker overtydelighet og karakterer som har fått døtta inn kulturelle referanser i brorparten av replikkene, er Kafka på stranden romanen for deg. Det er den ikke for meg.

Det kan hende jeg en gang prøver meg på noe annet av Murakami. Kanskje Norwegian wood (jeg likte filmen ganske godt) eller kanskje noen noveller, Etter skjelvet, for eksempel, men det blir nok lenge til.

Én ting har jeg i hvert fall lært av å lese Kafka på stranden: Å stole på min egen smak. Det er greit å avbryte bøker jeg skjønner ikke er mi greie, uansett hvor store forventninger jeg har hatt på forhånd. Det finnes jo alltid en alt for stor haug med andre bøker og venter på meg.

Jeg hadde stor utbytte av å lese manuset; det går helt fint å lese boka "som roman". Jeg liker egentlig ikke å kalle bøker for viktige, men denne var faktisk det for meg. Det skjer skikkelig mye dritt i boka, og det meste av det har skjedd i virkeligheten.

Jeg gleder meg til å en dag se en oppsetning av Osv. på teater.

Jeg har nettopp vært i New York og i Lahore. Se mer her: http://bibliotekareneanbefaler.blogspot.com/2011/12/changes-er-pakistaner-han-har-bodd-i.html

Du får så mange andre boktips i tillegg på den bloggen!

Jeg har skrevet om boka her på denne bloggen: http://bibliotekareneanbefaler.blogspot.com/search?q=hamid