Jeg synes det er feil at boka heter "Kongen forteller". Jeg synes den burde hete "Forfatteren forteller, Kongen kommenterer". For det er forfatteren som "snakker" mest i boka. Samtidig må det være sånn, for det er forfatteren som skriver all bakgrunnshistorie rundt Kongens kommentarer, og Kongens kommentarer ville ikke fått noen mening hvis det ikke hadde kommet kjøtt på beinet fra forfatteren.
Når det er sagt, så ga boka meg en ny innsikt i mye av Kongens liv, historie og gjøremål, og det er det som gjør boka så bra.
Terningkast 5.
Litt usikker på om jeg skulle kategorisere denne som krim eller drama, men jeg endte på drama. Absolutt et spennende tema rundt en reell problemstilling, hvem er egentlig de som skjuler seg bak en profil på et sosialt medie? Men jeg synes boka blir for lett og usannsynlig, jeg tror liksom ikke på hverken historien eller løsningen.
Terningkast 3.
Jeg har slitt med denne boka siden første side. Føler at jeg ikke kommer inn i livet de lever, og det er altfor mange fremmede ord som ikke er oversatt, noe som gjør at jeg ikke forstår alt og dermed ikke klarer å henge med. Den medisinske terminologien er helt grei, der aksepterer jeg at jeg ikke forstår noe.
Det tar seg opp mot slutten, men generelt er det for mye om og men og det jeg anser som unødvendigheter, og dermed blir de nesten 800 sidene veldig lange. Føler ikke at innholdet lever opp til beskrivelsen bak på boka.
Terningkast 3.
Hva gjør vi med det vi kan ane, men ikke vite?
Vi lukker øynene for det.
Vi er litt som den fulle mannen som en sein kveld står og stirrer mot den opplyste bakken under lyktestolpen da noen forbipasserende stanser opp og spør om han leter etter noe. Han nikker, han leter etter nøkkelen sin. De forbipasserende hjelper ham å lete, men nøkkelen er åpenbart ikke der, og de spør ham om han er sikker på at han mistet den akkurat her. Nei da, sier den fulle mannen, jeg mistet den der borte – og han peker inn i mørket – men der vil jeg jo aldri finne den, så jeg leter heller her i lyset.
Tross den sparsommelige skildringen i Bibelen får jeg følelsen av at Tomas’ kamp ikke bare handler om å tro, men om ikke riktig å høre til. Det er sårt å ikke finne sin plass. Alle som har opplevd det, vet hvor vondt det gjør. I slik ensomhet krymper man raskt.
Å bli frarøvet forutsetningene for vekst er å forminskes, man visner som buskene i utkanten av hagen til naboene våre. Ofte fører det til at man anklager seg selv og blir opptatt av tilkortkommenhetene sine. Med tiden tærer det på både selvtilliten og tilliten. Den verste smerten i tilværelsen er å bli forlatt. Det er derfor det er så risikabelt å elske.
Denne boka har jeg brukt halvannen måned på! I mitt lesetempo og med mine lesevaner pleier jeg å komme meg gjennom halvannen bok på én måned, men denne klarte jeg ikke å bli hverken revet inn i eller revet med av.
Ikke misforstå, historien i bunnen er god. Men langdrygheten og den utstrakte bruken av metaforer, til tider uforståelige metaforer, gjorde at jeg led meg gjennom disse 637 sidene. Ingenting fenget, men hovedpersonen skal ha for styrken sin, selv om hun kunne vært litt mindre sta.
Terningkast 1.
Jeg synes denne boka gir et ørlite innblikk i slaveriet og den enorme forskjellen mellom plantasjeeiere og slaver. Allikevel kommer vi aldri innunder huden på noen av hovedpersonene, og jeg synes det blir overfladisk og lite spennende. Pluss for en overraskende slutt, som ihvertfall jeg aldri så komme.
Jeg stusser litt over bildet på omslaget, for hvis dette er ment å være Clarissa og Sarah, så er det altfor stor aldersforskjell på de. Men, det kan jo være Theodora og Sarah.
Terningkast 3.
På baksiden av boka skrives det at dette er et familiedrama med sviende elementer osv. Jeg vil ikke kalle dette et familiedrama. Først på de siste ca 100 sidene fikk jeg virkelig inntrykk av at dette var en historie om polygamister, utover det følger vi far og en sønn, sånn i all hovedsak. Sett utifra forventningene jeg hadde etter å ha lest baksiden, var dette en gigantisk nedtur.
Allikevel var det noe som fikk meg til å lese ferdig boka, spesielt sårheten og desperasjonen fra sønnen. At faren er et surrehode får så være, han har sikkert sine grunner (som jeg ikke helt klarte å plukke opp).
Terningkast 3.
Jeg hadde butikken som en av mine nærbutikker, og selv om jeg på ingen måte var direkte innblandet i dette, så var det en stor del av hverdagen til oss alle i området da det sto på. Og selv om jeg, etter å ha lest boka, helt tydelig har husket feil i forhold til tidslinjen, så er det allikevel umulig å glemme dette. Å lese ei bok om noe man nesten har stått midt oppe i selv føles litt absurd, for det føles litt som fiksjon, samtidig som jeg vet at det er 100 % reelt.
Historisk sett er det en god bok med et godt innblikk i journalistenes arbeidsmetoder. Jeg var nok litt for ung til å følge noe særlig med i media da dette foregikk, så jeg synes det var en interessant vinkling.
Terningkast 5.
I veldig mange sider fenget denne boka meg på alle mulige måter. Jeg levde meg inn i historien, hadde dyp medfølelse og sympati med alle personene, var spent på fortsettelsen, ville ikke legge den fra meg. Jeg måtte bare lese videre for å se hva som skjedde. Mot slutten dabbet litt av dette engasjementet av, det ble for mye ståk og bråk og hurlumhei, ikke den rolige fortellingen om 3 generasjoner som den første delen av boka beskriver.
Terningkastene 5 og 6 henger høyt hos meg, og som regel blir bøker som får de terningkastene også mine favorittbøker. Terningkast 4 synes jeg blir for lavt for denne boka, så den får en 5'er, men uten å bli en favoritt.
For meg mangler denne boka historie og fremdriv på alle plan. Ingen sammenheng, ingen høydepunkt, ingenting som pirrer hverken nysgjerrighet eller interesse.
Terningkast 1.
Boka I gode og onde dager av samme forfatter gikk rett i hjertet mitt, og jeg har gledet meg ekstremt til å lese denne boka. Den første halvdelen, ombord på Titanic, gikk også rett i hjertet mitt. Det er noe med historier basert på virkelige hendelser. Den andre delen av boka var ikke like bra, men allikevel interessant og fengende, og jeg tar meg selv i å ønske jeg visste hva som skjedde videre.
En ny favorittbok og terningkast 5.
Jeg vil så gjerne like denne boka, det er en sterk historie som fortelles. Samtidig blir den forutsigbar og til tider litt kjedelig i språket (kan være oversettelsens skyld), så jeg klarer ikke helt å like den veldig godt.
Terningkast 4.
Når vi slutter å fornekte livet, lever vi til vi dør.
Skam er et signal fra ditt indre om at du ikke har blitt den du ønsket å være.
Nei, nei, nei. Dette er ikke en bra bok, hverken språket (oversettelsen), historien, handlingen, fremdriften eller personene klarer å fenge meg på noen som helst måte. Det å hoppe frem og tilbake i tid kan så absolutt være en spennende måte å fortelle noe på, men dette blir altfor mye. Får ikke noe driv i boka, altfor uoversiktlig.
Terningkast 2.
I Marx’ epoke ropte man på opprør fordi det var mulig,
i dag fordi det er umulig
Avstanden mellom oss er ikke uoverstigelig Det blir den bare
om en av oss forsøker å ta seg over til den andre
Mennesker som mangler språk er lettere å umenneskeliggjøre
Avgrunnen er det høyeste utsiktspunktet