Bokelskere.no

Ikke i denne lesesirkelen, nei!

Det er underlig å lese en biografi der hovedpersonen nesten ikke er til stede. Espen Søbye har gjort grundig research, men bare funnet noen få holdepunkter som er direkte relatert til Kathe: Fødselsdato, navn på familiemedlemmer, bosteder, skoler, ferier o.l. Kathe sjøl må vi lete oss fram til mellom linjene. Vi får derimot ganske detaljerte beskrivelser av "utvendige" hendelser og kan hele tida forestille oss hvilken effekt disse må ha hatt på Kathes liv.

En sterk beretning om et skammelig kapittel i norgeshistorien.

Ved første gangs lesing var jeg litt forbeholden, men etter en del graving der jeg fant ut at Zorbas bare delvis er en fiksjon, måtte jeg lese en gang til.

Kazantzakis drev sjøl ei brunkullgruve i noen måneder sammen med en mann ved navn Zorbas. Fornavnet er riktignok et annet, og gruva var på Peloponnes, men «skjelettet» i beretningen er grovt sett autentisk, om enn noe dramatisert, vil jeg tippe.

Kazantzakis har altså bygd på gruvehistorien sin og lagt den til en avkrok på Kreta. Ut fra referansen til Venizelos og prins George regner jeg med at historien utspiller seg rundt forrige århundreskifte, da det osmanske riket var i full oppløsning. Hellas og de greske øyene var sentrale i konfliktområdet. Kreta, som resten av området, hadde en usalig blandet befolkning med politiske og nasjonale sympatier som sprikte i alle retninger. Stormaktene blandet seg inn, og det ble opprettet partisangrupper med ulike politiske mål.

Det er altså i denne settingen handlingen foregår. Ikke på ei fredelig, hvit strand med dans under en vennlig stjernehimmel. Visst hører vi om drap og plyndring, både i landsbyen og i klosteret, men får vi noen nærmere forklaring på årsakene? Kan slike handlinger være utslag av politisk hat og ikke bare av primitiv mannssjåvinisme?

Zorbas gir tydelig uttrykk for at han ikke vil ta stilling i politikken. Han har fartet omkring i «Europas urolige hjørne» mens landegrensene vidde seg ut og trakk seg sammen som trekkspill og har lite til overs for nasjonalisme og store ord som «fedreland»: Han vil være fri.

Jeg triller ingen sekser denne gangen heller, men femmeren står seg bedre nå.

Den greske tittelen var ikke så lett å dechiffrere, men ved hjelp av gresk tastatur og online-oversetter fomla jeg meg fram til at Βοζ χα πολιτεια του 'Αλεξη Ζορμπα kunne bety Se tilstanden til Alexis Zorba. Vår utgave er nok litt fritt oversatt da, kan det se ut til. Jeg synes "originaltittelen" også tar godt vare på innholdet i boka, så sant jeg ikke har gått meg helt vill i hieroglyffene. "It's all Greek to me", som Shakespeare uttrykte det..

Moser er virkelig interessante og spennende å studere!
Nå ble jeg minnet om min tid på agronomstudium på landbruksskolen for et helt liv sida. Den gangen hadde vi en flink og hyggelig skogbrukslærer som visste mye om moser, og han underviste engasjert om skogens alle forskjellige moser.
Det førte til at jeg - og flere andre - ble "mosegale". Vi dro ut i skogen til stadighet og fant forskjellige mosesorter, studerte dem og ble kjent med dem.
Kanskje burde man verdsette mosene mye mer? Noen moser har faktisk medisinske og antibiotiske egenskaper.

Som forslagsstiller er det vel på tide jeg gir lyd fra meg. Jeg har lest boka før, men det må ha vært på sekstitallet, og jeg tror jeg likte den bedre den gangen enn jeg gjør nå. Det kan skyldes framgang i alder og visdom. Framfor alt er jeg nok blitt mer forbeholden når det gjelder begeistring for tittelpersonen. Visst er Zorbas en likandes fyr, men går man dypere inn i livsfilosofien hans, finner man mye grums. Det virker som han har laget seg sin egen private kardemommelov der han går inn for å "være grei og snill, og for øvrig gjøre som han vil". Det er mulig han tror at han ikke plager andre, men fortellingene hans fra fortida avslører både hensynsløshet og uredelighet. (Hvis det nå er sant, alt det han beretter.)

Kvinnesynet hans er vel tidsriktig, men jeg tror ikke flertallet av menn betraktet seg sjøl som guds gave til enhver kvinne, slik Zorbas øyensynlig gjør.

Fortelleren framstår fortsatt som litt gåtefull for meg. På en måte ønsker han å være like "fri" som Zorbas, men så langt jeg er kommet i boka (bortimot halvvegs), klarer han ikke å avslutte skrivevirksomheten, - langt mindre det å lese, enda Zorbas foraktelig kaller han bokorm og blekksmører uten peiling på det virkelige livet.

Det lurer også et mørke mellom linjene. Dette blir spennende.

Jeg har en mistanke om at dette egentlig er den eneste oversettelsen som finnes på norsk, og som er blitt gitt ut gang på gang. Oversatt fra engelsk av Aksel Akselson. Man kan jo undres på hvem som har oversatt den til engelsk, og hvorfor vedkommende er anonym. Jo flere ledd, desto flere muligheter for misforståelser og feil. Omtrent som hviskeleken.

Her på Vestlandet var det egentlig ventet både orkan og ganske mye regn, men nå har værgudene ombestemt seg, så det blir langt mer normalt heldigvis. Håper å få lest mer enn det jeg har gjort i de siste par ukene. En av bøkene jeg holder på med er "Klassen" av Marte Spurkland, den omhandler en avgangsklasse på videregående i 2017 og de muligheter og ikke minst utfordringer det medfører å være elev på videregående skole i vår tid. Boka gir også et ganske godt inntrykk av kravene som stilles til det å være lærer. God helg til alle :)

Ja, du har selvsagt rett i at det hadde vært nok å skrive "frihet fra religionstvang", særlig da den religionstvangen som mange barn blir utsatt for fra sine omgivelser, ofte allerede fra den dagen de blir født.
Mange mennesker som vokser opp med slik religionstvang, vokser opp med frykt. For i religioner og sekter handler det ofte om å skremme (og true) de troende med hva som kan skje med dem om de ikke underkaster seg de religiøse lovene og reglene fullt ut, uten å få lov til å stille noen kritiske spørsmål til dem.
Dette kan skape vonde traumer for resten av livet til mange av de som blir utsatt for det.

Det viktigste med religionsfriheten for meg personlig er nettopp friheten fra religion.
Det var derfor jeg formulerte meg på den måten.
- Og jeg vet at selv om Vebjørn Selbekk er en kristen mann, forøvrig en meget sympatisk, hyggelig og tolerant kristen mann,
så mener han at ethvert selvstendig tenkende menneske skal selv ha rett til å velge sin vei i livet, om man vil tro på en eller flere guder eller ikke tro på gud(er) i det hele tatt.
For ham er også ytringsfriheten viktigst, noe han poengterer i boka si.