Jeg tenkte vi kunne praktisere glidelåsprinsippet. Det tenkte ikke han.
Fotgjengeren løp mot fortauet, men jeg tok ham.
Elgen snudde dessverre ved autovernet i midtrabatten. Hadde den fortsatt over veien hadde uhellet vært unngått, så det er ingen tvil om hvem sin skyld det var.
Plutselig svingte vegen, men det gjorde ikke jeg.
Jeg kjørte mannen ned. Han innrømmet at det var hans feil, for han var kjørt ned før.
MORGONEN
Eg ville sjå
når morgonen vart til.
Eg la meg ved ei myrtjørn
og venta
med grankvisteld og fiskestong,
og eg såg kvelden
sløkte dagen
bortover moane
som når du skrur ned
ein brennande lampeveike.
Eg såg natta
som eit røyksvart glas,
og morgonen kom
som når far
i min tidlege ungdom
gnei lampeglaset
med ein sotsvart finger,
før han skrudde opp veiken.
Slik vart morgonen til.
Plukket opp Stallo av Stefan Spjut forleden. Veldig spennene og skummel! Glad jeg ikke er på hytta i skogen og leser denne.
Må registrere lista som "ikkje ferdig" for å kunne legge til bøker, og så glømte eg å trykke ferdig etter dette var gjort. Derfor var den utilgjengeleg. Beklager.
Ifølge Halldis Moren Vesaas skreiv Tarjei så mange bøker fordi den flotte fyllepennen hans laga ein stor og stygg flekk på papiret kvar gong hans stansa litt opp. Dermed gjaldt det å peise på.
Det er noe med fortellerstemmen jeg ikke helt greier å akseptere. Det er som om forfatteren velger å skrive i tredjeperson for å skille historien mellom karakteren hun skriver om, og seg selv. Uten å lykkes noe særlig, dessverre.
Listen Skjønnlitterære katter ^..^ inneholder skjønnlitterære voksenbøker hvor katter spiller en av hovedrollene. Kom gjrne med tips så vi får med alle på listen. Både skjønnlitterære titler og historier fra virkeligheten er velkomne.
Ja, etter boka til Gabriel Scott. Den er nydelig! <3
Dét høres ut som The Bell Jar av Sylvia Plath
Noen som har noen gode skjønnlitterære bøker om katter å anbefale? Lager en oversikt og er redd for å utelate noen. Har laget en liste. Den heter Katter i skjønnlitteraturen ;)
Noen kalte ham Edderkoppen på gymnaset fordi han hadde lange, tynne, hårete bein.
Menn! Vet du hvorfor man ikke kan stole på menn? Fordi de elsker MENN! Ingen elsker menn så mye som MENN, Mira! De kan ikke en gang se på en sport hvis den ikke drives av MENN! Svette, pesende menn som slåss med andre menn med ti tusen menn på tribunen, det er det menn vil ha. Jeg kan banne på at det snart kommer en form for porno med bare menn, rettet mot heterofile menn som egentlig slett ikke tenner på menn. De bare stoler ikke på at kvinner har den kompetansen som kreves for å knulle!
Når det skjer forferdelige ting, blir de fleste mennesker bølger, men en viss type blir klipper. Bølgene kaster seg frem og tilbake når vinden kommer, klippene bare tar imot juling, urokkelige i påvente av at stormen skal blåse over.
Å være mor kan være som å drenere tomta til et hus, eller skifte tak; Det koster tid, svette og penger, og når det er ferdig, ser alt ut akkurat som det gjorde fra begynnelsen. Det er ikke noe man får ros for. Men å sitte en ekstra time på kontoret er som å henge opp et vakkert maleri eller en ny lampe. Alle ser det.
Om en mann mister håret på hodet så han blir snau, er han likevel ren. Mister han håret foran og blir skallet, er han ren. Men viser det seg en lyserød flekk der han er skallet, enten det er bak eller foran i hodet, da er det hudsykdom som bryter ut. Presten skal se på ham. Finner han en lyserød hevelse i bakhodet eller forhodet, og det ser ut til å være hudsykdom som gjør uren, da har mannen fått denne sykdommen. Han er uren. Han har hudsykdom i hodet.
Den som er angrepet av denne sykdommen, skal flerre klærne sine og la håret henge fritt. Han skal skjule skjegget og rope: «Uren, uren!» Så lenge han er syk, er han uren. Han skal bo for seg selv. Utenfor leiren skal han ha sitt tilhold.
han hadde forhørt seg om herregården; han ville være glad for å få jaktrettighetene, men gjorde ikke noe stort poeng av det; han sa at det hendte han gikk ut med en børse, men at han aldri drepte noe; en herre med dannelse.