Kan du huske at barn aldri tror på døden? De legger en død spurvunge under ovnen og sitter på huk og venter på at den skal våkne, enda du sier til dem gang på gang at den er død og våkner ikke mer. Ingenting dør for dem, alt skal leve bestandig og bare sove litt iblant. Selv steinen får liv i hendene på et barn.
Det har kommet inn flere varsler om at samtaletråder her i forumet inneholder upassende innlegg.
Noen av trådene handler om religion og politikk, og kanskje ikke uventet blir temperaturen høyere enn vanlig.
Jeg vil benytte anledningen til å minne om at bokelskere.no skal være et åpent og vennlig nettsted.
"Om bøker"-forumet skal ha fokus på bøker.
"Om litt av hvert"-forumet skal ha stor takhøyde.
Håpet for alle diskusjonene er at de blir ført med generøsitet, velvilje og respekt.
Eg likte godt filmatiseringa av bøkene, men at bøkene er best; inga tvil om det. Vil tru at desse bøkene gjer seg godt som "oppatt-lesing", nokre bøker blir berre betre og betre :-)
Eg har begynt på denne boka nå, og er ganske einig i det du skriv: ein må vere ganske aktiv lesar for å kome inn i historia. Eg skulle for øvrig sett at forfattaren hadde brukt fotnoter på kvar side, i staden for å samle ordforklaringane bakerst i boka. Det er ganske forstyrrande for leseopplevinga å bla att og fram i boka, heile tida.
Bokelskere.no bruker bokbasen.no som hovedkilde for bokdata.
Vi har lenge hatt Amazon som alternativ kilde for bokdata.
Amazon har tilbudt bokdata til utviklere i bytte mot "kjøpeknapper" for å drive salg til Amazon.
Vi har hatt kjøpeknapper som fører til Amazon ved siden av bøkene der vi har brukt dem som kilde.
Nå har Amazon endret vilkårene for databruk, og krever nå en viss omsetningssum per databaseoppslag.
Kjøpeknappene våre som fører til Amazon har ikke drevet nok salg til dem, og vi har nå mistet tilgangen til bokdata derfra.
Det hadde vært fantastisk med et alternativ til Amazon som datakilde for utenlandske boktitler.
Hvis noen har tips her, tas de imot med glede.
Ideelt sett trenger vi da tilgang til et API med bokdata av god kvalitet, samt omslagsbilder.
SSL-sertifikatet vårt trengte fornying - nå er det fornyet! Takk for at du sa fra! :-)
Det var bedre under krigen. Da var det ingenting å få, men man fikk det i det minste øyeblikkelig.
Me har boka som felleslesing i norskfaget på 9. trinn, som ei av fleire førebuingar til 2. verdskrig. Når eit heilt trinn les ei bok saman, får ein undervegs gode samtalar og refleksjonar rundt tema og bodskap. Kunne dette ha skjedd? Blir me i så stor grad påverka av det rundt oss, at våre eigne verdiar og haldningar forsvinn? Korleis kan me hindre at me sjølve blir utsett for negative påverknadar, korleis kan me stå opp for det me trur på, osv.
Ei flott bok eg håpar vil bli lese av mange ungdomar, - gjerne vaksne og. Les då gjerne boka "Gutten i den stripete pyjamasen" først.
Nå går eg berre og ventar på at boka skal bli filmatisert.
Det er nokre år sidan boka kom ut, men sjølv "fann" eg boka nett nå. Dette var ei fin bok å lese, om besteforeldregenerasjonen min, og korleis situasjonen var for mange av dei norske jentene, - og tyske soldatane, som forelska seg i kvarandre. Nett slik som mi bestemor gjorde. Nettopp derfor las eg nok boka farga av det eg har høyrd om bestemor og mamma sin situasjon.
Eg har ikkje mykje å føye til anna enn: LES boka.
Kjell Westø har et fantastisk språk, og en fortellerstemme som uten tvil befinner seg i en særklasse.
Hans fortelling er om klasseskiller, kjærlighet og vennskap. Alle er vi bare mennesker med et behov om å skape en mening der vi er, uavhengig av bakgrunn. Vi baler med vårt, blir ubønnhørlig fanget i følelsenes vold, sirkler rundt vår egen navle og ser meste parten av livet fra det perspektivet. Smalt og trangt. I perioder vondt og ensomt. Vi drømmer, mislykkes og reiser oss på hver vår måte, med hver vår styrke. Hvordan vi reiser oss handler om ballasten vi har i livet, menneskene vi har rundt oss, og om vi våger å lene oss mot andre i tillit eller velger å la være.
Men med tiden vokser vi til, vi blir eldre, får stadig flere erfaringer og blir heldigvis klokere, men også litt hardere og dummere. Vi mister vår naivitet, uskyld og renhet. Vi blir slitne, trette og livsmette, mens vi krampaktig klamrer oss til vår famlende ungdommelighet der vi møter verden med våre bleke smil og matte øyne, i rasende fart stadig ett skritt nærmere livets avslutning.
Denne boken har jeg virkelig trykket til min bryst. Og er veldig glad den krysset mitt spor. Men hva nå, etter Westö?
Å lese «Alle dør alene» er en sjelsettende opplevelse. Historien er fra 2. verdenskrig og handler om tysk motstand mot naziregimet. Vi følger et ektepar og deres tapre kamp mot et gjennområttent system.
Historien er rystende og mørk, det er intet mindre enn et dystert bilde som brettes ut. Men som forfatteren selv sier det, mer lys ville vært løgn. Anbefales!
Ikke den mest velskrevne boken, noe som raskt blir underordnet. Dette er en viktig og for meg en lærerik bok om krigsårene i Kirkenes. Om hvordan krigen utartet seg og hvordan den rammet sivilbefolkningen i deres hverdag. Historien er fortalt fra et barns perspektiv, noe som gir historien en ekstra dimensjon. Absolutt leseverdig.
Eitt eller anna er det kanskje, men som det kjem fram etter kvart: Jesper er ein kjenslevar gut. Og kanskje er han ein heilt normal gut, men som i vår tid sannsynlegvis ville blitt meld inn til PPT/BUPA....
Ei fantastisk bok (og film). John Boyne er nå komen ut med ei ny bok: Gutten på toppen av fjellet. Denne boka har me bestilt som klassesett på skulen eg jobbar på, - og gler meg til å lese.
Eg prøvde meg på "Uro" for fleire år sidan, og ga opp. Kanskje eg må prøve igjen, boka ligg nå her... Kjøp ny bokhylle, er traumatisk å kvitte seg med bøker ;-)
Litt grått her i vest, men håper likevel å få leike litt i snøen litt seinare. Eg les nå boka "Den hjelpsomme okkupanten" av Kjersti Ericsson, ei fornøyeleg bok om den tyske majoren Wessler som trur han skal klare å gjere seg til venns med nordmennene. Det litt spesielle (for oss), er at me her ser okkupasjonen frå tysk synsvinkel. Så langt "koser" eg meg med boka, spekka av ironi og finurlege skildringar av både tankar og handlingar. Denne boka fortener mange lesarar.
Vet ikke helt hva som kan være problemet med dette, men jeg skiftet ssl-sertifikatet som brukes til bokelskere.no den 21 desember - kanskje det kan ha noe med saken å gjøre?
Hvis du klikker på en direktelink på et bilde https://static.bokelskere.no/e620e5bb8f7e424f4c7d1e76fc0cff3e7456d1af0b1fb571712dd5ad_50_50.jpeg - kommer det opp?
Då eg las boka til Vigdis Hjorth: Arv og Miljø, las eg ho som ein roman. Så begynte rykta å svirre: var det ikkje ein roman, var det derimot ein biografi, skjult bak romansjangeren?
Kor går grensene for kva ein kan kalle ein roman, kor går grensene for å dele absolutt alt med alle, - utan at ein skal stillast til ansvar for det ein skriv.
I boka til Vigdis Hjorth blir systrene sine mailar referert i detalj, men då det er ein roman tillegg forfattaren romanfigurane sine (systrene) tankar som ho ikkje har noko belegg for å vite noko om: altså ho diktar, slik ein romanforfattar gjer.
Så kjem Helga Hjorth med eit motsvar i boka Fri vilje der ho imøtegår systera sin roman, med ein ny roman. I sum blir det ein offentleg skittentøyvask, - ei familiefeide, i romanens form.
Er dette greitt? Sjølv har eg nok ikkje tenkt alvorleg over tema før nå, - nå skjer det nettopp fordi Helga Hjorth nektar å sitte roleg å sjå på at Vigdis Hjorth blottlegg familien på denne måten. Offentleggjer alt som har skjedd mellom sysken og foreldre, utan at dei involverte har hatt noko dei skulle sagt.
Me har hatt diskusjonen om Knausgård sine bøker Min Kamp, som og høyrer heime i denne "blandingssjangeren", og eg meiner å sjå at det er blitt meir og meir av slike "biografi-romanar". Er det ei styrke eller svakheit? Er det ei teikn på at desse forfattarane har "for lite" å skrive om, og derfor må bruke eige liv meir detaljert enn det er gjort før, eller er dei derimot geniar som i kunstens namn bør vere unntatt vanlege reglar om å ikkje skrive injurierande om andre...
Alle forfattarar bruker litt av seg sjølve og eige liv, - men igjen: kor går grensene mellom romanen og biografien...
Svært velskrevet bok, men den ble altfor rå for meg. Valgte derfor å avbryte den.