Bokelskere.no

Jeg synes absolutt en skal ta noen sjanser, - om ikke, tenk på alt det flotte en kan gå glipp av...

For noen år siden svarte jeg på samme spørsmål, og da var svaret mitt at jeg sjelden avbrøt en bok. En av grunnene var den samme som du gir: at jeg ikke kunne dømme uten å ha lest boka. Den andre grunnen var at ofte er det ikke boka det er noe "galt" med, heller at jeg ikke er i rette stemning der og da.

Men det siste året har jeg avbrutt flere bøker. Om det er jeg som er blitt mer selektiv, eller om det er bøkene som er blitt dårligere, - ja det vet jeg ikke. Så om boka ikke fenger meg i det hele tatt, ja da avbryter jeg. Noen bøker legger jeg fremdeles "på vent" for å hente dem fram igjen senere. At en bok ikke fenger har sjelden noe med handling å gjøre, mer med måten boka er skrevet på.

F.eks. har jeg nettopp avsluttet Wassmo si nye bok: "Disse øyeblikk". Wassmo sine bøker "sluker" jeg, uansett handling. Hun skriver så vakkert, jeg er sikker på hun kunne skrevet en fengende roman om en vanlig handleliste :-)

På den andre siden har jeg prøvd meg på en av Leif G.P.Perssons krimbøker, der jeg etter snaut 100 sider ikke orket mer. Den var så full av detaljerer om ting jeg ikke klarte å se hadde noen betydning for verken bokas "budskap" eller handling og jeg orket ikke å bruke tid på å lese den ferdig. I tillegg var det så liten skrift at jeg knapt klarte å tyde bokstavene...

Det er ikke alltid godt å forklare hvorfor en bok fenger og en annen ikke. Men noen forfattere får et eget "grep" på meg uansett hva de skriver om, mens andre må slite mer. Bøker med mye skrivefeil og dårlig språk har jeg problemer med å fullføre, da blir jeg "irritert" og mister fort interessen. Men også i dag leser jeg de fleste bøkene jeg velger ut, men jeg er blitt mindre streng på hvilke bøker jeg følger fra begynnelse til slutt.

Når du skriv Ajax, kva tenkjer du på då? "Min" Ajax er Andreas Jacobsen, vår alles "Ajax" som skreiv herlege stykker på kav stavangersk. Stykkene om Johanna og broremann er like kjekke å lese i dag, og om det er desse bøkene du meiner så har du mange fine stunder framføre deg.

Desse historiane kjem ikkje under kategorien eventyr, men flotte er dei okke som :-)

Eg må innrømme at eg ikkje les eventyr så mykje lenger, unntatt når eg "må" i jobbsamanheng. Men eg hugser ennå mitt favoritteventyr som barn, og då eg las for ungane: Rapunsel av Brødrene Grimm.

Eg har ein del eventyrbøker i hyllene og det "fine" med eventyr er at det går alltid godt til slutt, - med dei gode, - og dei onde får "som fortent". Så eventyret i seg sjølv må jo vere pedagogisk "rett" med sin moralske peikefinger, samstundes som dei fortel om livserfaring og livsvisdom. Det kan me jo ha godt av både store og små.

Vi har hatt uforventet nedetid på ca 20 minutter i dag, når vi oppgraderte serverprogramvare.

Alt er imidlertid på plass igjen nå, bank i bordet! :-)

Saken er avsluttet Rebecca, og da blir det feil å orientere/legge til opplysninger for de som ikke har fått det med seg.

"typisk litt eldre kvinner å henge seg opp i livets små skjønnhetsflekker, samtidig som de glemmer å fryde seg over helheten".

Jeg pleier vanligvis ikke kommentere slike innlegg, men når jeg ser din reaksjon på andre sin reaksjon, så lurer jeg på hva det er som gjør at du ikke forstår at din form for kommunikasjon "trigger" noe i leseren.

Slike setninger som du presenterer her, inneholder et "opptrappende" språk. En måte å prate på som vekker motstand hos mottaker, fordi det oppfattes som både en personifisering og beskyldning, som igjen tar fokus vekk fra det saklige og tekstens innhold for øvrig. En får et inntrykk av at du mer ønsker å "vinne" en diskusjon, enn å diskutere, - og når de saklige argumentene ikke "fungerer", erstattes de med denne typen "forsvarsargumenter".

Klarer du å holde deg på et saklig nivå hele diskusjonen gjennom, er jeg sikker på at du vil kunne få i gang gode diskusjoner med andre her inne på forumet.

"Kjærlighet" er ikke et godkjent ord på nynorsk, men det er sikkert nynorskbrukere som skriver det. Men det betyr jo ikke at det er korrekt. Bare se på Jon Fosse, - en "rødblyantretters" drøm...

Lenke til underskriftskampanje - Falkbergetsenteret

Å lese denne boka midt opp i Stortingsvalget 2013 var en spesiell leseopplevelse! Alle kapitlene er kanskje ikke spekket med de store handlingene, mer som en teoretisk "forklaring", men boka er både underholdende og gir en noe å tenke på. Er våre politikere så kyniske? Jeg håper inderlig ikke det!

Navna på de politiske partiene er endret, men man finner fort ut hvilke partier det dreier seg om. Solidaritetspartiet, Frihetspartiet osv. Satire, humor og alvor går hånd i hånd. Anbefales!

Er det ikke merkelig hvor forskjellige oppfattningar vi kan ha av en og samme bok? Jeg er ganske så uenig med deg.

Carmen, bokas hovedperson framstår for meg som ganske troverdig, med sine "forbudte" tanker og følelser, kombinert med en ansvarløshet og egoisme som hun nok ikke er alene om i dagens samfunn. Sejers bekymring om egen helse framstår også som troverdig.

Det jeg liker veldig godt i denne boka er at den framstår som noe "mer" enn bare en krimbok. Den tar for seg et ganske aktuelt tema: det "ufullkomne" barnet og retten til liv. Fossum balanserer fint mellom de ulike sidene ved temaet uten å være moralens vokter for verken den ene eller den andre siden.

Litt vanskelig å anbefale bøker da jeg er litt usikker på hvilken alder du er i. Men du har lest og liker Hanne Ørstavik ser jeg, så hvorfor ikke fortsette med "Like så sant som jeg er virkelig" og "Tiden det tar" av samme forfatter? Disse bøkene kan leses som en triologi da de har samme tema.

Ja, takk, begge deler. Hadde jeg hatt flere rom/større hus, skulle jeg hatt eget bibliotek. Nå står de fleste bøkene mine i bokhyller i stua, - noe "noen" synest er litt sært! Men jeg stortrives blant bøkene mine, det er min form for "pynt".

I tillegg er jeg en flittig bruker av biblioteket, men noen bøker bare "må" jeg kjøpe. Noen veldig "god" forklaring på hvorfor eie har jeg ikke, men jeg trives med bøkene mine og da er det god grunn nok :-)

Lekre masker og lekne sting er ei lekker bok Det ser kanskje avansert ut, men de fleste klarer dette. Mange gode idèer. Er du på Facebook kan du også lete opp "Strikkesida".

Og hvorfor ikke ta inn titt på gratisoppskriftene fra Garnstudio - Dropsgarn Her finner du det meste!

Nå vet ikke jeg hvor gamle ungdommene du prøver å treffe er, - er det f.eks. ungdomsskole-elever, eller er dette ungdom som ikke går på skole?

Jeg kan si litt om hvordan lesing blir prioritert på skolen, der har vi faste lesetimer hver eneste uke, der elevene i tillegg til lesetimen også leser hjemme, da i valgfri bok. Fra bøkene skriver de logg (nøkkelord, tankekart og handlingsreferat/bokomtale). Vi ser at elevene faktisk er ganske glad i å lese, når vi legger til rette for det. Så dersom dette gjelder skoleelever vil jeg tro at de fleste får sin "dose" lesing på skolen.

Når det gjelder elever som ikke går på skole tror jeg det er vanskelig å starte en ren lesesirkel. Her vil nok de fleste ungdommene ikke føle seg hjemme, heller ikke de som liker å lese. Jeg har mer tro på filmkvelder der man eventuelt kan "lure inn" en bok i ny og ne, da som "støttelitteratur" til en film. Slik gjøres også på skolen, da får en lettere med seg de elevene som ikke leser "frivillig". Så ser vi også at gutter som ikke liker å lese, faktisk kan kose seg med fagbøker, da innenfor et spesielt tema som interesserer dem. Noen trenger å se "nytteverdien" av det de gjør. Da gjelder det å finne fram til det de har lyst til å gjøre, og gjøre aktivitetene attraktive. For å finne ut hva som er attraktivt, - ja det klarer en kun ved å prate med dem. Man klarer sjelden å presse ungdommer inn i noe de i utgangspunktet ikke vil, heller finne ut hvor interessene deres ligger og legge opp aktivitetene etter det.

Mitt tips er at du ser hver av medlemmene som et unikt menneske og ikke som en "gjeng" eldre. Aldersspredningen på 25 år gir heller ingen ensartet aldersgruppe. Jeg har gitt deg ulike tips i den tråden du slettet så det gjentar jeg ikke her. Men ett spørsmål: hvorfor er det bare kvinner i leseringen?

Na er vel tråden havnet litt ut på viddene her, - aldersdiskusjonen hører vel kanskje heller hjemme i tråden om bøker til eldre, eller den tråden du slettet. Men jeg hiver meg innpå likevel.

Nei, jeg mener bestemt at man ikke bare kan dele opp mennesker i alder. Jeg har nettopp mista ei nær tante på 76 år. Med henne snakket jeg blant annet om psykoogi og menneskets mentale tilstand i ulike situasjoner. Dette fordi her hadde hun sine interesser. Hun likte også å lese og vi diskuterte ulike bøker vi hadde lest. Så har jeg andre kjente i akkurat samme alder som slett ikke interesserer seg for slike emner og da blir samtale-emnene andre. Har vi felles interesser prater vi kanskje om det, har vi ikke det blir det vel kanskje mer småprat. Jeg har venner i ulike aldre, både ynge og eldre enn meg selv og jeg klarer ikke å se at jeg "tilpasser" samtaleemner etter alder, - heller etter personlighet og interessefelt. Om de er 20 eller 60 spiller liten rolle!

Men selvfølgelig er noen interessefelt tilpasset alder og livssituasjon. Er man 25 og småbarnsforeldre har man ofte venner i samme alder og samtalene dreier seg ofte om ting som berører deres hverdag. Jeg har beholdt mange av mine barndomsvenner og da er jeg mest sammen med dem i sosiale lag. Men når det gjelder andre interesser utenom det rent "vennemessige" opplever jeg at kurs jeg går på f.eks har en herlig blanding av alder, - da er det interessen som binder oss sammen og slike bekjentskaper/vennskap kan ofte bli sterkere enn de rent aldersbetinga vennskapene.

Kanskje du skulle slutte å sette folk i bås og heller se litt "bak" hvert enkelt menneske? Da tror jeg du vil få mange gode opplevelser :-)

Har et tips til jeg dersom du allerede har prøvd ut litt. Sett opp en liste over medlemmene i leseringen og la første mann/kvinne på lista velge en bok.. Deretter er det nestemann på lista sin tur til å velge. Har noen av medlemmene vegring mot å velge først, kan dere trekke lodd om rekkefølgen. De mest frimodige kan kanskje si noen ord om hvorfor de har valgt akkurat den boken. At du skal ha eneansvar for å velge ut litteratur er ingen god idè etter min mening, det ansvaret bør være kollektivt. Lykke til!

Mitt første svar var basert på ditt første innlegg :-) Se mitt innlegg nedenfor.