Bokelskere.no

Da er det "bare" to ti-år igjen av denne serien. Utrolig at Ketil Bjørnstad greier å fullføre dette maraton-prosjektet og gjøre det interessant hele veien. Mer om denne i Reading Randi

Ett år siden jeg leste Avgrunnsblikk. Men repeterte den litt i dag da jeg oppdaget mine blogg-notater på den. Spennende og velskrevet er den - så jeg fant at den burde få en plass i litteratur-bloggen min. Mer om denne i Reading Randi

Disse fint illustrerte barnebøkene om det morsomme trollet Tambar er kvalitets-litteratur for de minste. Fine tekster og flotte illustrasjoner. Tambar på sykehuset er den siste foreløpig. Mer om denne i Reading Randi

Så ble det Aina Basso igjen: Inn i elden. Skrekk og gru og grusomme skjebner! Bakteppet er trolldomsprosessene i Finnmark, året er 1621. Du vet jo hva som venter deg når boktittelen og temaet er av dette kaliberet. Og nok en gang briljerer Basso både som historiker og levende og intens skildrer av en klaustrofobisk tid. På det psykologiske planet er hun også knallgod. Jeg tror på personene i boka, jeg lever i litt i ”deres sko” og forstår faktisk at den snille Dorothe fra København faktisk mener mannen hennes gjør viktige og gode gjerninger når han forfølger ”trollkjerringene”. Personene er fiktive men er bygd på virkelige hendelser og ekte tilståelser, og Basso har også med utdrag fra virkelige rettsaker fra denne tida. Denne boka er mye mer fortellende og handlingsmetta enn ”Finne ly.” Det er mye som skjer, mange skjebner som møtes på voldsomt vis. En sterk, rå og på samme tid troverdig roman om et av de mørke kapitlene i vår histore.

Tove Jansson, hva er det med Tove Jansson? Boka "Sent i november " er en av mine topp ti for alltid . "Sommerboken" er også veldig fin, annerledes, forunderlig underlig, du ser rundt omkring deg på en ny måte etter å ha lest denne. Ser regndråpene som (endelig regn !! Juhu!) skinner på bladene, gjennom sollyset . Sommerfuglen som stadig kommer tilbake . Du hører de rare lydene fra fuglene inni skogen, undres , kjenner på mørket...Hun skriver så usentimentalt og på samme tid poetisk om de mest hverdagslige situasjoner... og så er det så mye absurde og litt smårare dialoger mellom bestemoren og barnebarnet her at det bare er å gi seg over. En fryd å ligge i hengekøye under furutrærne på hytta og lese denne !

Skjønner at denne boken har blitt oversatt til 30 språk! Tre ulike skjebner skildres, fra tre ulike tidsepoker. En av de fra fremtiden, i 2098. Dystopien ligger under, men også håpet- heldigvis. Jeg hørte Maja Lunde snakke om samfunnsbevisst barne og ungdomslitteratur på SE OG LES- konferansen i 2016. Hun var så engasjert og fin, så dedikert! Digger den dama. Og denne boka må faktisk alle lese. Selv lå jeg for det meste under rosebusken i hagen og leste den, og det kom til og med en bie og kravla på bokomslaget. Fikk ikke tatt bilde, men det var et gyllent øyeblikk! Vi er ingenting uten biene, sånn er det bare.

Aina Basso. Alltid en fest å lese. Vil si at hun er nærmest som Tarjej Vesaas i sin form. ”Finne ly” er en roman om romanifolket, fortalt gjennom karakteren Hanna som søker teneste hos en enkemann med to sønner. Hun holder selvsagt skjult at hun er av de reisende, men handlingen bygger seg opp og det skjer dramatiske ting på slutten. Basso skriver så lyrisk! På nynorsk! Det er som å lese et langt dikt, du løper og går gjennom en skog, får bildene, kjenner stemningen helt inn i magen. Hun er også historiker og har jobbet mye med temaet i en annen roman; ”Fange 59. Taterpige.” Jeg kjøpte boken av henne på ”Dei nynorske festspela 2017” der hun leste høyt fra boka.

Vestlandet, roman av Erlend O. Nødtvedt. “Rein fest og sælebot” skrev Martha Norheim. Enig i det. Og den bærer preg av at det er en frodig og litt vilter lyriker som har skrevet sin første roman. Jeg brukte lang tid på denne, fikk ikke lest så lenge om gangen, derfor tok det så lang tid. Du må sette deg til rette og bare ta et jafs når du først leser. Hvis jeg skal lese den en gang til skal jeg prøve å lese den i ett. Fascinerene burlesk og karnevalistisk. Hvert avsnitt kan siteres som et lite stykke småabsurd magisk realisme. Og jeg sier bare en ting: Anders Lysne. Les om han nederst i teksten, da er du veldig bra forberedt til å lese boka. Her et lite utdrag fra romanen: -Huttetu, Yngve, dette må være en av de aller største fyllekjøringsbragdene i historien! -Dette var ingenting. Det er tross alt Anders Lysne og de guttene som har bygget veien, man må bare sette seg inn i tankesettet. Det var verre den gangen jeg tapte et veddemål og måtte rygge hele veien fra Bergen til Os.” Anders Olson Lysne (født 1764, død 1803) ledet Lærdalsbøndenes opprør i 1800-1801 mot militærtjeneste i tillegg til arbeidsplikt på Kongeveien. Bøndene i Lærdal hadde vært fritatt fra militærtjeneste på grunn av det store pliktarbeidet på veien over Filefjell. Han ble dømt til døden og halshugd i juni 1803 i Bergen. De andre lederne for opprøret ble fengslet.[2] Lærdølenes militærtjeneste var organisert som det Det Lærdalske lette infanterikompani.

Michael Morpurgo har skrevet enormt med bøker for barn. Og bruker historiske hendelser- som Warhorse. Her blir historien fortalt gjennom en gutt som jobber på Savoy hotell i 1912. Ja, det året Titanic gikk ned, og selvsagt har denne hendelsen en plass i fortellingen . Dette er en historie jeg hadde elsket å lest som barn, og jeg syns det var gøy å lese nå også . Ikke minst fordi det handler om en katt!

Warhorse er skrevet av Michael Morpurgo og er faktisk en barnebok som formidler krigens redsler fra første verdenskrig SETT GJENNOM ØYNENE TIL EN HEST. Hvordan er det da? Tror det er en genistrek siden det er barn som skal lese den. Jeg syns den var fin og spennende, ble fascinert av hvor mange steder hesten reiste. Et bilde har satt seg fast; når hesten står midt i ingenmannsland mellom skyttergravene på hver side, og de som er fiender senker guarden og heiser det hvite flagget for å sammen hjelpe hesten og bli enige om hva som skal skje med den. Et enkelt bilde på krigens meningsløshet. "Kan det vara så svårt att læra att människan, det er vi?"

Refugee Boy av Benjamin Zephania er en tenåringsroman om en flyktningegutt fra Etiopia som flykter til England. Forfatteren Zephaniah er født og oppvokst i Birmingham, og siden han var dyslektisk gikk han ut av skolen som 13-åring uten å lese og skrive. Det ble det heldigvis en endring på. Han har skrevet mange romaner, men ble først kjent som poet og musiker, med Jamaica som sin viktigste inspirasjon og identitet. Boka er et funn for lærere som vil utforske og vite mer om det å være flyktning sammen med elevene. Godt og hjertevarmt skrevet, tankevekkende og rørende- og litt sentimental. Det skulle bare mangle at ikke tårene kommer. Likevel vil jeg si det er mye positivitet og fremtidstro også. Anbefales til de yngre ungdommene.

Ble ikke tid til påskelesing før jeg kom hjem i går kveld. Og da ble det Christy Browns bok "My left foot" som ble lest ut. Den grep meg like sterkt som da jeg så filmen for snar 20 år siden (1989) med Daniel Day-Lewis i hovedrollen. En blir så utrolig imponert over utholdenheten og staheten til forfatteren. Og så blir jeg slått av hvor mye jeg tar for gitt hver dag, fordi jeg har armer og bein og talens førlighet i behold. "Theres nothing you cant conquer, Christy," said he to me, putting his hand on my shoulder: "And remember I`m with you all the way." But I knew then that my first task was to conquer myself ."

Det er noe med den dama. Ja vel da, så balanserer hun sylskarpt over til ukebladslitteratur noen ganger, også her. Det får så være, og ja, det ble litt plumpt og sånn jaja av og til. Liker alltid det litt nakne og brutale i hvordan Wassmo skildrer menneskene som herjer på med sitt. Spennende og uavhengig fortsettelse fra Dina-bøkene. Mye smerte, oppbrudd og galskap.

WONDER av R.J. Palacio er en bok som griper så inderlig og sterkt! En gave til en pedagog som vil ha en viktig bok å lese for og med elevene sine. Vel har jeg blitt mer og mer lettrørt med årene, men denne boka satte meg til tider helt ut av spill, og jeg hulka høyt i sofaen da jeg satt og leste den. August er født med en sjelden sykdom som gjør at han ser veldig annerledes ut. Ulike synsvinkler forteller historien, men August sin er den nok den mest gripende og engasjerende. Viktig om mobbing, vennskap, toleranse- og mot. Til og for ungdommen, indeed. Og for oss alle

For en vakker bok! En roadmoviepreget fortelling der mye av historien blir fortalt gjennom katten Nana, som blir plukket opp fra gaten av Saturo. Saturo må ut på en viktig reise av grunner vi får vite nærmere slutten. Nana blir med og observerer disse menneskene og deres kvider og gleder. For meg som har Findus var det bare en ting å gjøre etter jeg var ferdig med boka: Gi Findus verdens lengste og beste klem, med tårer i øyekroken.

Ser jeg har noe til gode da - ikke fått lest de enda. (Har ikke funnet de i lyd)

Dette er en ny krim-forfatter for meg. Jeg har de to neste bøkene i serien også, men jeg tror ikke jeg kaster meg over dem med en gang. Her var det mye spenning og action for de som liker det - ikke akkurat noen "snill" kriminalroman. En del tankevekkende temaer hadde den, men den kom ikke helt ut på pluss-siden hos meg. Mer om denne i Reading Randi

Denne ble en overraskelse.
Den ble utgitt i Istanbul i 1943 – Sabahattin Ali (1907-1948) er en ny forfatter for meg. Jeg føler dette er en god oversettelse av Alf Storrud, innleser av lydboken er Haakon Strøm, stemmen hans passer perfekt til denne historien. (Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug forlag 2018)
Dette ble et overraskende møte med en ukjent forfatter og en utrolig fin historie. Selv om handlingen foregår hovedsakelig med et tilbakeblikk på en gripende historie fra 1920-tallets Berlin, føler man at historien er tidløs. Man kan ikke annet en gripes av historien til Raif og hans store kjærlighet – en ensom og drømmende mann som ikke helt passet inn i det livet som bød seg for han. Utrolig vakkert skrevet – (jeg har heldigvis fortsatt mye igjen av denne romanen) – Anbefales på det varmeste. (Skal omtale den nærmere når den er ferdiglyttet)

Denne syntes jeg ikke var så god som forventet. Altfor lang, ustrukturert, rotete, mange navn og i tillegg mange som var litt like (i hvert fall i lyd), dårlig slutt og ikke særlig meningsfylt tema. (Kan strekke meg til 4- -) Jeg har en til av samme forfatter, håper den er bedre.

Sannelig måtte boken frem i dag også - skulle skrive et lite vår-notat i Året rundt-bloggen min, brukte et par April-sider fra Naturdagbok til slutt. Året rundt med RandiAa