Bokelskere.no

Lerkevegen 41 sier jeg bare. Lerkevegen 41. At en fortelling om et ektepar som ønsker seg et større hus kan ta sånn av i drama og spenning. For det er jo det den ytre handlingen dreier rundt: Verdivurdering, visning, budrunde. Jeg kan igrunnen ikke si mer. Denne må leses. Flaks for meg at vi fikk den i julegave og jeg kunne lese den ut på en-to-tre. En veldig bra fortalt historie som jeg bare måtte lese ut, fort. Les den!

EN FRIVILLIG DØD av Steffen Kverneland. På nest siste dagen i året leste jeg denne. Sterkt, gripende. Om selvmord, sorg, oppvekst. Kverneland er en stor tegneseriekunstner, har lest flere av hans tegneserieverk som er både humoristiske og satiriske, full av galskap og et skrått lattermildt blikk på verden. Men dette var noe helt annet. Her tar han tak i sine egne følelser og refleksjoner rundt farens selvmord. Nøkternt og enkelt skriver han om det, blander barndomsminner med tanker rundt hva faren slet med. Helt usentimentalt, helt nært og rett på. Utrolig sterkt. Boka var gave fra meg til min mann denne jula. Han har også vokst opp i Haugesund. Mye gjennkjennbart. Tegninga fra Lillesund skole var ekstra heftig. Her er Kvernelands kommentar til bildet: ”Jeg antar det var en bivirkning av hvordan vi på barneskolen fikk kristendommen tredd nedover ørene. Den autoritære læren om en allmektig, allvitende, allestedsnærværende og dømmende gud som sitter der oppe og følger med på alt du gjør og tenker, overalt, døgnet rundt. ” Anbefales på det sterkeste.

Dette er en vakker bok om sorg, vennskap og mestring av sorgen – og faktisk ikke en bok til å bli trist av - men en bok til å bli klok av. Et mesterlig samarbeid mellom Maja Lunde og Lisa Aisato - dette blir en klassiker som kan leses om og om igjen ved juletider.
Mer om denne i Reading Randi

Nært og godt og ærlig om noe veldig vondt.

En viktig bok av allmenn interesse - vi har jo alle et hjerte - og det skader ikke med opplysning og råd om hvordan vi best kan ta vare på det. Absolutt ikke skremmende lesing. Mer om denne i Reading Randi

Hemulen kunne ikke fordra å kle på seg og kle av seg, det gav ham en følelse av at dagene gikk uten at det hendte noe av betydning. Og enda drev han på med å ordne og styre og stelle fra morgen til kveld! Rundt omkring ham levde folk sine slurvete og planløse liv, -hvor han så var det noe å legge til rette, og han slet seg fordervet for å få dem til å forstå hvordan de skulle ha det.

Sent i november igjen- og da er det frem med SENT I NOVEMBER av Tove Jansson. Det føles som første gang jeg leser den hver gang-! Så mange underlige tanker fra disse skapningene som alle velger å dra til Mummidalen for å se om Mummifamilien er hjemme. Som en slags ”Mens vi venter på Godot.” Denne gangen ble jeg mer oppmerksom på denne stamfaren i skapet. Og Mymle. Og så Filifjonka da, som herjer på med storrengjøring og matlaging. Men kommer Mummifamilien tilbake til Mummidalen mens de går rundt og venter? Det sier jeg ikke. Men mens de venter lager de en stor fest i Mummihuset, den er verdt å få med seg. Tove Jansson, eg takkar deg. Vi unner oss et lite gullkorn til fra Hemulen som snakker med Snusmumriken:
”Det har blåst.” sa Snusmumriken.
”Jeg strever så fælt,” buste hemulen ut bak ham. ”Jeg vil så fryktelig mye.” Snusmumriken kom med sin vanlige vage lyd som betydde at han hadde hørt etter, men ikke hadde noe å tilføye.

Ja, dette er en viktig bok som flest mulig bør lese. Det er snart et år siden jeg leste den, men repeterte den nå da jeg omtalte den i bloggen. Mer om denne i Reading Randi

Et halvt år er gått, og endelig har denne kommet i bloggen min. Dette er mer enn en kjærlighets-roman. Mye symbolikk i denne. Mer i Reading Randi

Rakk akkurat å lese/lytte romanen før jeg så teater-versjonen. Ganske modernistisk både roman og teater-versjon. Romanen stiller krav til leseren. Den gir en noe å tenke på - ganske kaotisk og ustrukturert - men det er nok tilsiktet. Mer om denne i Reading Randi

Hm... er det litt respektløst overfor Shakespeare å skrive denne "røver-romanen"? Mange vil vel like Jo Nesbøs action-thriller - mer vold og uhygge i denne kanskje, enn i den originale. Skal man lese Nesbøs Macbeth vil jeg hevde man bør kjenne godt til klassikeren for å få best utbytte. Mer om denne i Reading Randi

"Det hender faktisk eg les ting eg har skrive og tenkjer: jøss. Har eg verkelig skrive dette. Det gjer veldig godt. Det betyr ikkje at eg er så veldig sjølvopptatt. Eg er sjølvframand.
-Kva meiner du med det?
Mine ambisjonar er ikkje av denne verda. Eg er ikkje konnkurranseprega. Eg har ikkje andre ambisjonar enn å ha det godt. ”
Jeg er så glad for å eie denne boka. Da kan jeg gå tilbake og bla og gå litt inn i disse underlige, underfundige og undrende samtalene mellom Agnes Ravatn og Einar Økland. Og selvsagt se verden gjennom Ravatns befriende humoristiske og litt mørke blikk. Hun og mannen flytta på landet, ble naboer med herr og fru Økland. Det virker som det var en liten genistrek. Agnes Ravatn, eg takkar deg. For at du skriver og undrer deg og ser verden akkurat så på skrå som du gjør.

-Eg finn faen ikkje ut av dette livet!Trur du eg hadde lyst til å flytte hit ? Eg liker å gå på vidda, eg!" Det er ikke hovedpersonen som sier det, men vaktmesteren i det spanske ferieleilighetskomplekset der professor Harald Strand har leid seg inn for å gjøre ferdig doktoravhandlingen om Henrik Ibsens drama. Leste den med avmålt interesse , mye livslede og ensomhet, tomhet og underlig tristesse . Ikke så morsom som jeg hadde trodd, mest sørgelig. Alltid interessant når forfattere velger å skrive om hovedpersonen som er motsatt sitt eget kjønn... vil hun unngå å havne i kategorien kvinnelitteratur . Fikk vondt av denne tråkige professoren altså. Og jeg får ikke lyst å feriere i Costa Blanca. Men lettlest og godt skrevet.

"Margido hentet kaffekoppen og brøt en bit av den ene muffinsen, satte seg tilbake på senga, han gledet seg til å komme hjem , få av seg sko og skjorte og slips, sette verandadøra på vid vegg.." Og sånn kunne jeg fortsette. Det er mye indre monologer her, mye enkle hverdagsskildringer. Det som jeg ble grepet av i de tre første bøkene om familien Neshov har bleknet, kjenner jeg. Og det var litt vanskelig å komme ordentlig inn i handlinen. Helt til jeg forstod at dette var den 5. Boka! Og jeg har ikke lest den 4. Jaja. Det mest gripende er å lese om Tormod, "farfaren " og hans tilværelse på sykehjemmet. Men altså, jeg kommer ikke til å lese 4. Boka.

Boken om Nini var jeg skeptisk til å lese - men fant den faktisk høyst lesverdig. Den er trist og tragisk, men også åpen og ærlig, og absolutt ikke spekulativ. Mer om denne i Reading Randi

Det jeg liker spesielt ved hennes bøker er at hun skriver jevnt gode kriminal-romaner som er spennende uten å være voldelige - i tillegg tar de opp viktige temaer. Litt forutsigbart ja - men grei lesing....mer om denne i Reading Randi

De alvorligste temaer kan pakkes inn i en god porsjon humor, og ikles en kunstnerisk innpakking – En frivillig død er en utrolig tegneserie-roman man nyter på godt og vondt.
Mer om denne i Reading Randi

Søsterklokkene ble en stor lese-opplevelse fra begynnelse til slutt - en roman man ikke glemmer. Og her er det bare å glede seg til fortsettelsen.
Mer om denne i Reading Randi

Utenfor er hundene av Gunnar Staalesen er solid og god krim. Varg Veum er "still going strong" etter 41 år. Og jeg håper det ikke er det siste vi hører fra han - vi trenger slike som kan rydde opp i noen av samfunnets uhumskheter.
Mer om denne i Reading Randi

Fin liten dikt-bok for barn. Ja, for voksne også - denne gir naturopplevelser i en vakker språkdrakt. Mer om denne i Reading Randi

Gleder meg til å høre Niels Fredrik Dahl i samtale med Rune Christiansen på Litteraturfestivalen i Stavanger - Kapittel18. Mor om natten er en dyptgående, tankevekkende roman. Mer om denne i Reading Randi