Bokelskere.no

Straks ferdig med denne - mye interessant, mange nye detaljer for meg også (skjønt jeg har historie i fagkretsen min) - og du verden, vi mener det er mye krig og ufred i verden i dag, men for 1000 år siden var det da ikke noe mindre, snarere tvert imot. Til tider synes jeg det ble litt mange navn og relasjoner å holde styr på. (Brukte lydbok) - Det er tydelig at forfatteren har brukt mange viktige (utenlandske) skriftlige kilder - og du verden hvor folk reiste! Det er nok ikke bare i våre dager det er mye reising - de kom seg utrolig langt av gårde. Og den skipskonstruksjonen var jo fantastisk.

Da jeg var i innspurten av denne boka på hytta nå nettopp spurte jeg min datter ved frokosten: Må det terror til for å redde kloden? Heldigvis fnyste min datter til svar. ”Da er jo hele poenget borte for da er det hvertfall ikke håp-!” En slik bok om regnskogen og miljøterrorisme setter mange tanker i sving. Fire superhelter med sommerfuglen som sitt symbol setter verden på hodet med grusomme og dødelige hevnaksjoner over ulike multinasjonale selskapers brutale herjinger med regnskogen og de innfødte. Nygårdshaugs fantastiske fortellerevne sparer ikke på noe, her får jeg assosiasjoner både til ”Shantaram” og ”Menn som hater kvinner.” Og så sitter jeg igjen med veldig blandede følelser etter å ha lest denne boken. Det er nådeløst og fryktelig det som skjer med verden. Hva skal vi mennesker gjøre for å berge oss og kloden vår?

LOMMELYKTGUTTEN av Ove Røsbak. Hedmarken. Mjøsa. Furnesåsen. Denne biografien til Røsbak er bare helt nydelig, vill og vakker. Og så få høre den herlige hedmarksdialekta hans når han leser, -ubetalelig! Store og små øyeblikk skildres med slik fortellerglede, med rå folkelivsbeskrivelser og sterke poetiske bilder….Det er så kraftfullt, vitalt! Fortellermagi, magisk realisme. Denne har jeg lyttet til som lydbok på uunnværlige Fabel.no. Jeg tror jeg må ha den som bok også, vil lese den en gang til. Hedmarken er blitt en del av meg med alle barndommens somre ved Mjøsas bredder.

Denne boka har jeg visst om lenge , og utsatt å lese. Den er for vond har jeg tenkt . Og ja, det var hjerteskjærende å bli kjent med de ulike karakterene fra bygda, vite at for noen går det ikke bra. Det ubønnhørlige som rammet så mange. Sterkt. Viktig. Utrolig bra fortalt .

Krim! I påsken! Jeg føler jeg har tatt påskeferien på alvor denne gangen altså . Det er skikkelig lenge siden jeg har begitt meg ut på den galeien. Ja, bortsett fra ALT ER MITT av Lillegraven har jeg ikke lest krim på flere år faktisk. Dette var god krim. Men jeg ble kanskje vel så betatt av livshistorien til etterforskeren, Marion Briem, som til selve krimgåten. Hennes tøffe barndom da hun ble behandlet for tuberkulose og måtte bo på sanatorium. Der møtte hun også andre barn med tøffe skjebner . Jeg undret meg hele veien hva hennes barndom hadde med det som skjer på Island under verdensmesterskapet i sjakk i 1972 ... Fikk aldri helt svaret, da... Hovedhandlingen utspiller seg med kald krig, avlytting, avhopping, og ikke minst Bobby Fischer sjakksuperman som bakteppe. Men …. Jeg må bare skuffe sjakk-entusiaster. Det handler lite om sjakk, men mesterskapet danner en god ramme rundt dramaet. Grei krim- lest på et blunk. Påskeferie, altså !!

Deilig avslappende og lett fordøyelig påskelesing. Gikk unna som et velfylt påskeegg med alle favorittbitene i. Krig og kjærleik , kunst og rettsak . Juhu!

Ååå, Agnes , Agnes! Jeg gråt litt med deg, lo masse av deg- for så å merke at latteren satt litt fast i halsen. En tilsynelatende overfladisk historie om Agnes med kjærlighetssorg grep mer og mer tak i meg. Etterhvert rev jeg meg i håret over løgnene hun tvinnet seg inn i , men jeg heiet på henne, jeg trodde at det kom til å ordne seg... Da boka var lest fikk jeg lyst å gi henne en skikkelig god klem. Og slutten var som en god klem til leseren også... nydelig lest av Tone Beate Mostraum, som jeg blir i godt humør bare av å høre stemmen til. Lydbok har gjort meg til et mer lesende menneske . Hurra. En fin bok var dette!

Hovedpersonen opplever en forferdelig bilulykke i begynnelsen av romanen. Det er hun som er sjåfør og en issvull i veien som hun ikke kunne forutse gjør at hun blir frikjent for all skyld. Skyldfølelsen tærer på henne, hun vet ikke hvor hun skal gjøre av den, og den ligger som en mørk undertone gjennom hele historien. Hun er anestesilege og mor til to, har også en mor hun besøker på sykehjemmet. Tap, smerte, skyld og sorg er noen av temaene, og det er engasjerende og litt vondt å lese. Men jeg opplever likevel at hun på sett og vis kommer seg videre. Det er forfatteren selv som leser, fint å høre på. Sårt og nært. Klok bok.

Wow!! Lenge siden jeg har lest en psykologisk thriller. Det ble en vanvittig bra leseopplevelse. Smeis, helt rått. Snakk om å snurre leseren rundt lillefingeren! Som det står på vaskeseddelen: ”Ruth Lillegraven har skrevet en original, medrivende og hjerteskjærende psykologisk thriller, der ingenting er som vi tror.” Amen til det, og huttemegtu-! Og bokomslaget var dritlekkert!

Når influensaen setter klørne i deg var det med både fryd og gru jeg jeg lyttet til denne pageturneren. Kjærstad har alltid vært en glede å lese, til tross for de brutale rammene i denne fortellingen- også her. Sterk, tankevekkende og tankeutfordrende

Brynhild Bleken, mor til maleren Håkon Bleken skrev i 1977 en fornøyelig og interessant mimrebok om gamle dager i "Trondhjem" - morsom og lærerik lesing. Mer om denne i bloggen Reading Randi

Den fjerde boka om livet til familien til Hoem, på andre siden av Atlanteren- og ved Moldefjorden. Jeg må innrømme at jeg leste denne litt "på trass.", pløyde meg igjennom, skummet litt også. Men var dypt grepet i flere deler av boka. Men det ble veldig mye oppramsing og navn her også. Det som gjorde sterkest inntrykk var å lese om en i slekta som fikk alvorlige psykiske problem , og hva de hadde å hjelpe seg med i den tiden. Brutalt og nådeløst. Og så var det Eilert. Og Anton Edvard. Berit Anna. Ruby. Noen vil jeg huske godt. Ekstra spennende å lese om beskrivelsene av Bud utenfor Molde, der kommer familien min fra. Men har fått min dose slektskrønike for en stund nå. "Vinden stryk over høgdedraget, snøen driv der om vinteren, gjess trekker over haust og vår. Men om sommaren gløder gylne aks der Eilert ein gong sådde, der lyser alfalfa og kløver, der vinglar sommarfuglane i den dampen av dogg og våt mold som ligg over åkrene når sola skin. "

Alle forholdene Monika hadde irriterte meg veldig i første del av boken - men så begynte jeg å forstå litt mer av intensjonen med romanen - og jeg håper jeg har forstått den rett. Dette handler om noe mer enn livet til Monika - tror jeg. Mer om denne i Reading Randi

Samtaleboken:Tom Egil Hverven og Håkon Bleken gir oss det meste av Bleken på godt og vondt. Den er svært interessant, aldri kjedelig - faktisk er den morsom. Mer om denne i Reading Randi

En roman som varmer i vinterkulden. En bok som gjør godt å lese - trist er den, men også lys og varm. Man blir glad i Eleanor Oliphant - jeg ser frem til filmen om henne. Mer om boken i Reading Randi

NEI OG ATTER NEI av Nina Lykke. Tittelen passer bra for hva jeg følte mens jeg leste. ( Eh, HØRTE PÅ, det var jo lydbok) Det var det jeg fikk lyst å rope til de ulike karakterene i boka. Er det mulig? Er det sånn vi er, vi mennesker. Så triste, håpløse, hjelpeløse-! I anmeldelser er romanen blitt skildret som en knallhard harsellering med middelklassen, og det er det jo. Og gjennomsyret av en utrolig trist og oppgitt stemning rundt personene og de valgene de gjør. Skilsmisse og nye forhold er temaet og handlingen kretser rundt ekteparet som skal skilles og det nye forholdet hans. Jeg hørte den på lydbok, og ble utrolig revet med. Jeg har hatt dårlig erfaring med lydbøker før fordi jeg lett har fallt av og ikke klart å følge med, men denne fungerte kjempebra. Jeg fikk strikka masse mens jeg hørte på, og også gått flere turer-! Jeg skjønner at denne boka har slått an, samtidig som jeg rister på hodet og tenker med meg selv: Mennesker er en skrøpelig slekt…

For en bok, for en reise. Linn Ullman er en av våre dyktigste og råeste forfattere. En lesefest, eller jo ja, mer en lyttefest, da. Lydbok denne gangen også. Nært , sårt, voldsomt. Og alvorsvakkert. En bok som gjorde noe med meg. Utrolig fint å få Petronella Barkers varme og inderlige stemme i fortellingen. Herlighet så fint det er med lydbok. Og Linn Ullmann, altså. Du er best. Denne boka vil jeg lese igjen. Denne boka vil jeg ha i hylla mi, ikke bare på øret . Takk til søster Britt Karin for lesetips !!

Sørgmodig, melankolsk og poetisk føltes denne siste boken av Gaute Heivoll - og den følelsen ble ytterligere forsterket ved den intense, følsomme innlesingen til Henrik Rafaelsen.
Dette er også en måte å fremstille det historiske og forræderiske på. Stemningen går rett inn slik. Tittelen er også god - ved å bruke ordet "sang" i den, fremheves det poetiske i denne romanen - og det gjør den til noe annet enn enn "tørr" dokumentarisk roman.
Interessant og velskrevet - men kunne sangen forsone? Andre som har meninger om det?
Mer om denne i Reading Randi

En gang i ungdommen var jeg så fascinert av Sigurd Hoel at jeg leste "alle" bøkene hans - mange gode. (F.eks Møte ved milepelen, den sammenlignet jeg med Ronald Fangen sin En lysets engel. - Hoel sin Veien til verdens ende er også fantastisk, morsom også - barneskildringen av lille Anders.....)

”Det var akkurat som eit teppe vart rive til side, og noko han lenge hadde prøvd å gløyme, steig fram for det indre blikket hans. Han såg seg sjølv, ein høg, men spinkel ung mann på seksten og eit halvt år, den dagen han forlét foreldreheimen i Rekneslia ved Molde. ”. Jeg ble slått i bakken ved slutten av denne boka. Plutselig gikk det opp for meg for et gjennomgripende og avgjørende valg mange i Norge måtte ta da de emigrerte til Amerika. Slit og strev blir skildret, alt de prøver å få til- og alle nederlag. Jeg syns det gikk litt treigt med boka underveis. Men det var verdt det da jeg kom til slutten av boka. Hoem har klart å male frem slektningene så levende for oss som leser. Jeg tror på karakterene, jeg tror på slitet og motet. Dette er den andre boka til Hoem om slekta hans. Magien fra ”Slåttekar i himmelen” er ikke helt til stede her, det er flere historier og større persongalleri å få oversikt over . Men den er veldig vel verdt å lese! Nå er jeg klar for ”Land ingen har sett.”