Johan Nilsen Nagel ankommer en dag en liten kystby i Norge, ikledd en oppsiktsvekkende gul jakke. Med sin besnærende væremåte omgir han seg med mystikk, godt nøret opp av egne påfunn og spillfekterier for å gjøre seg interessant. Lokalbefolkningen stiller seg naturlig nok spørsmål om hvem denne mannen egentlig er.

Vi følger Nagel i en periode hvor han gjør kur overfor to kvinner. Han skaper også en allianse med den noe tafatte Minutten. Med en væremåte som tidvis er manisk, begynner spekulasjonene å gå på om han er gal. Ikke bare er han fullstendig uforutsigbar, med store sinnsbevegelser og svingende humør, men han bryter også med vedtatte konvensjoner for hvordan en skikkelig herre skal oppføre seg. Vi får innblikk i hans innerste psyke og dras inn i hans galskap.

Nagel føler seg sveket av Minutten, som gjør alt han kan for å være alle til lags. Der andre ser godhet og kanskje naivitet, ser Nagel med mistenksomhet etter skjulte motiver. Til slutt har Nagel drevet spillet sitt så langt at det ikke er noen vei tilbake fra katastrofen.

Dette er en besnærende psykologisk roman som det er et "must" å få med seg. Nils Johnson leser med stor innlevelse, og var ganske enkelt fantastisk!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

En gammel klassiker. Henny Moan er kanskje ikke den rette til å være oppleser, og det ville vært en fordel om noen av de gamle klassikerne ble revitalisert gjennom nyinnspillinger.

På tross av dette var det fint å "lese" denne boka - drøyt 25 år etter at jeg hadde denne som pensum på videregående. ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette er den første boka jeg har lest av Johnny Halberg, og jeg ser slett ikke bort fra at jeg kommer til å lese flere!

I denne boka møter vi finansmannen som har flyktet fra kreditorene sine, og vender hjem. Moren har forsvunnet og kun hans tilbakestående bror er tilbake. Han tar med seg broren og oppsøker slektninger han ikke har sett på svært mange år, og begynner å grave i fortiden for å finne frem til familiens dypeste hemmeligheter. Slektningene er imidlertid ikke særlig meddelsomme. Etter hvert som bokens handling skrider frem, får vi gradvis innblikk i hemmelighetene, som avdekkes lag for lag.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vi befinner oss i den nordnorske bygda Segelfoss på slutten av 1800-tallet. Herren på Segelfoss, Willats Holmsen, er ulykkelig gift og de to ektefellene står meget langt fra hverandre. Holmsen har lenge vært bygdas rikeste mann, men samfunnet er i endring fra jordbruk til industri. Husmenn begynner så smått å bli jordeiere, og føydalherrens posisjon er ikke lenger like selvsagt.

Da Holmengrå, den rike oppkomplingen, kommer tilbake fra Mexico og setter i gang en rekke virksomheter, forsterkes utviklingen i bygda og rokker ytterligere ved vedtatte normer om hvem som betyr noe.

Hamsun er bitende sarkastisk i sin beskrivelse av Holmsen, som krampaktig gjør det han kan for å skjule at økonomien er heller anstrengt, og hans frykt for å miste sin posisjon i lokalsamfunnet. Innimellom dukker det opp en del bipersoner, og morsomt er beskrivelsen av jomfruen som arbeider hos Holmsen, og hennes skarpe tunge.

Selv om dette ikke er blant de mest sentrale av Hamsuns verker, mener jeg boka fortjener en 5´er. Oppleseren Nils Johnson er på sitt mest glitrende i denne romanen!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bokas jeg-person er gift med Julie, som en dag forsvinner. Dermed begynner jakten på Julie - en jakt som leder ham til Tsjekkia. Underveis møter han Rein Skåde, en mann med en mystisk fortid og kontakter inn i den øst-europeiske mafiaen. Jakten skal vise seg å bli svært farlig. Vi får innblikk i mafiaens bordellvirksomhet på den tsjekkiske landsbygda, og blir kjent med råbarkede typer man helst ikke vil møte i det virkelige liv.

Boka er i og for seg godt skrevet og i og for seg spennende. Likevel var det noe som haltet, og som gjorde at jeg ikke helt lot meg rive med.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Helt fra jeg gikk på barneskolen hadde jeg, og alle med meg, blitt oppfordret til å tenke kritisk og selvstendig. At denne kritiske tanke bare var et gode opp til et visst punkt, og at det utenfor dette punktet ble snudd til sin egen motsetning og ble et onde, eller selv ondt, hadde ikke gått opp for meg før jeg var godt over tretti. Hvorfor så sent? kan man jo lure. Dels skyldtes det min stadige følgesvenn naiviteten, som i sin fetter-på-landet-aktige godtroenhet vel kunne så tvil om meninger, men aldri om meningenes forutsetninger, og således aldri spurte seg om "det kritiske" virkelig var kritisk, om "det radikale" virkelig var radikalt, om "det gode" virkelig var godt, noe alle fornuftige mennesker jo gjør så snart de har kommet ut av ungdomstidens selvdrukne og av følelser svimeslåtte anskuelsers grep; dels skyldtes det at jeg i likhet med så mange i min generasjon var opplært til å tenke abstrakt, det vil si å tilegne meg kunnskap om ulike tankeretninger i ulike fagområder, gjengi dem mer eller mindre kritisk, gjerne sett i forhold til andre tankeretninger, og så bli bedømt for det, men også i blant for min egen innsikts skyld, mitt eget vitebegjærs skyld, uten at tankene forlot det abstrakte av den grunn, slik at det å tenke til slutt helt og holdent var en aktivitet som utspilte seg blant sekundære fenomener, verden slik den framstod i filosofien, mens den verden jeg bebodde, den jeg sov i, spiste i, snakket i, elsket i, løp i, den som luktet, som smakte, som lød, som regnet og blåste, som kjentes mot huden, ble holdt utenfor, var ikke et tema for tenkning. Det vil si, tenke gjorde jeg jo der også, men på en annen måte, en mer praktisk, fenomen som fenomen-rettet måte, og ut fra andre motiver. Mens jeg tenkte i det abstrakte virkeligheten for å forstå den, tenkte jeg i den konkrete virkeligheten for å håndtere den. I den abstrakte virkeligheten kunne jeg lage meg et selv, et selv av meninger, i den konkrete virkeligheten var jeg den jeg var, en kropp, et blikk, en stemme. Det er den all selvstendighet tar sitt utgangspunkt i. Også den selvstendige tanke.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har ikke kommet så langt at jeg har anskaffet med Damen i dalen, men det kommer! Jo, han drar noen ganger historiene vel langt, men jeg aksepterer det meste som kommer fra Bjørnstad! ;-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

15 årige Christopher lider av Aspergers syndrom, en mild form for autisme. En dag finner han naboens hund stukket ihel av en høygaffel. Han bestemmer seg for å etterforske drapet i god Sherlock Holmes-stil, samtidig som han skriver bok om det han opplever og tenker. Under etterforskningen kommer han også over opplysninger som kaster et nytt lys over det som skjedde med moren to år tidligere.

Christopher er en meget intelligent gutt. Han har bl.a. store evner innen matematikk. Hver gang han overveldes av sanseinntrykk fra omverdenen, finner han trygghet i å løse kompliserte matematikk-oppgaver. For å få kontroll over tilværelsen gjør han alt han kan for å sortere inntrykkene og gjøre dem begripelige og håndterlige. Siden han verken forstår ironi, metaforer eller klarer å lese andres ansikter og følelser, sliter han mer enn de fleste. Dette med mellommenneskelige relasjoner får han ikke til.

Denne boka var bare helt skjønn! Den gikk rett til hjertet på meg, og rørte meg dypt. Som f.eks da Christopher mistet kjæledyret sitt - en rotte - ned i skinnegangen, og hopper ned for å få tak i den, og ikke skjønner hvorfor alle skriker til ham og kaver med å få ham opp, inntil han ser toget som kommer i full fart mot ham ... Han skulle jo bare redde rotta si fra den sikre død. Det er bare å gi seg over for denne boka!

Godt sagt! (11) Varsle Svar

En herlig samling med utdrag fra kjente romaner og noveller. Høydepunktet er etter min mening et utdrag fra Oscar Wildes roman "Bildet av Dorian Gray". En CD det er fint å hente frem og høre sammen med hele familien, fordi man kan ta en og en historie av gangen!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det dukker opp to lik av et vel ansett ektepar i Hamar. Anita Hegg, samboeren til Jonfinn Valmann, blir satt på saken. Parallelt med dette etterforsker Valmann et likfunn i nabokommunen.

Etter hvert får Hegg vite at samboeren i sine yngre dager pleiet kontakt med det drepte ekteparets sønn, og hun frustreres over at han til stadighet blander seg inn i hennes etterforskning. Skjuler Valmann noen hemmeligheter fra fortiden? Og hvor befinner ekteparets sønn og datter seg?

Mange oppfatninger må revurderes underveis i etterforskningen, også bildet av det tilsynelatende vellykkede ekteparet.

Faldbakken har levert nok en glitrende krim! Jeg er fra før av en ihuga Faldbakken-fan, og det er personbeskrivelsene og de svært troverdige dialogene mellom personene i boka som fenger, i tillegg til oppbyggingen av spenning. Jeg opplevde også at Helge Winther-Larsens opplesning fungerte svært godt! Mang en gang ble jeg sittende og humre når han ga de ulike personene i boka ulike stemmer og dialekter.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Gavalda har her avlevert en flott roman om det å miste den man elsker og har bygget livet sitt rundt. Som "kassert" kvinne inviteres hun og barna til sin svigerfar, som hun egentlig aldri har kommet inn på.

Under oppholdet innvier han henne i sin egen historie, som på mange måter er parallell til den hun selv står oppe i. Svigerfaren forlot riktignok ikke sin familie til fordel for sin kjærlighet, med de omkostninger dette ga alle som var involvert. Sakte men sikkert får han sin svigerdatter til å akseptere bruddet og være bedre beredt til takle de utfordringer bruddet med ektemannen vil by på.

Det var nydelig å "lese" denne boka som lydbok, noe ikke minst Ingrid Bolsø Berdal må ta æren for.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Boka er et brev fra far til sønn. Sønnen Gabriel er ikke som andre barn. Han er autist og har i tillegg AD/HD. Faren forsøker å forstå sønnen og han beskriver gleder og sorger forbundet med det å ha et så annerledes barn.

Boka rørte meg dypt, ikke minst pga. den helt bunnløse kjærligheten faren tilkjennegir overfor sønnen gjennom hele boka. Vi får innblikk i hverdagslige utfordringer, guttens måte å håndtere små og store utfordringer på, familiens evne til å ta vare på Gabriel og ikke minst seg selv når ting kommer ut av kontroll - ofte pga. bagateller.

Boka er nydelig skrevet, og burde vært pensum i grunnskolen som ledd i innlæring av toleranse for annerledeshet.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Jeg hadde aldri hørt om Dario Fo da jeg tilfeldigvis snublet over denne boka på et av vårens boksalg. Som den Italia-elsker jeg er, fanget imidlertid boka interesse.

I boka forteller Dario Fo om sine barne- og ungdomsår, fortrinnsvis i hjembyen Lagio Maggiore. Forfatteren formelig sprudler over av en fortellerevne av de sjeldne. Fo påstår nokså tidlig i boka at det er de første syv årene av et menneskes liv som er de mest interessante, idet det er da personligheten for alvor formes. Det er derfor nettopp denne perioden han vier størst plass når han forteller om sitt liv.

Hans beskrivelse av morfaren som en spilloppmaker med stor underholdningsverdi når han drar rundt og fallbyr sine egenproduserte grønnsaker, forfatterens egen utvikling som kunstner, hvordan han lærte å fortelle en god historie, hans første kjærlighet, tiden hans i det militære under andre verdenskrig og mye, mye mer - alt fortalt med en slik varme og humor at dette gikk rett hjem hos meg.

Boka anbefaes sterkt!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Dette er foreløpig den siste boka Faldbakken har skrevet om Hamar-etterforskeren Valmann, og dette er også den desidert beste!

Denne gangen har Faldbakken valgt en veldig spennende fortellerteknikk. Fem personer opptrer vekselsvis som jeg-personer. En og samme scene ses fra ulike perspektiver, og dette gjør boka ulidelig spennende. Vi møter personer som i tillegg til å være kriminelle, ikke er rent lite forskrudde. Alle er på jakt etter en spesiell Mac, som inneholder kryptert data laget av en hacker.

Egentlig er dette Oslo-politiets sak, men Valmann dumper borti saken pga. et mord som blir begått under visningen av en leilighet i Trudvangveien. Der befinner også samboeren Anita seg sammen med søsteren som er på jakt etter en leilighet. I Oslo-politiet ledes etterforskningen av Olav Tjenn. Han er en eks av Anita, og det er nok ikke bare dårlig politiarbeid som trigger noe i Valmann. Men det skal også vise seg at Oslo-politiet ikke er i stand til å løse saken på egen hånd ...

Godt sagt! (5) Varsle Svar

I begynnelsen var dette en høyst forvirrende bok med mange løse fragmenter, men etter hvert falt brikkene på plass. Dette er en ufattelig trist bok om fattigdom både i ånden og i fysisk forstand. Og om et bitte lite samfunns harde krav til "normalitet" og om det å passe inn.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Dette er en roman om besettende kjærlighet som risikerer alt. Hovedpersonen i boka er Blanche, som tidligere har vært pasient ved sykehuset La Salpétriere-sykehuset, hvor den verdensberømte legen Charcot drev med hypnosebehandling av hysteripasienter. Han var ikke bare legen hennes, men også hennes elsker. Etter en skandale som ender med at Blanche reiser fra sykehuset, blir hun Marie Curies assistent. De blir nære venner og fortrolige.

Livet sammen med Marie og forskningen hennes betales etter hvert med en høy pris. Strålingen fra de radioaktive stoffene Marie driver forskning på, fører til stor skader på Blanche, som amputerer den ene kroppsdelen etter den andre - og til slutt ender som en torso i en trekasse. Hun beholder imidlertid den ene armen, noe som gjør henne i stand til å skrive. Etter Pierre Curies død, vikler Marie seg inn i en håpløs kjærlighetsaffære med en gift mann, og affæren havner i medienes søkelys. Det hele ender med forferdelse.

Det tok litt tid før jeg ble revet med av historien, men da var jeg også solgt. Per Olov Enquist skriver historien på en besnærende måte, slik at det ikke var mulig å rive seg løs fra boka.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Raul Escalera vokser opp i Fidel Castros Cuba i den tro at hans far var en helt som fant under slaget i Grisebukta. Selv drømmer han om å bli poet, og han er svært stolt av å være cubaner.

Den kvelden han deltar på sin første poesikonkurranse, faller han bokstavlig talt pladask for Juana, den ene av tvillingsøstrene Herrera. Nokså raskt innlemmes han i familien, og Juanas søster Miranda befinner seg i begynnelsen i periferien. Etter hvert skal det vise seg at Raul og Miranda er som skapt for hverandre ...

Bakteppet i romanen er diktatur-regimet på Cuba. Raul kan ikke skrive hva han vil i diktene sine, noe som dessverre går opp for ham for sent. Angiveri er dagligdags og man kan ikke stole på noen. Hvem i bohemgjengen Raul frekventerer er angiver? Etter hvert går det opp for kunstnerne at det regimet de et helt liv har stolt blindt på, er noe helt annet enn de hadde trodd. Selvstendige tanker er farlige, og det er ikke den ting som ikke tolkes som indirekte kritikk av regimet.

Jeg er imponert over at Eggen, en nordmann, har skrevet en så levende roman om forholdene i et land som inntil helt nylig har vært svært lukket for omverdenen. Dette er en fortvilet roman om kjærlighet og lidenskap, håp og svik. Og om vestens likegyldighet til det som foregår i slike totalitære regimer. For hvem er Raul egentlig utenfor Cuba? Og hva betyr han for vesten når det kommer til stykket?

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Nygifte Sara mister sitt ufødte barn idet hun forsøker å redde fetteren sin fra å kaste seg i Themsen. Indirekte er det morens - Maryams - skyld, og Sara har problemer med å tilgi henne. Moren er iransk og faren er engelsk, og verken ektemann eller datter føler at de noen gang har kommet ordentlig inn på Maryam. Hun skjuler en hemmelighet fra sin fortid i Iran.

Maryam reiser til Iran for første gang på 40 år, og mens hun er der får hun datteren til å komme dit i håp om at de skal forsones. Under oppholdet får Sara bl.a. kjennskap til morens store kjærlighet og omstendighetene som gjorde at hun i sin tid måtte forlate Iran.

Boka er nydelig skrevet, og vi får innblikk i kulturforskjeller. Sara, som aldri har følt seg verken som engelsk eller iransk, får større forståelse for hvorfor moren er slik hun er, og kanskje også for hvem hun selv er.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Søskenparet Paul og Elisabeth deler barnerom langt opp i tenårene, og selv ikke da moren dør faller det dem inn å få hvert sitt rom. De vokser opp omtrent uten voksenkontakt og uten grensesetting.

I åpningsscenen får Paul en snøball i ansiktet. Den er kastet av skolens store drittsekk Dareglos. Paul er imidlertid vanvittig fascinert av Dareglos, som er gudsbenådet vakker, og når han får høre at Dareglos er utvist fra skolen pga. episoden med snøballen, finner han det formålsløst å vende tilbake til skolen selv.

På "barnerommet" utvikler Elisabeth og Paul sin egen verden. De er knapt ute i den virkelige verden. På rommet deler de hemmligheter og har sitt eget skattekammer. De bestemmer selv reglene, også hvem som skal få adgang til rommet. Etter hvert slippes Gérard og Agathe inn inn i fellesskapet. Forholdet mellom søknene er nærmest incestiøst, og deres adferd overfor hverandre er meget destruktivt. Misunnelse og sjalusi fører dem til slutt mot undergangen.

Jeg fant romanen besnærende. På mange måter kan man si at den beskriver et skremmebilde på hvordan det kan gå når barn og unge voksne får utvikle seg fullstendig uten grenser. Mellom linjene aner man seksuelle undertoner uten at dette på noen måte kommer direkte til uttrykk; incestiøse følelser, homofile følelser etc.

Dette er en bok jeg virkelig kan anbefale!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Maleren Peter Wihl er en kunstner i krise. Kritikerne mener at han gjentar seg selv, og er lei av motivene hans som stort sett består av kroppsdeler fra mennesker. De forventer nå noe nytt.

Peter planlegger en ny utstilling som markering av sin 50 årsdag, og mens han sliter med å få dette til, oppdager han at synet er i ferd med å forsvinne. Vi følger ham gjennom en desperat periode, hvor den truende blindheten også rokker ved ekteskapet til kona Helene og forholdet til datteren Kaia.

Kona er sceneograf og står midt oppe i sluttinnspurten for å få kulissene ferdig til en oppsetning av Vildanden. Det er imidlertid ikke plass til hennes premierenerver fordi alt handler om mannens synssvekkelse. I et misforstått forsøk på å skåne kona for de verste bekymringene, føler hun seg på sin side satt utenfor, ikke involvert.

Det hele topper seg da Peter bestemmer seg for å dra til Tallinn for å operere sin i utgangspunktet ikke kurerbare øyesykdom. Hvor langt er han villig til å gå for sin kunst, og hva skjedde egentlig i Tallinn? En uhyggelig atmosfære brer seg over heimen etter hvert som handlingen skrider frem.

Denne romanen er mesterlig fortalt og det er nesten noe Strindbergsk over dialogene mellom Peter og Helene. Etter å ha lest den ferdig, sitter jeg med mange uavklarte spørsmål som ble hengende i løse luften. Og det er kanskje nettopp det som har vært forfatterens mening?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Bård StøreKirsten LundEivind  VaksvikReadninggirl30Ingunn SHegeRonnyJohn LarsenMarteAnne ÅmoEli HagelundBente L.GunillaTatiana WesserlingLeseberta_23Fride LindsethEllen E. MartolMads Leonard HolvikRufsetufsaHelena ETove Obrestad WøienLinda NyrudLars Johann MiljeAnneWangHeidi BBRandiAFrode Øglænd  MalminJarmo LarsenKristinAnn Helen EalpakkaEster SMorten MüllerHarald KAstrid Terese Bjorland SkjeggerudTore HalsaAnne Berit GrønbechSiv ÅrdalEmil ChristiansenElisabeth Svee