Bokelskere.no

Bokas jeg-person Jack forteller historien om den sommeren livet for ham og de tre søsknene hans blir snudd på hodet. Først dør faren, og etter hvert også moren. Søsknene er livredde for at barnevernet skal splitte dem, og bestemmer seg for å skjule at de har blitt foreldreløse.

Hemmeligheten sliter på søsknene og tidvis truer apatien med å ta overhånd. Først da Julie, den eldste i søskenflokken, får seg kjæreste og kontakten med omverdenen blir skjørt gjennomrettet, begynner ting å skje.

Jeg ønsker ikke å røpe mer av handlingen, idet det kan ødelegge leseopplevelsen. Dette er en sjokkerende og makaber historie, fortalt på en nydelig måte. Det var bare ikke mulig å legge boka fra seg da jeg først hadde begynt.

Flere er snart nødt til å oppdage Ian McEwan! Han skriver fantastiske bøker!

Barnebokforfatteren Stephen Lewis og kona opplever alle foreldres mareritt, nemlig å miste et barn - det eneste de har. Det er mens Stephen er på supermarkedet og handler at datteren Kate plutselig er sporløst borte.

Mens Stephen flyr gatelangs dag etter dag og leter fordi han nekter å gi opp tanken på å finne Kate igjen, beveger kona hans seg mer og mer inn i depresjonen og apatien. Ekteskapet rakner, og som McEwan skriver: "Hvis det fantes kjærlighet mellom dem, var den utenfor deres rekkevidde."

Verken Stephen eller kona klarer å forsone seg med at Kate er borte for alltid. Samtidig som Stephen forsøker å vende seg til tanken på at ekteskapet er over, slutter han imidlertid aldri å elske sin kone.

Stephen sitter for øvrig i en komité som skal se nærmere på barns vilkår. Beskrivelsen av dette arbeidet ble da boka kom ut i 1988 oppfattet som bitende kritikk mot regjeringen Thatcher.

Denne boka var nokså krevende å lese og handlingen beveger seg på mange plan. Det tok derfor litt tid å komme i gang, og den hadde heller ikke det samme "drivet" som de øvrige bøkene hans har. Til det er boka for kompleks og tar opp for mange temaer. Like fullt en meget lesverdig og godt skrevet bok, med en overraskende slutt!

Obsersten har ventet i 15 år på pensjonen sin. Hver fredag venter han i spenning på at det skal komme et brev med postbåten, men ingen skriver til obersten. Han vender hver gang like tomhendt tilbake til kona, som han lever sammen med i dyp fattigdom.

Snart har de solgt nesten alt de eier for å overleve, og det eneste de har igjen er en gammel kamphane. Skal de selge den også, eller skal de vente enda en uke på pensjonen?

I boka beskrives et totalitært og korrupt samfunn, der man ikke kan stole på et løfte. Obersten gir imidlertid ikke opp håpet om at han skal få den pensjonen han har fortjent for sin innsats under krigen.

Jeg likte boka svært godt, og det eneste jeg beklager er at den ikke var tykkere.

En tidligere lege lever alene på en øde øy ute i den svenske skjærgården. Her har han bodd de siste tolv årene etter at han begikk en alvorlig feil i sin legegjerning. Hele livet har han flyktet fra ubehageligheter, ja kanskje også fra seg selv.

Det store vendepunktet oppstår når han blir oppsøkt av sin store kjærlighet Harriet, som han sviktet på det groveste i sin ungdom. Etter dette blir hans velregulerte liv ikke det samme. Han opplever å bli stilt til ansvar for alle de valg han aldri tok. Dette medfører også at han selv får behov for å rydde opp i fortiden. I prosessen møter han til slutt seg selv. Hvem er han når det kommer til stykket?

Boka byr på en spennende reise inn i kompliserte mellommenneskelige relasjoner.

En lattervekkende bok med morsomme sitater og betraktninger om kvinner og kvinneliv - for ikke å snakke om menn! Morsomt å høre dette opplest av to disse to forfatterne, som fniser og ler seg gjennom boka.

En morsom bok om en mann som bryter med sitt konvensjonelle liv og flytter ut i skogen, der han lever sammen med elgen Bongo. Doppler selv er befriende herlig og gjør alle de tingene vi andre drømmer om å våge, men ikke tør.

Oppfølgeren til "Doppler". Morsom denne også, men den kommer ikke helt opp mot "Doppler".

Jeg kan godt tenke meg at det ville vært litt slitsomt å lese denne boka, men som lydbok var den en fornøyelse! Per Frisch holder et heseblesende tempo gjennom hele boka, og han og boka kler hverandre godt.

Vi følger en mann, som gjennom en rekke løgner sikrer seg oppdraget med å lage en brosjyre om Finland - en brosjyre som skal få nordmenn til å ønske å reise til dette landet. Problemet er bare at han hater vann og forandring. Dessuten har han aldri vært i Finland og har ikke annet enn klisjeer å bygge på. Mens han sliter med å få brosjyren til å ta form, trekkes vi med i tankestrømmene hans - fordommer om finnene, alle angstene hans og et utall av digresjoner om det meste. At det må ende med katastrofe, burde ikke overraske noen ...

Den som ikke trekker på smilebåndet av denne boka, eier ikke humor ... er min dristige påstand ...

Denne boka begynte jeg å lese for ca 10 år siden, og det gikk ikke mange sidene før jeg kastet den fra meg. Det er alltid spennende å gi en forfatter "en ny sjanse". Etter flere positive opplevelser i så måte, bestemte jeg meg for å prøve Erlend Lo igjen. Og det ble full klaff! Det er lenge siden jeg har ledd så godt. Hovedpersonen er noe for seg, og bankebrettet som går igjen gjennom hele boka er bare utrolig! Dette er en bok jeg garantert kommer til å lese igjen om noen år!

Dette er historien om en mann som blir fullstendig overkjørt av en meget manipulerende kvinne. En dag bare flytter hun inn, og han skjønner ikke helt hva som har skjedd. Når han ymter frempå med at hennes knall gule kommode ikke står til hans møbler, repliserer hun at det i grunnen er hans møbler som ikke står til hennes kommode.

Tidvis var dette en morsom historie, men i perioder var den også litt kjedelig. Samtidig skjønner jeg at det for Erlend Loe må ha vært veldig morsomt å leke seg frem til denne historien, hvor han "tar den helt ut" når han beskriver vrengebildet av dagens moderne kvinner. For meg blir imidlertid ikke dette historien om den gåtefulle kvinnen som ingen menn skjønner seg på, men ganske enkelt historien om en svært manipulerende kvinne som hele tiden endrer reglene slik at hun alltid kommer best ut.

Heldigvis forblir jeg-personen ikke fullstendig tafatt gjennom hele romanen. Han våkner nemlig opp og begynner å ta igjen. Først da ble boka igjen morsom.

Erlend Loe samler sammen en gjeng for å dra på ekspedisjon til en øde Stillehavsøy, hvor formålet bl.a. er å bevise at disse øyene ikke ble oppdaget med båt men med skøyter. Dessuten ønsker han som del av den generasjonen som definitivt ikke bygde Norge å sette Norge på kartet.

Selvsagt er hele ekspedisjonen bare et tulle-prosjekt, men med Loes umiskjennelige stil blir denne boka ganske enkelt hylende morsom. Han drodler og filosoferer over stort og smått, og det meste relateres til tidligere opplevelser fra O-fagtimene på grunnskolen.

For å få fullt utbytte av boka, må man nødvendigvis se forbi alt tullet og bare gi seg hen.

Denne boka fengslet meg fra første side. Temaet er en manns livslange kjærlighet til en kvinne ("Rampejenta") han kun får i korte perioder av livet. Hans lidenskapelige følelser for henne er til stede hele livet, selv om hun bare dukker opp i livet hans i korte glimt.

Llosa skriver vanvittig bra, og jeg gleder meg allerede til den nyeste boka hans som allerede nå er i salg!

Vetle Lid Larssen har skrevet mange gode bøker, men dette er ikke den beste dessverre ... selv om den i og for seg er godt skrevet.

Historien var for søkt til at den grep meg. Det som berget boka var at Mads Ousdal var oppleser.

Dette er en av de beste bøkene jeg har lest! Jeg klarte ganske enkelt ikke å legge den fra meg.

Mest av alt ble jeg fascinert over måten forfatteren nærmer seg hovedpersonene i boka. Mye er endret i samfunnet - ikke minst på holdningssiden - de siste hundre årene. Like fullt klarer forfatteren å få en til å forstå hvorfor det var slik det var i København på 1800-tallet, uten at man som leser kan fordømme de valgene personene i boka foretar seg. Kvinnen som lengter etter ektemannen sin - en ektemann som er helt utilgjengelig for henne og som bærer på en stor hemmelighet som datiden ikke er klar for å takle - grep meg intenst.

Gabriel er 15 år da moren hans kaster ut faren. Hun er fed up av mannens tiltaksløshet og mangel på retning i livet sitt. Faren må ta til takke med en heller trist hybeltilværelse, og han er konstant blakk. Det lille han har går stort sett til øl, og han skylder penger i øst og vest. Samtidig flytter den øst-europeiske au pairen Hannah inn hos Gabriel og moren. Hannah har to store interesser i livet; å spise og se på TV. Moren har ansatt henne for å hindre at Gabriel havner på skråplanet. Selv er hun nemlig aldri hjemme.

Faren er en avdanket rocker som aldri ble berømt, noe han egentlig aldri har klart å avfinne seg med. Karrieren som bassist i Lester Jones´ band tok en brå slutt da han datt ned fra platåskoene sine en gang på 70-tallet, og ødela ankelen. Nå er han dypt deprimert og om mulig enda mer tiltaksløs.

Gabriel blir stående mellom foreldrene sine, og alle skilsmissebarn vil kjenne seg godt igjen i den kommunikasjonen som foregår mellom foreldrene via barnet. Gabriel får ikke tid til sitt eget liv fordi han må støtte foreldrene sine, og planene om å lage film legges på is.

En dag får han være med faren på besøk hos Lester Jones, og dette møtet blir vendepunktet ikke bare i Gabriels liv, men også i farens og etter hvert morens liv.

Dette er en herlig og morsom roman som jeg anbefaler på det varmeste!

Dette er en fascinerende historie som omfatter flere personer og går på flere plan. Felles for personene i boka er at de alle har et spesielt forhold til romanen "Kjærlighetens historie".

Den polske jøden Leo Gursky er en aldrende og svært ensom mann, som ser tilbake på livet sitt. Som den eneste overlevende i sin familie kom han til USA i 1945. Planen var å gjenforenes med hans elskede Alma, som han sendte av gårde til USA noen år før. Selv skulle han etter kort tid komme etter, men så begynte forfølgelsen av jødene og han måtte gå i dekning for å overleve. Årene gikk og Leo ble en mester i å være usynlig.

Han finner sin Alma. Hun hadde for lengst gitt opp å se Leo igjen i live og hadde giftet seg. Under overfarten til USA var hun gravid med Leos barn. Det forhold at Alma ikke kan forlate sin nåværende familie, gjør at Leos liv faller i grus. Det var nettopp tankene på Alma som hadde holdt motet oppe i ham i alle årene han hadde levd i dekning for nazistene.

Vi får innblikk i Leos ensomhet på hans gamle dager, der han bruker nesten alle midler for å forhindre at han ikke skal bli usynlig.

Parallelt følger vi den 13 år gamle Alma, som lever sammen med sin mor og broren Bird. Moren har fått i oppdrag å oversette "Kjærlighetens historie" fra spansk til engelsk. En dag krysses Leos og Almas veier.

Jeg ble veldig rørt av denne historien. Dersom jeg skulle ha valgt om igjen, ville jeg ha foretrukket å lese boka. Det krever nemlig stor konsentrasjon å henge med i svingene i nettopp denne boka.

Da jeg først kom forbi det gebrokne språket, gikk denne boka rett hjem hos meg. Annen generasjons innvandrer som åpent og rått ærlig bretter ut om sine tanker og holdninger til sitt nye hjemland Sverige. Boka er kjempemorsom!

Dette er en nydelig, men også utrolig trist roman om hva råskapen i det afghanske samfunnet under Talibans styre gjør med mennesker, som under andre omstendigheter har vært meget kultiverte. Hva får f.eks en i utgangspunktet meget oppegående mann - Mohsen - til å bli med på å steine en prostituert kvinne til døde?

Mohsen og hans kone var tidligere velstående og levde et godt liv sammen i Kabul. Etter at Taliban tok makten i landet, mistet de alt de eide og har nå kun hverandre. Kona, som tidligere var lærer, kan ikke lenger gå ut på gata uten å være i følge med sin mann, og da kledt i burka. Dette føler hun meget nedverdigende, som om hun er redusert til et ansiktsløst ingenting. En gang var de lykkelige, men regimet og begrensningene dette medfører i livet deres, får etter hvert fatale konsekvenser.

Fengselsbetjenten Atiq lever sammen med sin dødssyke kone, som han en gang giftet seg med i takknemlighet og ikke først og fremst pga kjærlighet.

Ekteparenes veier krysses, og dette blir skjebnesvangert for dem. Ingen bør, etter å ha lest denne boka, være i tvil om hva virkelig kjærlighet er.

Amin er en svært vellykket integrert palestiner i Israel. Gjennom nitidig og iherdig innsats har han overvunnet fordommer og rasisme, og er en dyktig kirurg på et sykehus i Tel Aviv. Han er lykkelig gift med Sihem og de bor i rikmannsstrøket i byen.

Etter en lang dag ved operasjonsbordet for å redde overlevende etter et selvmordsbombe-attentat, blir han tilkalt til politistasjonen for å identifisere liket av sin kone. Det tar tid før Amin klarer å ta inn over seg at det er kona som står bak selvmords-attentatet. Dermed raser hans verden fullstendig sammen, og han blir besatt på å finne ut hva som førte til at Sihem valgte å ta livet ikke bare av seg selv, men også en hel skoleklasse med uskyldige barn.

Khadra drar oss med inn i konflikten mellom Israel og Palestina, og uten å gi noe svar forsøker han likevel å tegne et bilde av hva som gjør at noen kan velge en så dramatisk skjebne som det å bli selvmordsbomber. Historien er intens og besettende, fortvilet og på mange måter håpløs. Khadra beskriver en voldsspiral som ingen ende vil ta. Finnes det i det hele tatt håp i denne konflikten?

Forfatterens prosjekt er å reise gjennom alle kommuner med kinarestaurant og spise pä minst en av dem. Dette er en fantastisk bok, som er til å le av slik at man nesten griner. Det store spørsmålet Kalvø stiller seg er om alt virkelig var bedre før, og om alle kjedene - også Kina-restaurantene - har bidratt til å forflate eller berike den norske kulturen. Innimellom betror han seg til Ansgar, en fiktiv venn som dingler ned ved bilspeilet - når han er drittlei kinamat med nudler og ris.

Denne boka kan virkelig anbefales!