Norah siterer Hekneveven av Lars Mytting (side 449)
10:22, 11. november 2020 2 har det som favoritt.
Han kjente ingenting, og det å kjenne ingenting var, visste han, det verste krigen kunne gjøre med en mann.
Dette er absolutt en viktig del av krigshistorien.
Hege Kofstad har i denne boka fulgt en god del navngitte personers innsats med å hjelpe folk i sikkerhet under andre verdenskrig.
Grenselosene gjorde en kjempeviktig jobb med å hjelpe flyktninger over grensa til Sverige, men også ut av landet sjøveien.
Mange av losene var fattigfolk i bygdene som selv ikke hadde stort mer enn det de selv gikk og sto i, men de delte ofte hus, seng og mat med flyktningene, som måtte ut av landet, fordi de hadde deltatt i motstandsbevegelsen.
Motstandsbevegelsen og losarbeidet var enormt farefullt, særlig fordi tyskerne vervet folk og satte i gang infiltrasjonsgrupper med falske flyktninger som skulle avsløre dette viktige arbeidet. Rinnanbanden var en slik gruppe, som klarte å avsløre mange motstandsfolk. Man visste ofte ikke hvem man kunne stole på.
Losene jobbet ofte hardt, med stor fare for både liv og helse, ofte for hele familien. Både barn og voksne deltok.
Mange lange og slitsomme turer, mange tøffe tak, gjennom norske skoger, over elver og innsjøer, over fjell og daler, i streng vinterkulde, snøstorm og regnvær, på beina og på ski, reddet grenselosene mange mennesker i sikkerhet i løpet av krigen.
Det er i dag mulig å gå noen av flyktningerutene, som f.eks. denne, Historisk vandrerute.
Kanskje et alternativ til meningsfull, opplevelsesrik og lærerik ferie?
Denne boka gjorde veldig inntrykk, og det er flott at Hege Kofstad har skrevet om dette temaet.
Absolutt en viktig del av krigshistorien. Grenselosene gjorde en kjempeviktig jobb med å hjelpe flyktninger over grensa til Sverige, men også ut av landet sjøveien.
Mange av losene var fattigfolk i bygdene som selv ikke hadde stort mer enn det de selv gikk og sto i, men de delte ofte hus, seng og mat med flyktningene, som måtte ut av landet, fordi de hadde deltatt i motstandsbevegelsen.
Motstandsbevegelsen og losarbeidet var enormt farefullt, særlig fordi tyskerne vervet folk og satte i gang infiltrasjonsgrupper med falske flyktninger som skulle avsløre dette viktige arbeidet. Rinnanbanden var en slik gruppe, som klarte å avsløre mange motstandsfolk. Man visste ofte ikke hvem man kunne stole på.
Losene jobbet ofte hardt, med stor fare for både liv og helse, ofte for hele familien. Både barn og voksne deltok.
Mange lange turer, gjennom norske skoger, over elver og innsjøer, over fjell og daler, i streng vinterkulde, snøstorm og regnvær, på beina og på ski, reddet grenselosene mange mennesker i sikkerhet i løpet av krigen.
Denne boka gjorde veldig inntrykk, og det er flott at Hege Kofstad har skrevet om dette temaet.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Utsikt til paradiset av Ingvar Ambjørnsen (side 19)
13:00, 7. november 2020 Ingen har det som favoritt.
Hvordan var det mulig å få ødelagt kaffen før cafeteriaen i det hele tatt hadde åpnet. Tilsatte de garvesyre mens kaffen ble traktet på kolben?
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Utsikt til paradiset av Ingvar Ambjørnsen (side 5)
11:12, 7. november 2020 Ingen har det som favoritt.
Mor døde. Det hele gikk helt udramatisk for seg. Hvis man da kan anvende utrykk som "udramatisk" om overgangen til Det Store Uvisse, det absolutte. Jo, man kan.
Norah siterer Egil Skallagrimsson av Halvor Tjønn (side 18)
11:36, 21. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Island var da de første landnåmsfolkene kom til øya, fra naturens side et mer gjestmildt land enn det er i dag. Sagaene forteller at det var store bjørkeskoger som dekket hele beltet fra fjæra og opp mot fjellene. Likevel var det å dra fra Norge til Island ensbetydende med at man forlot et land med forholdsvis gode vilkår for fe- og åkerbruk til fordel for ei øy der livsbetingelsene var mye hardere. Åpenbart gikk de første landnåmsmennene i gang med å hogge ned bjørkeskogen, ikke minst fordi de trengte trekull for å framstille jern. I løpet av det første hundreåret etter landnåmet var allerede mesteparten av skogen utryddet. Noen myndigheter som forbød innbyggerne å hogge i skogen, eksisterte ikke. I løpet av få generasjoner ble derfor Island forvandlet til et nokså skogløst land. Da også beitedyrene gikk løs på den sparsomme vegetasjonen, forsvant enda mer av det fra før tynne jordsmonnet. Dessuten hadde man, den gang som i dag, den vulkanske aktiviteten som i løpet av noen timer kunne ødelegge alt som var bygget opp gjennom tiår med slit og strev.
Til tross for alt dette var det altså et stort antall mennesker som forlot Norge og drog til Island.
Norah siterer På grensen til evigheten av Ken Follett (side 434)
09:48, 1. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Slik det het seg at eskimoene hadde uendelig mange ord for snø, hadde Moskvas innbyggere mange uttrykk for svartebørsen. Alt, bortsett fra livets mest grunnleggende nødvendigheter, måtte kjøpes "venstrehånds". Mange slike kjøp var direkte kriminelle: Man fant en fyr som smuglet dongeribukser fra Vesten, og betalte ham et skyhøyt beløp. Andre var verken lovlige eller ulovlige. For å kjøpe et radioapparat eller et teppe måtte man kanskje skrive seg på en venteliste; men man kunne hoppe til toppen av listen "gjennom tyngde": hvis man var et menneske med innflytelse som hadde makt til å gjengjelde tjenesten; eller "gjennom vennskap", hvis man hadde en venn eller slektning som var i en posisjon til å manipulere listen. Så omfattende var køsnikingen at de fleste moskovitter trodde at ingen noensinne kom på toppen av en liste simpelthen ved å vente på tur.
Norah siterer Ikke dø, Sophie av Karsten Alnæs (side 44)
09:29, 1. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Den søvnige stasjonsbygningen lå innringet av popler og lønnetrær og gjespet i morgensolen,
Alle detaljene i de ulike drømmene og hva som blir oppfylt og hva som skjer overlater jeg til deg å lese om. Det håper jeg også du vil gjøre. Det er lenge siden jeg har lest en så vakker bok. Det var umulig å legge den fra seg, så det ble lesing i alle pauser jeg kunne finne. Den minner meg litt om Liv etter liv av Kate Atkinson, som jeg også likte veldig godt. De udødelige er godt skrevet og legger frem de ulike historiene både på en spennende og en engasjerende måte. Anbefales sterkt!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Norah siterer Vinter over verden av Ken Follett (side 267)
12:36, 10. august 2020 Ingen har det som favoritt.
Hvis det var èn ting jeg lærte i Spania, er det at vi må kjempe like hardt mot kommunistene som mot fascistene. De er akkurat like ille.
Norah siterer Vinter over verden av Ken Follett (side 374)
11:09, 10. august 2020 Ingen har det som favoritt.
Dette var verre enn noe han hadde sett for seg. Når han hadde tenkt på krigen, hadde han forestilt seg heltemot i farefulle situasjoner, verdig lidelse og tapperhet i motgang. Det han nå var vitne til, var voldsomme smerter, skriking, blind frykt, skamferte kropper og en totalt manglende tiltro til logikken i oppdraget.
Norah siterer Vinter over verden av Ken Follett (side 508)
11:03, 10. august 2020 Ingen har det som favoritt.
Han er en stor mann, og store menn følger ikke reglene.
Norah siterer Hvem skal eie Norge? av Knut Gjerseth Olsen (side 118)
10:19, 30. juni 2020 Ingen har det som favoritt.
Hvis det er sant at vi står overfor et grønt skifte, hvorfor skal staten kvitte seg med det grønne?
Norah siterer Hvem skal eie Norge? av Knut Gjerseth Olsen (side 86)
10:03, 30. juni 2020 Ingen har det som favoritt.
Europa forbruker 20 prosent av verdens mineraler, men produserer godt under fem prosent av dem selv. Dette anser EU, og dermed også Norge, som et problem. Av de mest kritiske stoffene - typisk sjeldne jordarter som dem du finner i smarttelefonen din og datamaskinen og bilbatteriet og vindmølla og solcellen og egentlig alt det du har vent deg til at du trenger i hverdagen, i tillegg til det som skal redde verden etter den grønne vendingen - produseres mesteparten i Kina, Russland, Kongo og Brasil. Mer enn 90 prosent av verdens produksjon av sjeldne jordarter skjer i Kina.
Norah siterer Hva nå - lille mann? av Hans Fallada (side 86)
16:36, 15. mai 2020 Ingen har det som favoritt.
Og utenfor parken brer markene seg, et riktig høstlandskap, drivende vått, rusket og trøstesløst ... Hjemme - de har et tosket ordtak her i byen: Det er bra at husene er hule innvendig, så det går an å bo i dem.
Dette er en forfriskende og flott fantasy bok. En fin bok for aldersgruppen 9-13. Både til å lese selv, men også som høytlesingsbok. Jeg ble tatt med til Myrion og koste meg med karakterene og de mange, nye, ideene Bjørg Øygarden har tilført denne boken. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg likte verdenen Amanda Hocking har skapt. Det var morsomt å lese om troll på denne måten, som intelligente skapninger, men likevel med gamle tradisjoner, som byttinger. Boken er spennende og dramatisk og jeg gleder meg til å lese neste bok i serien. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg likte deler av denne romanen, og ikke andre deler. Men når jeg tenker på det er delene jeg ikke likte kanskje beskrivelser av et samfunn jeg ikke kjenner eller som jeg ikke ønsker å bli kjent med. Grunnen til det er at det blir så vanskelig å ta innover seg brutaliteten i sult, sykdom, fattigdom og nød. Jeg anbefaler likevel denne boken, fordi jeg mener det er en viktig bok, og en viktig skildring av det som ligger bak ønsket om å flykte til vesten. En røff, men fin lærdom om en annen kultur og om vår utnyttelse av denne kulturen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er en varm, god og fin historie. En riktig fin bok å slappe av med, samtidig som en lærer mer om hvordan det var å drive gård i Texas og New Mexico. Boken anbefales til alle dem som har lest Krystallslottet, men også til dem som vil oppleve Jeannette Walls varme og gode tone.
Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger
Sist sett
