Bokelskere.no

Klokka er to. Ute er det merkeleg stilt. Inne like stilt, bortsett frå ei svak summing frå kjøleskapet. Det slår henne at ho burde sitje oppe om natta oftare, det er noko der ein går glipp av når ein alltid legg seg til å sove.

Det sies at et menneskes personlighet er summen av dets erfaringer. Men det er jo ikke sant, ikke helt, for hvis fortiden vår var alt som definerte oss, ville vi aldri orke oss selv. Vi må få overbevise oss om at vi er mer enn feilene vi gjorde i går. At vi er alle våre neste valg også, alle våre morgendager.

Jo lenger man har vært sammen, desto færre ord trengs for å bli uvenner.

Jack: Ta det rolig nå.
Roger: Jeg er jævlig rolig.
Jack: Etter min erfaring er det nøyaktig det ikke-rolige personer pleier å si.

Det å bli foreldre kan føre til mange år der barnas følelser bruker opp alt oksygen i familien, det kan bli så emosjonelt intenst at en del voksne går i årevis uten å rekke å fortelle noen om sine egne følelser, og går det lang nok tid før man får sjansen, kan det ende med at man glemmer hvordan man gjør det.

For man kan elske hverandre til tross for hverandre.

Så lenge elementære behov - mat, husly, tilgang til nærhet - uansett er dekket, hvor stor er egentlig forskjellen på et godt og et dårlig liv?

De prøvde så godt de kunne. Men det finnes grenser for hvor mange ganger man kan si at det har du sannelig rett i.

Det var en smal, livløs stemme, en smal, loddrett strek, et utropstegn uten prikk. Det var slutten. Jeg så den ikke komme, men slutten kommer lenge før du tror.

Som jeg skulle få bekreftet en rekke ganger under oppholdet, var oktoberfesten nå blitt en ren folkefest hvor det likevel ikke var en altfor stor del av befolkningen som deltok.

Man gjennomskuet seg selv når man ble eldre, og jo mer man gjennomskuet seg selv, desto tausere og mer handlingslammet ble man.

"Da jeg sa jeg var et dyr i senga
mente jeg dovendyr
Beklager misforståelsen"

"Livet mitt etter dette gikk sin gang uten store begivenheter - bortsett fra Yuzu, som jeg har fortalt om - så sto jeg her alene, mer ensom enn jeg noen gang før hadde vært, riktignok hadde jeg hummusen, som passet til enslige forlystelser, men julefeiringen var det verre med, da skulle det ha vært skalldyrfat, men det er jo noe som må deles, et skalldyrfat i ensomhet er en ekstrem opplevelse, så tvers igjennom nitrist at ikke engang Francoise Sagan ville ha klart å beskrive det".

Med sin lange yrkeserfaring hadde avishandleren naturligvis tilegnet seg en menneskekunnskap som var like imponerende som den man ser hos visse drosjesjåfører.

"Og venn Dem av med røykingen", sang jeg ut etter ham. "De lukter jo som billig skinke!"

Jeg må medgi: Jeg var overrasket. Ikke av avisens forvirrede virkelighetsoppfatning, alt det er vi jo klar over til overmål, de største toskene i ethvert land befinner seg som kjent i en redaksjon.