Bokelskere.no

Det er ikkje noko storslått ved ei ferje. Ho er vakker, ja visst, på sin kantete og keitete måte, men ikkje noko prangande ved ho. Ho skal berre over fjorden, og så skal ho tilbake til utgangspunktet. Meir er det ikkje. Og likevel så uendeleg mykje. Og ho har sett sitt preg på oss for alltid.

Det er ikke bare kvinner som får merke hersketeknikker i lokalpolitikken. Menn blir også utsatt for dem, både fra kvinner og menn. Men oftere enn menn får kvinner den klassiske dobbeltstraffen: Er du en tydelig leder, blir du kalt bitch og autoritær, der en mann gjerne ville blitt omtalt som autoritær og sterk. Er du som kvinne jovial, får du stempel som svak og lite handlekraftig, mens en mannlig kollega kunne blitt beskrevet som folkekjær og uhøytidelig.

Når vi ikke setter oss inn i barns måte å oppfatte verden på, kan vi utsette dem for hersketeknikker fordi vi opererer på et nivå de ikke skjønner. For eksempel gjennom ironi og sarkasme, som de ikke får grep om før de er godt oppi klassetrinnene.

Hersketeknikker avler hersketeknikker.

Hvis noen viser til at de har holdt på med det samme i tretti år, betyr ikke det at de har gjort det riktige i tretti år. De kan ha begått dumheter og feilvurderinger i tretti år.

Ord kan forføre eller fornedre. Forlede og forvirre. Språk er makt.

Forsøk å beholde roen hvis du blir tillagt følelser du ikke vedkjenner deg. Spør hvordan den andre tror han kan lese dine følelser bedre enn du selv. Du kan eventuelt vise til det store alternative markedet der ute; Det er da merkelig at den andre ikke har tjent seg rik ettersom han åpenbart har evnen til å lese andres tanker?

Det er lov å tenke seg om i tre sekunder før du begynner samtalen med et menneske du nettopp har møtt. Kanskje du kan vente litt med å konfrontere dem med dine egne fordommer ?

Følelser er vanskelige å argumentere mot.

Du kommer sikkert til å tenke. "Er dette en hersketeknikk ?". Det er helt avhengig av hvem som er involvert, omstendighetene, forhistorien, tolkningen og maktforholdet. Noen ganger er de ment å såre, andre ganger ikke. Noen virker, andre bommer fullstendig. Det den ene opplever som hersketeknikk, vil den andre ikke legge merke til engang. Mekanismene er verdt å merke seg like fullt.

Ironikaren er i sitt vesen uangripeleg, og ironi fungerer best når den opnar for sin motsetnad, det som blir sagt rett ut, det som viser ei sårheit, noko som tyder på at ein vil gi litt.

Dette kan eg trygt seie no, etter tretti år og endå fleire bøker, at livet og litteraturen går vidare, det er så frykteleg mange bøker der ute, og alle fortener ikkje å bli lesne, men mange av dei gjer det, og om dei ikkje har nokon avgjerande innflytelse på livet, så kan dei likevel gjere noko med deg. Til dømes gi deg gleder du bør unne deg.

Det er så mange bøker der ute, og begynner ein først å tenkje etter kor mange bøker det eigentleg er, og som ein aldri får sjansen til å lese, så begynner det lett å svimle for ein.