Bokelskere.no

Fjøset er som en kombinert barselavdeling og et akuttmottak.

Å se til en saueflokk eller fore kveget føles som det mest naturlige å gjøre på bursdagen til en som ble født i en stall blant gjetere i et fjernt land.

Dyr kan dø om du ikke gidder.

Sauebønder er ikke dumme i hodet. Vi er bare på et annet spor.

Selv om det kan være problematisk å fastslå hendelsesrekkefølgen, er det allment akseptert at Muhammed ikke var den eneste skikkelsen i Arabia tidlig på 600-tallet som snakket om 1 Gud. Det var også flere "imitator-profeter" som ble kjent nettopp under krigen mellom romerne og perserne. De mest kjente kunne by på messianske og profetiske syn som hadde slående likhetstrekk med Muhammeds - åpenbaringer fra engelen Gabriel, anvisninger om veien til frelse, og i enkelte tilfeller hellige skrifter til å underbygge sine påstander. Det var en tid da kristne kirker og helligdommer dukket opp i og omkring Mekka, som det går fram av arkeologiske funn. Det er også funnet ikoner og kirkegårder for de nyomvendte. Konkurransen om hjerter, sinn og sjeler var hard på denne tiden.

Klokskap står høyt i kurs blant bønder. Man lever i en offentlighet der alle beslutninger blir målt og vurdert av folk omkring deg.

Hvis vi ønsker å forstå folk innunder fjellene i Afghanistan, må vi kanskje først prøve å forstå folk innunder fjellene i England.

Kanskje tankte ho at ho hadde lært det: Livets reknestykke går aldri heilt opp. Den som bøyer av for motstand, svik sitt kall. Men den som skal vinne må også vera audmjuk. Å vise styrke tar eit år. Å bli audmjuk tar eit liv. Å sigre tar eit liv.Når sigeren er vunnen, er livet forbi. Men det at ein sigra, var det ikkje det som var livet?

......Og det kjem for meg at kanskje gjorde ho noko med det, kan hende skaffa ho seg ei tong, den vinteren i Christiania. Det var då ho hadde sjansen til det, og kanskje heldt ho denne tongen løynt for all verda og brukte den berre ein gong eller to, i den ytterste naud, og tvinga mødrene som opplevde det til å teia. For i hennar tid var det strengt forbode for andre enn legar å bruke tong.
Men finst der ei lov som er høgare enn å berge livet til ei fødande kvinne?

Og det kom folk til møtest med dei, med merkelege oppakningar og enda merkelegare oppsyn, vandrande handverkarar som kom for å finne vintergeskjeft på gardane i Romsdalen, snikkarar og tønnemakarar og folk som kunne ro ein båt, og dei helste og gjekk til side: "Guds fred, Guds fred! Kva er det som ventar oss lenger framme? "Vegen blir brattare", sa dei da, men så blir også lufta lettare! "

Han var ein drøymar, han Hans, men han forma draumane med hendene sine, og slik kunne dei bli sanne ein gong.

Det er ikke mye du trenger å se av et menneske for å forstå hvordan han har det, når du kjenner ham veldig godt.

"Inst inne" - kva er det? Er du eit vanleg barn inst inne, eller er det inst inne du ikkje er vanleg?"

....Så var det sølvguttene, som alle hadde nyvasket hår og holdt i hvert sitt stearinlys. Det lyste av skjønnhet og uskyldighet og glitret i øynene deres. Innerst inne ville jeg være en liten sølvgutt. Jeg ville være han som sang solo med engleaktig stemme. I hvert fall en dag i året. Resten av året kunne jeg skrike hysterisk og komme hjem fra fotballtreningen som et monster i søle.
For hvor var disse englemennene resten av året. I et skap ? Børstet man bare av dem støvet og kledde dem og ga dem hvert sitt lys på julaften? De var uvirkelige.

(Fra "God jul - hvor er du?" av Beate Grimsrud)

Iblant tenker jeg på Helge Ingstads svar, da han ble spurt av en journalist om han ikke ble ensom under sine overvintringer alene i isødet? "Ensomhet er noe som skjer mellom mennesker", svarte Ingstad.