Et utvalg forfattere som hadde fortjent å vinne gjev pris.
Klassisk Bernhard. Og siden han er en av mine absolutte favorittforfattere ble jeg selvsagt veldig fornøyd. Aldri er agressivitet så treffende og morsomt.
Elisabeth Iskrem P som svar til Thomas Brevik :
21:00, 26. september 2010 Diskusjon: Thomas Brevik om I shall wear midnight av Terry Pratchett av Terry Pratchett
Vil også si at det er kanskje en av de mørkeste også, og jeg er litt overrasket over direktheten i volden som blir beskrevet i boken, med tanke på at unge leser den. Men den beste av Tiffany, absolutt!
But what does one say to a dentist?
“Eye-yi-yi”
“That’s teeth for you.”
“Yes,” I say, “it certainly is.”
“Come in on Tuesday, and I’ll remove your stiches.”
“That sounds interesting.”
“Yes. Well. See you then.”
“Right,” I say. This is like every divorce. You get tears in your eyes and think, “God, all that oral sex and now we’re talking to each other like bureaucrats.”
“You come off it,” I say. This is the old children’s strategy of retort. I’ve learned it from Georgianne or rembembered it or maybe simply saved and practiced it.” You’re being so, well…bourgeois.”
This is the word that intelligent, twentieth-century adults use when they want to criticize each other. It is the thinking man’s insult. It is the wrong word. Don’t let your mouth write a check that your ass can’t cash, Darrel said once, and this time I truly have. Darrel’s been storing up for it and leaps on it like a wild man. “Bourgeois!?” He’s pacing quick and hard, left to right. “You!” he shouts, freezes, points at me.”
Leni om The Possibility of an Island (Vintage International) av Michel Houellebecq:
20:16, 7. september 2010
Dette er vel den absolutt mørkeste boka jeg har lest av Houellebecq til nå. Misantropisk og ikke akkurat fylt av håp om vi mennesker har de store mulighetene til å gjøre livet til noe annet enn et evig jag etter noe vi aldri kommer til å finne. Men som alltid i Houellebecqs bøker er det aldri fullt så enkelt heller. En bok som fikk meg til å tenke en del.
Aslak Sira Myhre som svar til [ Slettet bruker ] :
13:26, 24. august 2010 Diskusjon: Murakami på Litteraturhuset
jeg skal ikke gå inn på kritikken av Frode grytten og arrangementet på Litteraturhuset, bare påpeke en viktig ting om vår gjests forhold til spørsmål. Han har selv ønsket spørsmål fra publikum, og da særlig dumme spørsmål, som er et han liker aller best. Han har tidligere bl.a. hatt spalte i en japansk publikasjon hvor han svarer på nettopp spørsmål av sorten hva er den beste pastasausen og hvordan skal jeg bli kvitt min kone.
Ga meg litt å tenke på. Samtidig som jeg skulle ønske at noen kjente sin besøkelsestid og spurte ham om hvordan han ser på "offentligheten" i vår tid - hvor det faktisk finnes arenaer hvor meningsytringer kan skje på tvers av skillelinjene mellom profesjonell og tilskuer.
Lærte meg mest i forhold til hvordan lengselen etter lokalkultur (feks. bydeler som Grünerløkka)viser hvordan folk lengter etter noe annet enn det genuint urbane - som gjør at vi konfronteres med det fremmede daglig. Dessuten interessant i forhold til klassebegrepet i en tid hvor alt avgjøres av enkeltindividets innsats for å realisere sitt potensiale og hvor sosial mobilitet er det eneste tegnet på at du har lyktes.
Nok en bok som ga veldig mersmak. Gleder meg til å lese mer av henne. Passe morsom, vemodig og tankefull.
Elisabeth Iskrem P som svar til [ Slettet bruker ] :
22:11, 30. juli 2010 Diskusjon: Elisabeth Iskrem P siterer Boy Meets Boy av David Levithan av David Levithan
Ja! Jeg husket at du hadde anmeldt den, så jeg leste det du blogget om før jeg kjøpte den på kindlen. Har aldri markert så mange fine ting før, i en roman. SMELT!
Elisabeth Iskrem P siterer Boy Meets Boy av David Levithan
18:20, 30. juli 2010 3 har det som favoritt. Kommentarer: 2
"I move through the crowd with ease, sharing nods and smiling hellos. I love this scene, this floating reality. I am a solo flier looking out over the land of Boyfriends and Girlfriends. I am three notes in the middle of a song. Joni grabs me and Tony, pulling us into Self-Help. There are a few monkish types already there, some of them trying to ignore the music and learn the Thirteen Ways to Be an Effective Person.
I know Joni's brought us here because sometimes you just have to dance like a madman in the Self-Help section of your local bookstore. So we dance. Tony hesitates—he isn't much of a dancer. But as I've told him a million times, when it comes to true dancing, it doesn't matter what you look like—it's all about the joy you feel. Zeke's jive is infectious. People are crooning and swooning into one another. You can see the books on the shelves in kaleidoscope form—spinning rows of colors, the passing blur of words. I sway. I sing. I elevate. My friends are by my side, and Zeke is working the Huguenots into his melody."
I konkurransen om beste boktittel på norsk i forrige århundre. En film om Fu Manchu? Oppskriften på gull? Nei, bok av Ragnar Hovland. Boka er god den og som jeg husker den.
Begynte bra, men om du ikke er spesielt interessert i jazz scenen i sør afrika på syttitallet er det lett å falle av. Jeg mista i alle fall gløden.
Aslak Sira Myhre som svar til Ingvild :
09:17, 25. juli 2010 Diskusjon: Ingvild om Ikke send meg til en "kone", doktor fra 3 års fengsel til selvbestemt abort av Ellen Aanesen av Ellen Aanesen
Helt enig, viktig bok. Den sto i hylla hjemme da jeg var liten. Før jeg tok den fram og leste den, trodde var jeg sikker på at den måtte handle om en mann som ikke ville gifte seg.
Leni om What We Talk About When We Talk About Love (Vintage Classics) av Raymond Carver:
12:26, 21. juli 2010
Ufattelig flott om det mer hverdagslige livet. Full av tristesse, nydelige observasjoner og bittesmå nyanser. Rett og slett vakkert.
Kjent stil - morsom og relativt lettfordøyelig.
Tore Renberg som svar til agoodtraveller :
19:44, 3. juli 2010 Diskusjon: Tore Renberg om Bartleby the Scrivener (Hesperus Classics) av Herman Melville av Herman Melville
Yes! Det samme kjente jeg, og jeg skal like å møte den leseren som ikke blir mo i knærne av Melvilles mesterskap her, så opplyst og så dunkelt det er, på en og samme tid! Og se på karakterene, å, Turkey og Nippers, for en herlig humor, og ikke minst vår forvirrede forteller. Hvis jeg skal få meg en tatovering noen gang, så skal jeg ha den i pannen, og der skal det ikke stå "Kug", det skal stå: Ah Humanity!
Ingen snakker om det, og Anna spør ikke, de pleier ikke det. Mor prøver av og til å spørre Anna ut om enkelte ting, men hun svarer aldri. Anna er selv ikke av dem som spør, hun bare iakttar og lytter. Etter mors mening er det plagsomt at Anna aldri spør om noen ting, men Anna har ikke tenkt å endre vanene sine. Det er også en beslutning. Ved å spørre ville hun avslørt at hun hadde lyst til å få greie på noe, hun vil ikke utlevere seg i slike ting. Hun er ikke interessert. Slik er det bare og det får alle tro. Hun plasserer seg over alle med en tilsynelatende interesseløshet og fra sin kjølige opphøyethet betrakter hun jordens overflate, som syder av nysgjerrighet, hun trenger ikke å stille seg så lavt. Spørring ville gjort henne naknere, og en naken Anna blir lettere skadet, blir lettere tatt - det er det ethvert menneske ønsker å gjøre, skade, det er hun sikker på, oppnå makt, få overtaket, utnytte den andre på en eller annen måte. Derfor bare iakttar Anna, hun deltar ikke, spør ikke. Slik er hun i trygghet.
Tore Renberg om Bartleby the Scrivener (Hesperus Classics) av Herman Melville:
10:45, 3. juli 2010 Kommentarer: 2
Perfekt litteratur. Jeg heier på denne fortellingen.
En nydelig liten perle. Både morsom og vedmodig. Rett og slett anbefalt.
Sist sett
