Bokelskere.no

Da er e-bok kjøpt og lastet ned.
Gleder meg til denne!

Det har ikke blitt tid til så mye lesing denne uken, så jeg holder fortsatt på med de samme bøkene som sist helg.

Leser videre i A Naked Singularity av Sergio de la Pava og La coscienza di Zeno / Zenos bekjennelser av Italo Svevo.

Kanskje blir det tid til et essay i Both Flesh and not av David Foster Wallace eller en spøkelseshistorie i High Spirits av Robertson Davies også..

På øret har jeg en ny lydbok, nemlig Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen, som jeg har lånt på Allbok.

Ønsker alle en god lesehelg!

Jeg er også godt i gang med det nye leseåret.

Denne helgen begynner jeg på essaysamlingen Both Flesh and not av David Foster Wallace og leser også High Spirits av Robertson Davies, en samling spøkelseshistorier.

Tok juleferie fra italiensken, men nå er jeg i gang med La coscienza di Zeno / Zenos bekjennelser av Italo Svevo igjen.

På øret har jeg også Snow av John Banville. Har lest to bøker av ham før, og denne gangen er det krim.

Ønsker alle en god helg og et godt leseår!

Kunne tenke meg å bli med på felleslesing av Det som en gang var jord av Simon Stranger.

Likte godt Pustens lov av Øystein Stene, og leser gjerne mer av ham også. Både De opplyste og Drømmenes orden, som jeg skrev om i et innlegg lenger nede for tre uker siden og som er den andre boka i trilogien om Alm.

Har lest litt flere bøker i 2021 enn i fjor. Den beste skjønnlitterære boka er Women & Other Animals – Stories fra 1999. Det er debutboka til en av yndlingsforfatterne mine, Bonnie Jo Campbell. Har lest alle romanene og novellesamlingene hennes og håper det snart kommer en ny bok fra henne.

Men vil også trekke fram essaysamlingen A Swim in a Pond in the Rain – In Which Four Russians Give a Master Class on Writing, Reading, and Life av en annen yndlingsforfatter, George Saunders.

Er som vanlig i gang med flere bøker, men nå i nyttårshelgen leser jeg Sonsuzluk – historier av Øivind Hånes fra 1997.

På Kindlen har jeg også Minor Detail av den palestinske forfatteren Adania Shibli. En veldig god, todelt bok der handlingen i første del er lagt til like etter Nakba, da over 700 000 palestinske arabere flyktet eller ble utvist, mens andre del foregår langt senere. Romanen ble nominert til både the National Book Award 2020 og the International Booker Prize 2021.

På øret har jeg The Chimes av Charles Dickens, der handlingen er lagt til nyttårsaften.

Ønsker alle god helg og godt nytt år!

Ja, denne var tydeligvis en skuffelse for flere av oss. Spent på om noen som var med på felleslesingen likte boka?

Du har rett i dine antagelser om fyrstehuset Salina har «tilhørighet» til Lampedusa.
Som du sikkert vet så ble Leoparden skrevet i 1956. Etter å ha fått avslag fra to forlag, ble Lampedusa i 1957 diagnostisert med lungekreft og døde. Men han hadde ikke gitt opp å få boken utgitt.

……..he had drawn up two testamentary letters, one addressed to his wife, Alessandra Wolff Stomersee, and the other to me, his adopted son. On 30 May he had also written to Enrico Merlo regarding the work.
The letter to Enrico Merio accompanied a typescript of the novel with a brief description how the characters corresponded to real people.

N.H.
Baron Enrico Merlo di Tagliavia
S.M.
30 May 1957

Dear Enrico,
In the leather folder you will find the typescript of The Leopard.
Do please treat it with care, for it is the only copy I possess.
Do please also give it an attentive reading, because each word has been weighed up and many things are not made explicit but only hinted at.
It seems to me to offer a measure of interest because it evokes a Sicilian nobleman at a moment of crisis (not to be taken to mean simply that of 1860) how he reacts to it and how the degeneration of the family becomes ever more marked until it reaches almost total collapse; all this, however, seen from within, with a certain connivance of the author and with no rancor as is to be for instance, in The Viceroys.
No need to tell you that the «Prince of Salina» is the Prince Lampedusa, my great- grandfather Giulio Fabrizio; everything about him is real: his build, his mathematics, the pretense of violence, the skepticism, the wife, the German mother, the refusal to be a senator. Father Pirrone is also authentic, even his name. I think I have given them both a greater degree of intelligence that was in fact the case.
Tancredi is, physically and in his behavior, Gio; morally a blend of Senator Scalea and his son Pietro. I ‘ve no idea who Angelica is, but bear in mind that the name Sedara is quite similar to «Favara.»
Donnafugata as a village is Palma, as a palace, Santa Magherita.
I’m particularly fond of the last two chapters. The death of Don Fabrizio who had always been alone even though he had a wife and seven children; the question of the relics which sets its seal on everything is absolutely authentic and witnessed by me in person.
Sicily is Sicily - 1860, earlier, forever.
I believe the whole thing is not without its elegiac poetry.
I’m leaving today, don’t know when I’ll be back; if you want to get in touch, write to me c/o ………
With fondest greetings,
your
Giuseppe

(On the back of the envelope)
N.B.: the dog Bendico is a vitally importent character and practically the key to the novel.

• Brevet er hentet fra forordet til The Leopard - forordet er skrevet av Gioacchino Lanza Tomasi (Lampedusa sin adoptivsønn) og utgitt på Pantheon Books - New York - 2007

Da er jeg ferdig med den også. Ja, godt det var en kort bok. Jeg landet på en treer på terningen.

Takk for tips, Harald! Har satt den opp på ønskelisten.

Jeg skal også lese ferdig - så får vi se :-)

Ble ferdig med A Christmas Carol av Charles Dickens i dag. Ellers koser jeg meg med The Brooklyn follies av Paul Auster og Sonsuzluk – historier av Øivind Hånes.

Ønsker alle en god jul!

Jeg noterte meg denne en gang. Har ikke prøvd selv, men lykke til:
https://bokelskere.no/bruker/nytt_passord/

Som ved mors bryst

Kva reddast vi for?
Kvifor ikkje likegodt
vere lykkelege
vi som ikkje kjenner
dagen i morgon,

Henta frå Anna Sandes si diktsamling Andlet i vatn

Ord til ein ven

Om du får i eige
dette underlege
å tenkje rettferds tankar,
då vert livet farleg
og spanande
som vandring
i løynde gruvegangar.
Ein lampe vert festa
på di panne
ei lykt lyser for din fot.

Din dag vert ny
dine augo sjåande.

Rettferds tankar
er for dei utvalde
som går leitande ikring
i ei mørk verd.

-Anna Sandnes, 1903- 1988
Diktet er hentet fra diktsamlingen Andlet i vatn, utgitt på Gyldendal Norsk Forlag i 1970

Denne helgen leser jeg La coscienza di Zeno / Zenos bekjennelser av Italo Svevo, fra 1923. Har lest den på norsk tidligere – en fornøyelig roman om storrøykeren Zeno, som skriver selvbiografi på oppfordring fra psykoanalytikeren han kontaktet for å få hjelp til å slutte å røyke.

Har også funnet fram en innbundet bok fra hylla jeg lenge har tenkt å lese, nemlig Berlin Alexanderplatz av Alfred Döblin, og på Kindlen fortsetter jeg med månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen, De ansatte av Olga Ravn.

Ønsker alle en fortsatt fin førjulshelg!

Har kommet til side 52 i den danske utgaven og skal begynne på Vidneudsagn 066.

De Ansatte kom med på kortlisten til den internasjonale Booker-prisen i 2021 (som gikk til David Diop for Om natten er alt blod svart). Boka inngikk dessuten i en utstilling med kunstneren Lea Guldditte Hestelund – som Ravn takker foran i boka – på OVERGADEN. Institut for Samtidskunst.

Dette er vel det vi kan betegne som en Science fiction-dystopi. Den handler om kunstig intelligens og utspiller seg på romskipet «det sekstusinde skib», som går i bane rundt planeten Nyopdagelsen.

Jeg har sett De ansatte omtalt som «en arbejdspladsroman fra det 22. århundrede». Tematisk er boka både interessant og skremmende. Den tar for seg forholdet mellom menneskene og femte generasjon av de menneskelignende væsnener samt gjenstandene om bord på romskipet, og Ravn er språklig sterk. Handlingen er veldig fragmentert, noenogfemti stemmer kommer til orde med hvert sitt vitneutsagn på en side eller to – ett sted med bare én linje. Men det er ikke der det butter for meg: For oppbygningsmessig minner den om to andre romaner jeg liker godt, Osebol av Marit Kapla og Lincoln in the Bardo av George Saunders.

Foruten en sekser i Dagbladet, har den fått overveiende god omtale i danske aviser, så det er mulig jeg hadde skrudd forventningene for høyt. Jeg lar meg dessverre ikke rive helt med – handlingen fenger meg rett og slett ikke i særlig grad. Men jeg leser trøstig videre i håp om at den skal innfri. Er det andre som har andre synspunkter og klarer overbevise meg om at den virkelig er så god som anmelderne skal ha det til?

Du trekker inn årene og legger hanskene på hylla. Du satser ikke på noe som helst kort, du kaster alle. Du eter rett av gryta, du setter kjerra foran hesten, du selger skinnet før bjørnen er skutt, du lar det skure og gå, du tømmer reservene, du låser døren, kaster nøkkelen og går uten å se deg tilbake.

Fra En mann som sover av Georges Perec