Bokelskere.no

Einig. Vil ta med Olof Lagerkrantz: August Strindberg

Da bør du absolutt lese Geir Kjetsaas Dostojevskij-biografi ...

Fyrste delen begynner med Aljosja, "min helt", som forteljaren seier" (s. 39 i utgåva mi), og det er han som står i sentrum i "Første bok" (kap, III og IV). Forteljaren, ja - han skriv om "byen vår" (s. 29) og at Aleksej allereie hadde budd eit år "hos oss". Altså er forteljaren del av forteljinga; om "forfatteren" i forordet er den same som forteljaren, veit eg ikkje, og eg slår ikkje opp i sekundærlitteraturen for å sjå kva andre har sagt om dette, men forteljaren kan i alle fall ikkje vere Dostojevskij. Aleksej minner meg på enkelte punkt om fyrst Mysjkin i Idioten. Interessant - og ein studie verd.

Forteljaren teiknar eit lite sjarmerande bilde av Fjodor Pavlovitsj Karamasov - ikkje utan grunn, med tanke på kva som skjer seinare.

Starets Sosima kjem til å spele ei viktig rolle. Ein "старец" er ikkje noko meir innvikla enn ein åndeleg rettleiar, ein slags mulla, kanskje, og forteljaren forklarer jo utførleg om denne funksjonen i den ortodokse kyrkja. Ordet er ei omsetting av det greske "γέρων", ("gamling, ein eldre kar"; jf. geriatri), og den slaviske versjonen finn reiselystne att i ord for "Gamlebyen" i slaviskspråklege område - Staré město i Praha er jo fantastisk, og Stari grad i Beograd har eg gode minne om; Starówka i Kraków har eg ennå att å besøke. Ute på viddene eller dei russiske steppene nå, men eg har nå alltid hatt ein hang til språklege digresjonar.

Dostojevskijs motto for Брать Карамазовы, "Истинно, истинно говорю вам: если пшеничное зерно, пав в землю, не умрет, то останется одно; а если умрет, то принесет много плода." . som han kraftig hadde streka under i nytestamentet sitt ...

Diskusjonstråd til Karamasovbrørne ligg her.

Jeg er kommet til Hamarøy, Knut Hamsuns barndomsrike. Neste etappe går over Vestfjorden til Stamsund i Lofoten. I Hurtigruta – en litterær reise beskriver Øystein Rottem en fengslende og interessant reise langs Norges kyst. Gir flotte bilder, både i tekst og fotografier/malerier, av kystlandskapet og en skattkiste med kystlitteratur.

Artig er det å møte Kristaver Myran og mannskapet på «Kobben» igjen. Du har så rett, Kjell, Bojers Den siste viking er litteratur som holder seg. Bojer fører et imponerende språk og holder et sånt driv over fortellingen. Flere har sagt så mye bra om boken. Jeg slutter meg til dem, en soleklar 6-er fra meg og en favorittbok.

En annen bok Rottem stadig kommer tilbake til, er Karel Capek, En reise til Norden, en herlig bok jeg så vidt har lest litt i. Spekket med skarpe observasjoner, kunnskap og humor.

Øystein Rottems bok er en strålende døråpner til norsk kystlitteratur.

Litt om russiske kallenamn m.m. her (s. 16).

Har lese verket eit par gonger før, og har det veldig travelt for tida, men reknar meg som deltakar.

Ha, ha! Hvordan visste du at det er nettopp hjorten jeg er ute etter :-)))

The Stag's Head i Dublin.

Jeg er, i en totalt annen sammenheng, på jakt etter vertshus og gjestgiverier med dyr i navnet. Det gikk forbausende lett å finne dette innlegget. Jeg fikk tak i det jeg lette etter, og en god latter på kjøpet!

Hjertelig takk, Karin! Bokelskere.no kan brukes til så mangt :-)

Fikk også en gledelig påminnelse om vår flotte felleslesing av Dickens samlete verker.

Jeg er så kresen når det gjelder språk at jeg heller velger en ungdomsbok som er nominert til Nordisk råds litteraturpris, enn en bok som «språklig sett ikke er stor litteratur» :-))
Altså Aino Bassos «Inn i elden», fremfor Ross Kolbys «Flammer».

Takk for oppklaringen, Tao!

Skal si det var sprik i terningkastene! Okke som, Flammer er lagt til ønskelisten. Takk skal du ha, Tao.

Jeg har dessverre ikke mulighet denne gangen (og det er hverken lyst eller interesse det står på). Stemte derfor heller ikke.

Ønsker dere alle god lesing og fine diskusjoner!

Takk skal du ha, Rolf!
Ja, jeg mente du hadde skrevet en omtale om Salamanderkrigen, men fant den ikke. Jeg måtte først gå inn på din side og finne din utgave der. Nå har jeg laget en lenke også til din utgave og omtale. Omtalen gleder jeg meg til å lese (men etter at jeg har lest boken selv :-))

Vil gjerne høre om du finner En reise til Norden og hva du i så fall synes om den!

Hei Tralte,

Vi var en 15-16 bokelskere som hadde en riktig så hyggelig kveld sammen. Vi møttes ved Litteraturhuset i Oslo, noen ønsket å se seg rundt der, før vi gikk videre til restaurant Lorry, der vi hadde bestilt bord. Spiste og drakk og så vidt jeg fikk med meg, gikk praten lett og livlig. Vi har jo et stort felles teama i litteraturen. De fleste hadde med seg bøker de ønsket kvitte seg med. Bøken ble lagt i haug, og den som ville, forsynte seg med det de ville ha. Ingen slåssing ved bokbordet!

Det har vært gjort et par tilløp til å arrangere noe liknende senere, uten at det, så vidt jeg vet, har blitt noe av. Er usikker på hvor stor interessen egentlig er for denne typen treff.

Andre får korrigere meg om jeg husker feil.

Det er kanskje dristig å hevde at man har funnet en bokskatt etter bare å ha bladd litt, tittet på bilder og lest noen avsnitt hist og her. Jeg våger likevel påstanden!

Boken inneholder reisebrev den tsjekkiske forfatteren Karel Capek sendte hjem fra en reise gjennom Danmark og Sverige, til Bergen og fra Bergen med båt til Nordkapp.

Mitt inntrykk er at Capek tar landskapet, naturen og folkene på kornet. Han fører en treffende, lett og humoristisk penn. Et eksempel fra Fyn: «Og det ser virkelig ut som var det tatt ut av en enorm eske med leketøy og satt pent utover det jevne, flate landskapet; her har dere, barn, lek nå; her er små hus og fjøs, her er brune kyr og her er hester med hvit man. Her har dere en hvit liten kirke, og jeg skal fortelle dere hvorfor det er tretten tagger på tårnet; det er tolv apostler og øverst Kristus selv. Og plant nå alt dette utover den grønne marken i rader og ruter, slik at det blir pent og fullstendig å se på; her setter dere en vindmølle og her postbudet i sin røde jakke (…) her er jo Odense, H.C. Andersens lille by; derfor er disse lekende blitt levende, derfor vifter disse kyrene med halen (…)»

De tilsynelatende enkle strektegningene formidler den samme treffsikkerheten og lune humoren. En nydelig bok.

Capek og konas reise foregikk i 1936, men boken ble først oversatt til norsk i 1995. 1936 var også det året Salamanderkrigen, kom ut, en bok som gjorde Capek aktuell for nobelprisen. Jeg skal prøve å gjemme En reise til Norden til reiselektyre. Dette lille møtet med Capek førte også til at Salamanderkrigen rykket frem i min lesekø. Gleder meg til begge bøkene!

Jeg fikk kjennskap En reise til Norden i Hurtigruta, en litterær reise – en skattkiste når det gjelder kystlitteratur.

PS - se Salamanerkrigen også her!