Vi venter på boken din, Jengeno!
Velkommen til felleslesing av John Steinbeck!
John Steinbeck, 1902-68, California, fikk nobelprisen i litteratur i 1962, for sin: ”på en gång realistiska och fantasifulla berättarkonst, utmärkt av medkännande humor och social skarpsyn”. Du kan lese mer her.
Vi starter fredag 6. september og leser følgende bøker etter denne planen:
-- Dagdrivergjengen (222 sider) – 6.9. til 20.9. (uke 37 og 38)
-- Om mus og menn (147 sider) – 20.9 til 4.10. (uke 39 og 40)
-- Vredens druer (384 sider, paperback) – 4.10. til 25.10. (uke 41, 42 og 43)
-- Natt uten måne (126 sider) – 25.10. til 8.11. (uke 44 og 45)
-- Perlen (122 sider) – 8.11. til 15.11. (uke 46)
-- Øst for eden 1 (335 sider) – 15.11. til 6.12 (uke 47, 48 og 49)
-- Øst for eden 2 (309 sider) – 6.12. til 27.12 (uke 50, 51 og 52)
-- Turen med Charley (219 sider) – 27.12. til 10.1.14 (uke 1 og 2/2014)
Jeg har også laget en liste over de foreslåtte bøkene. Ikke alle disse er med i felleslesingen.
Jeg ønsker oss alle god lesing og friske diskusjoner!
Her er trådene for hver av bøkene i felleslesingen:
Kære ven, liberalisterne er frihedens værste fiender. Under absolutismen trives åndsfriheden og tankefriheden bedst; det viste sig i Frankrig, senere i Tyskland og nu i Rusland.
Viktige og knallgode verk av John Steinbeck, i kronologisk rekkefølge.
Skulde det ikke være gørligt at få en tidsmæssig lovgivning i literære sager hjemme? Loven beskytter laxen i vore elve og vildtet på fjeldeme; forfatterne derimot synes man at sætte i klasse med rovdyrene; man gør sit bedste for at udryde dem.
Tusen takk for et hyggelig svar.
Hvis ingen annen griper fatt, foreslår jeg at vi ser det litt an utover høsten. Selv kjenner jeg Steinbeck så godt, andre er sikkert langt mer kompetente enn meg. Men felleslesing er artig da, så vi får se hva vi får til!
Så fint at du tar opp dette, og at interessen er til stede!
Hvis jeg skal ta initiativ og ansvar for felleslesingen, må den nok skyves ut til senere på høsten, litt usikkert når. Om du, Jostein, eller andre tar initiativet, er det supert, og jeg skal klare å henge meg på. Å ta ansvar for en felleslesing krever ikke så mye tid, men noe konsentrasjon og omtanke.
Jeg synes Klokken på Kalvskinnet "fortjener" en litt bredere omtale enn du har gitt den :-)
Jeg har skrevet litt om boken her. En god bok som jeg ga terningkast fem.
Ja, det er samme Karin Bang, se også her.
Nordenvind - sønnenvind ser ut til å være hennes debutroman. Jeg har ikke lest den. Jeg har lest de to bøkene om bittelille Jutøya (Veierland) fra hvalfangertiden: Havet ble blod og Jag etter vind, Seilersberget - dikt, Fugl Blå - "en gammeldags roman" og antologien Har dukkene sjel, se her.
Jeg tror nok at kvaliteten på Karin Bangs bøker varierer en del, men det jeg har lest, har jeg likt!
Karin Bang er en forfatter det er verdt å løfte frem igjen.
Hva nå, lille mann? sto i bokhyllene hjemme og lokket med sin fascinerende tittel, så lenge jeg kan huske. Det er altså en enda eldre utgave enn Bokklubbens fra 1970. Nå står den hos meg, og jeg har enda ikke fått lest den... Men det skal det bli en endring på -- takket være din omtale, Rose-Marie!
Tusen takk for at du tar deg tid til å skrive alle disse omtalene! Det er så hyggelig å lese dem her. Og (jeg må bare si det) - så mye hyggeligere enn å bli henvist til en eller annen blogg.
Familien på Gidske av Karin Bang gleder jeg meg til! En god, «gammeldags» fortelling. Jeg var for noen år siden så heldig å få lese et tidlig manus og synes forlagsomtalen treffer godt.
«Pauline er yngste datter i den fattigfornemme offiserfamilien Fagerschiold, der Juliane og Viktoria allerede er garvede jomfruer på langt over tredve, med lag erfaring i å manøvrere mellom pengesorger og småbysladder. Det påligger Pauline ansvaret «å bli gift», og storesøster Juliane tar det svært ille opp da Pauline nekter å komme tobakkshandler Schulze i møte. I stedet gjør hun noe så skandaløst som å forelske seg i den unge, kjekke, men dessverre langt fra velstående engelskmannen som besøker stedet.
Familien på Gidske er beretningen om Pauline og hennes strenge storesøster, om barna hun etter hvert får, og om livet deres i den lille vestfoldske kystbyen Kristiansholm. Gjennom familiens tilværelse følger vi samtidig den store og den lille historien om Norge i første halvdel av forrige århundre, varmt, skjelmsk og treffende fortalt.»
Dette er Karins første roman på tredve år og kommer til hennes 85-årsdag. En overordentlig hyggelig utgivelse som jeg varmt vil anbefale. Ønsker Karin mange nye lesere!
I salg fra 20 november.
Listen har ingenting med min personlige smak å gjøre, selv har jeg aldri lest Bibelen(har du siden du uttaler deg så bastant om innholdet?). Dette er en liste som har blitt kompilert av britiske MLA(Museum, Libraries and Archives Council) etter at de stilte bibliotekarer over hele Storbritannia følgende spørsmål: "Which book should every adult read before they die?".
I min utgave, oversatt av professor H.P. Lorange, Dreyer forlag 1967, lyder dette avsnittet slik:
"Man bør nemlig merke seg at man enten må vinne menneskene for seg eller gjøre dem uskadelige, for de hevner seg for lette forurettelser, for alvorlige derimot kan de det ikke; den forurettelse man tilføyer et menneske må altså være så alvorlig at man ikke trenger å frykte hevn."
Å ta et menneske av dage og å uskadeliggjøre et menneske, er to vidt forskjellige ting. Det siste kan gjøres på mange måter, som fengsle, internere, frata all troverdighet osv.
Så kan man undres hvilken oversettelse som er mest riktigst. Mon Berg Eriksens, som du siterer fra Jostein, er farget av dagens gjengse oppfatning av Machiavelli.
I A-magasinet 16.8 er sitatet (hvis det er dette da) enda fjernere fra Loranges oversettelse:
"Det må være lov å drepe en politisk motstander hvis det tjener saken."
Jeg finner ikke dette i min utgave. Finnes det i din?
Det er en ganske sterk påstand å mene at noe ikke burde vært tillatt å lese. Boksensur har jeg lite til overs for, det være seg Bibelen, Agnar Mykle eller Fifty Shades of Grey man ønsker å nekte andre mennesker å lese. Jeg tror Bibelen kan sees på som et litterærtverk uavhengig av om man selv er kristen eller ikke. Det er en bok som har påvirket litteratur og kultur gjennom mange, mange år. Boken kan sees på som en kilde som gir oss anledning til å forstå mer av et samfunn som ikke lenger eksisterer og mennesker som levde i en annen tid og hadde en helt annen oppfatning av verden enn mange har i 2013.
Enig med Bjørg - flott bokomtale! Har lest boken, ikke sett filmen, og får lyst til å lese den enda en gang. Takk skal du ha, Rufsetufsa.
Imponerende at du fullførte, gretemor!
Jeg avsluttet denne trilogien etter bind 1, Drift. Ut fra det du skriver, høres det ut som de to neste fortsetter i samme spor. Jeg er i stor grad enig i dine vurderinger, både de positive og de negative.
Min omtale av Drift finnes her
All den rosende omtalen Ketil Bjørnstads trilogi om Victor Alveberg har fått, overrasker meg. Jeg har nå lest første bind Drift med blandete følelser. I partier synes jeg boken er interessant og drivende. Jeg får en viss innsikt i personenes liv og blir opptatt av som skjer med dem og hvordan de utvikler seg. De er barn av sin tid, og jeg liker hvordan Bjørnstad trekker inn de historiske begivenhetene. Hvordan samfunnsutviklingen setter sitt preg på personene og hendelsene er etter min mening bokens styrke.
Men i det store og hele faller ikke Drift i min smak. Dette er for ordrikt, svulstig og melodramatisk. Alle ordene til tross, jeg når hverken inn til Victor eller de andre personene (med enkelte unntak). Jeg klarer ikke å tro helt på dem, de gir meg ingen/få bilder eller følelsesmessige reaksjoner. Uten å røpe for mye - Victors forhold til mat får mye plass, men jeg ser ham ikke for meg, hverken tykk eller tynn. Den uprofesjonelle, aparte psykologen kunne nok ha eksistert på 1960-70-tallet, men lell. Og så mange ”kosmiske” samleier! Det blir rett og slett for mye.
Godt i gang med lesingen gikk det opp for meg at jeg har påbegynt/lest Drift for mange år siden. Den gjorde altså heller ikke den gang noe dypt inntrykk. Det kan ikke bli mer enn 4 på terningen fra meg.
Jeg har nå gitt alle tre bøkene til et loppemarked. Tusen sider til med den selvopptatte Victor Alveberg frister ikke.
Hmmm, jeg hadde bestemt meg for å avskrive Bjørnstad. Til musikken -- ja hvis jeg dumper over den.
Og du har helt rett, vi to er ikke så unge lenger, så skal vi holde oss til det trygge -- eller ta noen sjanser....
Du har et poeng, gretemor. Jeg oppfatter meg selv som en kresen leser, holder meg helst til bøker jeg kan gi 6 og 5 på terningen. Ser verdien av å presse seg gjennom også annen litteratur, samtidig som jeg synes at, for å si det med en klisje: "livet er for kort til dårlige bøker".
Ang. Bjørnstads Alveberg-trilogien, tvang meg gjennom første bind Drift tidligere i sommer, se mine synspunkter her, mens barnebarnet på 9 stadig spurte hva ordet drift betyr, og hvorfor jeg leste den boken jeg ikke likte. Nå går hele serien på loppemarked.