Bokelskere.no

Jeg synes en kategori for nobelprisvinnere hadde vært artig!
Noe av det fine med avstemningsrundene (som for utenforstående kan virke litt omstendige) er jo nettopp at vi blir oppmerksomme på bøker vi ellers ikke ville ha blitt oppmerksomme på. Mitt inntrykk er at ikke bare jeg, men flere av oss, ikke har så god kjennskap til nobelprisvinnere (beklager om jeg tar feil her). En egen nobelkategori kan bidra til at vi får mer kunnskap om forfattere som har mottatt denne anerkjennelsen.

Vi legger over til nytt bokdataimportverktøy i dag, og holder på å laste inn nye bokdata lørdag og sannsynligvis søndag.

Det betyr at vi snart får inn nyutgivelser som ikke har vært i databasen vår!

Våre venner i Pickwick-klubben kan vi nå sjå i form av fine nålepiuter i Dickens-museet i London. I nyheitsbrevet frå museet, der bildet ligg, les vi denne notisen:

Dickensian Pincushions
These fantastic pincushions representing Tom Pinch, Mr. Pickwick, Mr. Bumble, Tony Weller, and Captain Cuttle > have recently been re-discovered in the Museum collection. They are
late nineteenth century early twentieth century porcelain and fabric
pincushion dolls. Sometimes called half-dolls, the porcelain torso and
feet attached to the pincushion ‘hips’ were sometimes also made into
full dolls or dressing table brushes. Most remaining pincushions of
this type are female figurines, very often in eighteenth century
fashions, mostly miscellaneous females and usually only have the
porcelain torso (although the feet attachments seem more popular in
the 1920s). These precious Dickens figurines seem different and rare
to other half-dolls often found online and in antique shops.
Interestingly, they are all male characters which makes the bulging
pincushion ‘hips’ all the more incongruous. There are no identifying
hallmarks on the porcelain, only a single number on each base- 17241,
17243, 17244, 17246, and 17248- which means that there may have been
more figurines in the series. Why these characters, especially
seeing as Tom Pinch, is very infrequently represented in memorabilia?
Were there originally female characters in the series? One day,
perhaps, we may know more.
Maureen England, Curatorial volunteer who
is currently doing a PhD on Dickens’s characters.

Einig. Eg klarer ikkje heilt å slutte meg til lovorda om denne romanen, som eg nå har vorte ferdig med. Eg får ikkje heilt tak på personane; kanskje burde ein ha vore isolert ein stad med nok mat og drikke og konsentrert seg hardt om berre å lese dette verket, bla tilbake og notere ... Kven veit? Eg kan gi boka ein ny sjanse seinare i livet, og da utan konkurrerande leseprosjekt

Diskusjonstråd for Sketches by Boz er med dette oppretta. Heile leseplanen for utvalde verk av Charles Dickens ligg her.

Ulike utgåver på engelsk er samla: her

Her står det om Skisser fra London. Svært leseverdig i denne samanhengener eit innlegg av Roar Løvlie.

Vel, da lærte jeg det. Og nå som jeg faktisk har fått tilgang til nettet fra takterrassen! Sto med Ukjent soldat i hånden da jeg lukket kofferten, men da lå tre bøker jevnt i tet...
Snakker om luksusproblem :-)))

Takk skal du ha for tipset, gretemor. Jeg har med pc, men har ikke tilgang til internett i leiligheten der vi bor. Det betyr at jeg må sitte i en relativt hektisk resepsjon og lese :-)
Vi får se hvordan dette barker i vei. Er i alle fall motivert for boken!

Har lyst til å utfordre deg litt, Jostein! Les en bok på nytt, og veldig gjerne Ukjent soldat, og jeg vil tro du får et annet syn på det å lese "opp att ei bok". Min erfaring er at annen gangs lesing gir nye perspektiver til en god bok.

Jeg forventer selvfølgelig ikke at hele lesesirkelen skal ta hensyn til meg :-)
Men siden jeg befinner meg et kontinent fra min egen bok, og tidligst kommer i gang 1. november, ber jeg om en litt raus leseperiode. Gleder meg til å lese Ukjent soldat!

Slutter meg til alle takksigelsene til deg, Kjell, som tar jobben med dette. Vet at det er tidkrevende. Veldig glad for lesesirkelen!

Mine siste kjøp har vært:

The Rithmatist - Brandon Sanderson. Fantastisk fin young adult fantasy, som gav meg så mange Harry Potter-vibber at jeg leste den i ett jafs. Gleder meg til neste bok kommer!

Harry Potter and the Art of Spying - Lynn M. Boughey og Peter Earnest. Har såvidt begynt, virker kul!

The Republic of Thieves - Scott Lynch. Denne sliter jeg med altså. Likte veldig godt de to forrige bøkene i serien, men gjesp på denne. Det gjenstår nå 9%, men jeg må tvinge meg gjennom.

Jeg bestilte nettopp The Rithmatist av Brandon Sanderson på amazon til $3,74. Ble overrasket over hvor billig den var, siden det er en relativt ny bok (2013). Det gjør heller ingenting at den er helt fantastisk fin! :D

Jeg hører på lydbok når jeg kjører bil (en halvtime hver vei til jobb), når jeg gjør husarbeid og når jeg strikker eller hekler. Det må være noe ''hjernedødt'' jeg gjør, ellers tar tankene overhånd og jeg får ikke med meg handlingen.

Type lydbok er også viktig. Jeg prøvde meg tappert på Steven Ericsons The Malazan Book of the Fallen, og der kom jeg ikke langt, gitt! Det er en bok jeg må lese på gamlemåten tenker jeg.

Dette er kanskje ikke akkurat hva du er ute etter ... Nevner likevel Min greske verden av Mary Theophilakis. Forfatteren er opprinnelig norsk, gift med en greker, og bor delvis i Hellas. Jeg synes hun gir interessante og artige bilder av landet. Absolutt en god bok.

Det er sjelden jeg gråter når jeg leser. Kaptein Nemos bibliotek - jeg lå på en badestrand i Syden, leste, gråt og leste, til solen var gått ned og de andre badegjestene gått hjem.

Ja, nettopp. Og også et eksempel på Martinsons innsikt i vår væremåte og våre begrensninger.

(Uten å røpe for mye, Miman er datamaskinen ombord.)

Mitt forslag er Aniara. En revy om människan i tid och rum, et episk dikt av den svenske nobelprisvinneren Harry Martinson, utgitt i 1956.

I det ytre handler Aniara om et enormt romskip i skytteltrafikk mellom jorden og planetene Mars og Venus. Romskipet blir truffet av en meteorsverm som ødelegger styremekanismen, og Aniara bare fortsetter, år etter år, ut av solsystemet og inn i det ukjente.

Den indre handlingen er en reise i menneskesinnet. Hva skjer med og mellom de åtte tusen menneskene i romskipet, tvunget til å være sammen, på vei mot den visse død? I et minisamfunn som farer hjelpeløst gjennom universet?

Jeg siterer fra forordet: «Aniara handlar om allt som vi inte personligen bemästrar, men som vi ändå ingår i och sammanhör med. Hur vi än lever så sker der inom ramar som på ett eller annat sätt är obevektligt bestämda. En av dessa ramar är den biologiska. Vi föds, mognar, åldras och dör. Redan inom den ramen ryms all glädje och all skräck. Dessutom lever vi inom de ramar människan tillsammans med naturen skapat, de sociala, de politiska, de religiösa og de vetenskapliga. Hela vårt liv är en serie av försök att inom dessa ramar förklara värden för oss själva, inntil gåtans eller skrämselns gräns, eller att avskärma den och skydda oss med hjälp av inåtvändhetens symboler, driftens metamorfoser.»

Da mannen min leste Aniara som gymnasiast, gjorde den et uutslettelig inntrykk på han. I de årene vi har levd sammen, har han stadig kommet tilbake til den. Jeg har begynt på den flere ganger, og uvisst av hvilke grunner, aldri kommet i mål (er det svensken, tro). De diktene jeg har lest, har gitt meg frysninger.

Diktsyklusen er utgitt på norsk av Pax forlag, og i Bokklubben som en del av Århundrets bibliotek, 2006. Verket har også gitt opphav til en opera. Jeg synes ikke Bokdatabasen gir en dekkende beskrivelse.

Aniara er en bok jeg vet jeg skal lese. Min oppfordring er at vi leser den sammen.

Hjelp! Du må ikke ha for store forventninger - de to opplysningene fikk jeg nærmest i fanget. Håper andre tar opp hansken og bringer denne artige tråden videre.

Gratulerer med sønnens dag, forresten!