Bokelskere.no

Har lagt Hakawati til ønskelisten! Skal si folk har ulike oppfatninger om denne forfatteren.
Hører gjerne hva du synes når du får lest En overflødig kvinne, Marit.

På flyplassen i Las Palmas finnes en butikk med bøker oversatt til norsk. Min skepsis til bestselgere til tross, jeg valgte på må få En overflødig kvinne, i pocketutgave til en stiv pris. Leste to – tre sider mens jeg ventet, og hadde det ikke vært for utsikten til fem og en halv time ombord uten lesestoff, hadde jeg vel latt den bli liggende.

Men for en positiv overraskelse! Vel halvveis vil jeg si at dette er en underholdende og velskrevet bok. Jeg-personen er en 72 år gammel eksentrisk kvinne, en lidenskapelig bokelsker og oversetter. Hun forteller, med selvironi og selvinnsikt, om sitt liv og det å eldes. Vi får innblikk i kulturen i Beirut/Libanon og borgerkrigen på 1970-80-tallet.

Boken er full av litterære referanser som burde appellere til enhver bokelsker. Blant annet er en av mine favoritter, Fernando Pessoa, hyppig gjestet. Hør bare på dette: «Å, det er savnet av ham jeg kunne ha vært som skremmer og splitter meg». Eller fra en annen forfatter: «Noen måtte lese Eliots The Waste Land mens gløden av et brennende Sabra lyste opp i Beiruts horisont». (Sabra, sammen med Shatila, er flyktningleire som ble massakrert av Israel på 1970-tallet). Måten jeg-personen knytter forfatterne (for meg både kjente og ukjente) til hendelser i sitt eget liv og til Libanon på, vekker min nysgjerrighet og interesse.

Jeg ser at boken har fått litt blandet mottakelse av bokelskere og er spendt på hvordan den utvikler seg videre.

Siden bokomtalene forsvinner så fort, vil jeg bare gjøre oppmerksom på at jeg har skrevet en omtale om Alf van der Hagens biografi om Kjell Askildsen. Du finner den her. En meget god bok - som jeg anbefaler på det varmeste (all min ambivalens til forfatterbiografier til tross...)

Det må være et kvalitetsstempel når du leser ned siden, blar om, og oppdager til din store skuffelse at boken er slutt! Alf van der Hagens Askildsen-biografi slutter som en Askildsen-novelle; lar leseren forbli spørrende og i undring.

Denne biografien er en meget god bok. Medrivende, velskrevet og både hensynsfull og avslørende. Jeg kan bare slutte meg til alle de velfortjente anmeldelsene den har fått. Mest interessant synes jeg det er når Askildsen snakker om sin måte å arbeide på. Hvordan han bygger setning på setning, og hvordan hver eneste setning må bære i seg muligheter/åpninger for den neste. Stikk i strid med det jeg oppfatter som rådende skriveråd i dag, nemlig bare å la ordene flomme ut, og så (ev.) rydde opp etterpå.

Min eneste kritikk går på behandlingen av Askildsens forhold til sine barn, som nærmest er fraværende. Hva drev han til å skrive når det åpenbart gikk så hardt utover barna og deres mor. (Og dette var lenge før Askildsen ble den forfatteren han nå er). Det hadde vært interessant å vite hvordan Askildsen tenkte omkring denne problemstillingen – ansvaret for barna kontra forfattergjerningen.

Jeg må også berømme portrettfotografiene. De forteller sin egen historie. Spesielt Tom Sandbergs forsideportrett er tankevekkende.

Jeg har alltid hatt et ambivalent forhold til forfatterbiografier og leser dem sjelden. En slags frykt for at mennesket forfatteren skal komme mellom meg og hans/hennes tekst. Etter hvert har jeg lært, spesielt av en av mine døtre, at kunnskap om kunstneren, i dette tilfellet Edvard Munch, gir økt utbytte (et fattig ord i mangel av et bedre) av Munchs kunst. Det burde kanskje være overførbart til litteraturen.

Askildsen er en av mine absolutt favorittforfattere. Jeg sitter igjen med en viss uro om biografien vil påvirke min videre lesing av han, og i så fall i hvilken retning. Vil det jeg nå vet om mannen Askildsen, på noen måte «forstyrre» min lesing? Biografien fikk meg uansett til å bestille førsteutgavene av Askildsens debutbok Heretter følger jeg deg helt hjem (den var ikke billig!).

Mine forbehold til tross, en soleklar 6-er på terningen!

I natt ble vi ferdige med ny bokimport, og vi har fått med oss høstens nyutgivelser i databasen. Normal oppdateringstakt av bokdata i fremtiden blir én gang i uka.

Jeg har endret oppførselen på importverktøyet noe for å håndtere bøker som er lagt inn manuelt med tittel/forfatter osv av oss brukere.

Vi vil nå oppdatere og skrive over bokdata på disse under import, og koble dem til hovedverket. De vil da også oppdateres/rettes i takt med andre utgivelser. Vi bruker isbn13 / ean for sammenkobling, så vi er avhengige av at dette ble skrevet inn med nennsom hånd under opprettelse.

Dette har den virkningen at omtaler, terningkast og annet som summeres opp for verk nå også tar med slike brukerinnlagte bøker.

Vi mangler ennå endel omslagsbilder til årets utgivelser, men disse lastes nå opp fortløpende. (Flere utgivelser har allerede fått satt omslagsbilder lastet opp manuelt av samvittighetsfulle bokelskere!)

Takk for tålmodigheten!

Takk skal du ha! Jeg skal ha den i bakhodet. Bøker skal gjøre vondt - eller godt....

Nå ble jeg rørt. Men jeg vet ikke om det er jeg som har satt deg på sporet av Britt Karin Larsen. Annelingua og Ellen M er kanskje de som skal ha æren, i hvert fall for min del.
Jeg var i utgangspunktet ute etter Larsens, eller Åsta Holths, bøker fra Finnskogen etter et besøk der i sommer. Ved en tilfeldighet dumpet jeg over tater-trilogien på et bruktmarked for en slikk og ingenting.
Så godt å høre at din litterære glede er tilbake!

Jeg er så enig med deg. Britt Karin Larsen er en underkjent forfatter, kunnskapsrik, reflektert og poetisk. Du formulerer det så fint, Karen! Jeg leser hennes tater-trilogi, mitt første og garantert ikke siste, verk av henne. Den er gripende god.

Vi har importert bøker, men har problemer med verksammenslåinger.
Det gir rare søkeutslag.

Vi mangler også en rekke omslagsbilder.

Jeg er på saken, håper på raus tålmodighet.

Veldig artig, tusen takk!
Men for å følge opp avslutningen på innlegget, hvorfor er det bare menn som er beæret med nålepute? Hvorfor ikke kvinnene, Dickens har da flust av grepa kvinnfolk og yndige damer.

Takk! Skulle vere i orden nå.

Er det en feil her, Kjell? Som syerske og Dickens fan vil jeg veldig gjerne se disse nåleputene! Men når jeg klikker på lenken, kommer jeg til en reklameside for Gmail...