Bokelskere.no

Jeg leste denne for et av mine barnebarn og hennes venninne (begge 12 år) for et par somre siden, og den gikk absolutt hjem hos dem! Første kapittel er riktignok litt langdrygt, men så var de trollbundet - gråt og latter. Min erfaring er som din - en barndoms klassiker som absolutt har tålt tidens tann. Her finner du diskusjonen om boken, innbefattet mine jenters reaksjoner :-)

PS - å pakke opp en bok fra et antikvariat er en gave i seg selv!

I Uroens bok, som jeg fullførte i dag, gjør forfatteren, Fernando Pessoa seg noen refleksjoner om soldater i krig, refleksjoner som går rett inn i vår diskusjon om Ukjent soldat. Her er portugiseren Pessoas tanker om den ukjente soldat:

«Han døde for fedrelandet uten å vite hvorfor eller hvordan. Hans offer hadde æren av å være ukjent. Han ga sitt liv med hele sin sjel; av instinkt, ikke av plikt; av kjærlighet til fedrelandet, ikke av bevisstheten om det.
(…)
Han er like anonym som instinktet som drepte ham. Han hadde ingen tanke for at han skulle dø for fedrelandet; han døde for det. Han bestemte seg ikke for å gjøre sin plikt; han gjorde det. Hans sjel var navnløs, og derfor bør vi heller ikke spørre etter det navnet han brukte for å merke sin kropp. Han var portugiser; og ettersom han ikke var en bestemt portugiser, var han portugiser uten grenser.
(…)
Ingen statue eller minnesten skal berette om denne mannen som var oss alle. Fordi han er hele folket, må han ha hele landet som grav. Hans grav skal bli hans erindring, og hans minnesten skal være hans eksempel.»

Tankevekkende – og spennende å finne referanser til noe en har lest, i andre bøker. Den ukjente soldat er universell.

Så hyggelig, Rolf! Jeg er ikke hjemme, så jeg får ikke sjekket om mitt eksemplar inneholder disse prinsippene for nytale (håper det). Du kan jo teste dem på våre politikere...

Jeg har som mål å lese ut Pessoas Uroens bok før felleslesingen. Har bare ca. tredve sider igjen, men siden jeg må lese hvert avsnitt to ganger (minst) tar det sin tid! Har faktisk holdt på med Pessoa i flere år, en bok du godt kan legge til side og ta opp igjen lenge etter. Men nå VIL jeg fullføre denne krevende boken.

Gleder meg til en ny felleslesing!

:-)

Hei Rolf,
Så fint at du er med! www.antikvariatnet.no har fortsatt et par eksemplarer av 1984, innbundet.

Gjennom denne leseklubben har jeg flere ganger oppdaget at vi har bøker jeg ikke var klar over at vi hadde. Men også, som i dette tilfellet, at bøker jeg vet vi har hatt, er borte! Antakelig bortlånt en gang i tiden, grrrr. Og nok en gang ble antikvariatnet redningen.
Lykke til!

1975 synes jeg er utmerket! Omtrent på denne tiden skjer det merkbare endringer i samfunnet, i hvert fall hvis vi holder oss her hjemme. Vi begynner på vår vei til velstående oljenasjon og endrer oss gradvis på de fleste områder – økonomisk, sosialt, politisk, holdningsmessig, m.m. For oss som har levd så lenge, er det nesten som to helt ulike samfunn.
Hva dette medfører for litteraturen, vet jeg lite om. Uansett – 1975/76 er et kompromiss vi bør kunne enes om!

Synes også det er fint at du først vil innføre skiftet når vi har lest to bøker i hver kategori. Full støtte fra meg til begge dine gjennomtenkte forslag! Skal bli spennende å se hvordan dette vil fungere i praksis.

Takk for et interessant innspill! Jeg har vært inne på samme tanke selv, men kjenner ikke litteraturhistorien godt nok. Har også tenkt at metoden kan bli enda mer tidkrevende for Kjell, vår organisator, å gjennomføre.

Jeg håper du vil utdype dette litt mer, ev. komme med et par konkrete forslag/eksempler, før du /forsvinner igjen/, geitebukkskjegg :-)

"jeg henta ned "Dvergen" av Pär Lagerkvist i går. Jeg vet ikke foreløpig hva den dreier seg om."

"Det vet jeg - gled deg, gretemor!" (annelingua)
Det vet jeg også, og vil faktisk si - både gled deg og gru deg, gretemor. Boken er gripende god - og grusom.

Ha, ha, jeg hadde tenkt å foreslå 1970!

Strengt tatt er det ikke så viktig for meg hvor grensen går. Men min hang til eldre bøker gjør meg kanskje «inhabil»… Spøk til side, ett av motivene mine for å være med i lesesirkelen, er å lese bøker jeg ellers ikke ville ha lest. Sånn sett kunne en heving av grensen kanskje ha «tvunget» meg til å lese mer ny litteratur, og dermed åpnet øynene mine for forfattere jeg nå går glipp av!

Ikke mye hjelp i dette svaret, Kjell. Er enig med deg i å avvente og se hva flere mener om saken.
Hvor ble det forresten av spørsmålet om en egen kategori for nobelprisvinnere? Fikk det liten oppslutning?

Jeg kunne ikke dy meg, siden boken allerede er lest...

Du har så rett - Om de bare kunne snakke, Dyrlegens muntre memoarer er en sjarmerende, varm og humoristisk bok! Dyrlegens erfaringer ligger en tid tilbake; det det er interessant å få innblikk i dyrs helse da blant annet tuberkulose var vanlig blant kyr, og dyrlegens behandlingsmetoder på denne tiden. En velskrevet bok som absolutt har tålt tidens tann!