Bokelskere.no

Takk for utfyllende svar!

Dine forslag harmonerer ganske godt med dem jeg allerede har satt på ønskelisten: En halv gul sol (etter diskusjonene omkring Mønsteret rakner), Vanære (var også oppe i forbindelsen med Mønsteret rakner, anbefalinger fra Strindin, tror jeg, og deg) og En søndag ved bassenget i Kigali (omtaler fra Rose-Marie, deg m.fl.). Fører også opp Mankells Comedia infantil. Ser nå at den var nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 1995. Jeg likte også Mankells Tea-bag, som heller ikke er krim, og som har fått en nokså blandet mottakelse her inne.

Nesten godt å se at jeg ikke er alene om å ikke være så begeistret for Mahfouz og Lessing :-)

Et mord i Kongo - interessant at du trekker frem den. Kanskje er det mine fordommer mot disse to hvite mennene og deres affærer i Afrika, som har ført til min manglende interesse for boken. Tja, nå fikk jeg noe å tenke på …

Flott liste! Afrika er et kontinent jeg har lest altfor lite fra og om. Mange gode tips, takk skal du ha. Er det noen titler du, eller dere andre, vil fremheve spesielt?

Nilen, historiens elv av Terje Tvedt, hører den med? Høres svært interessant! Tenkte først at listen bare omfattet skjønnlitteratur, men ser at du har med Et mord i Kongo av Morten Strøksnes.

Jeg har lest Mønsteret rakner (interessant, velskrevet og gripende), Mørkets hjerte (hjerteskjærende), Den afrikanske farmen og Alene sammen. Også de to sistnevnte likte jeg godt. Av Naguib Mahfouz har jeg lest Gebelawis barn, god bok, men vel oppskrytt etter mitt syn.

Når det gjelder Coetzee, begynte jeg på Barndom, Ungdom da han fikk Nobelprisen. Men la den bort. Flere har anbefalt meg å gi han en ny sjanse. Noen spesielle anbefalinger? Vanære, som du har på listen, ble vel nevnt under felleslesingen av Mønsteret rakner.

I min ungdom leste jeg noe av Dorris Lessing (husker ikke akkurat hva), men hun falt ikke helt i smak. I hvert fall ikke den gangen. Har du/dere noen anbefalinger?

:-))))))

Strengt tatt er det ikke helt samsvar mellom overskriften din og spørsmålet ditt. Boken jeg ikke glemmer fra 2014, er ikke nødvendigvis min favorittbok for dette året (eller kanskje den ble det likevel..).

2014 var et suverent leseår. Jeg ga terningkast 6 til Middelmarch av George Elliot, De usynlige av Roy Jacobsen, Stoner av John Williams, Vel møtt vemod av Francoise Sagan (gjenlesning), Vinternoveller av Ingvild Rishøi, Haugtussa av Arne Garborg, Alf van der Hagens biografi om Kjell Askildsen og Britt Karin Larsens tatertrilogi. Morgen i Jenin er heller ikke lett å glemme.

Blant alle disse kvalitetsbøkene av ypperste merke er det likevel Alice i eventyrland, illustrert av Tove Jansson, som sitter sterkest i minnet. Det er to grunner til det:

• Leste den høyt for mitt barnebarn foran utepeisen sist sommer, og hun skrev i hytteboken: «Vi har lest en ikke så voldelig bok som vi pleier, den handlet om halshugging». (Året før var det Helter og monstre på himmelhvelvingen, den greske mytologien, «faktisk en veldig voldelig bok».)
• En kjær venninnne satt i sofakroken min, alvorlig syk, og humret og storkoste seg med Tove Janssons fantasifulle og treffende tegninger. Denne boken og disse tegningene vil for meg være uløselig knyttet til min venninnes sprudlende latter og glede denne hennes siste sommer.

Sorg og humor knyttet til en og samme bok.

Enig, Jostein! Men det kan vel hvem som helst av oss lesesirkeldeltakere som har tid, gjøre :-)

Spørsmålet om et område for private notater dukker opp fra tid til annen. Så vidt jeg vet, finnes det ikke noe slikt her. Det nærmeste du kan komme, er å lage en egen liste som du ikke åpner som synlig for andre. På den måten kan du få en oversikt bare for deg selv. Noen som vet noe mer om dette??

Jeg er for så vidt enig med deg, hadde vært supert med et område for private notater. Men det er vel grenser for hva som er mulig å få til. Jeg synes uansett det er litt dumt å fylle opp bokomtalene med private notater :-)

Mener du at denne og de følgende seks "annonsene" for Norlis nettbokhandel er bokomtaler?

Jeg håper du ikke tar det ille opp, men jeg synes ikke at de passer her. Poenget er vel at vi skal si noe om bøkene, deres innhold og språk, og hva vi synes om dem.

«Ensomhet er å være ute av stand til å leve med den eller det som bor inne i en selv ...» skriver José Saramago i Det året Ricardo Reis døde.

I løpet av kort tid har jeg lest to gripende kvinneportretter, begge skrevet av menn. Den ene kvinnen er Lydia Erneman i Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen, den andre, den navnløse moren og bibliotekaren i Hva jeg betyr av Dag Johan Haugerud. Fellesnevneren i de to kvinnenes liv er ensomhet. Bøkene sier mye om hvor ulikt vi forholder oss til ensomheten, hvor ulike roller den spiller i menneskers liv.
NB: Det videre røper noe av innholdet i bøkene.

Både Lydia og moren/bibliotekaren lever et sosialt liv. De har familie, arbeidskollegaer og naboer, men få/ingen nære venner. Men der stopper likheten.

For veterinæren Lydia Erneman er ensomheten en normal og trygg del av livet, «ikke noe unormalt eller dysfunksjonelt som det gjelder å rydde opp i», som Rose-Marie treffende skriver. «For Lydia er det hverdagens rytme som gir mening. Hun lever tett på naturen, og hennes yrke bringer både liv og død med seg.» Jeg ser Lydia for meg i slagstøvler, jordnær og tenksom. Hun er en lukket person, det tar tid før hun slipper folk innpå seg. Hun lever stillferdig og tilbaketrukket og er forsont med sitt eget liv. I Saramagos forstand skulle hun dermed ikke være ensom. Ensomheten er et element i hennes liv.

Bak den irriterende og kontrollerende jeg-personen i Haugeruds bok trer en ensom kvinne frem. Moren/bibliotekaren kjenner en indre tomhet, savner en trygghet på hvem hun er, og er åpenbart «ute av stand til å leve med den som bor i henne». Dette gjør henne plagsomt opptatt av hvordan hun fremstår for andre mennesker, hva hun bør si eller gjøre, og av hvordan andre oppfatter nesten hver minste detalj av hennes fremferd. Den omsorgen hun oppriktig vil vise andre, kommer ikke sjelden skjevt ut. Hun er pirket og kontrollerende og lar knapt en anledning gå fra seg til å fortelle andre, og spesielt sønnen, hvordan han bør innrette livet sitt. Jeg tviler ikke på at det er godt ment, men det er ikke vanskelig å forstå at sønnen opplever moren som masete, kritisk og kontrollerende. Han kjemper på sitt vis for å frigjøre seg fra henne.

Jeg-personen føler seg alene, trenger trøst, men har ingen som står henne virkelig nær. «… selvmedlidenhet innbyr ikke til trøst, dermed må du bare håpe at noen ser deg, elsker deg såpass at de gir deg det, uoppfordret» (s. 100).

Moren er stolt av sønnen, som er i ferd med å finne sin egen vei i livet, utvikle sine evner og interesser. Hun greier likevel ikke å skjule sin misunnelse. Selv føler hun at hun er på feil spor og virker på langt nær forsont med sitt liv: «Hva om livet bare var en lang kjede av besværlige omstendigheter som holder deg fast, og som du hele tiden prøver å rive deg løs fra?» (s. 183). Når bibliotekaren nærmest mot sin vilje blir pådyttet et filmoppdrag og oppdager hva som kunne ha vært hennes felt, er hun ulykkeligvis på sønnens domene. Det må gå galt.

Moren og sønnen er åpenbart glad i hverandre. Sønnen, hvor avvisende han enn kan opptre, kan vise er rørende omsorg for moren, blant annet når han hjelper henne å fornye garderoben. Men gang på gang skjærer kommunikasjonen seg, og de to når ikke frem til hverandre. Avstanden mellom dem understrekes av at de er de eneste navnløse i romanen.

«Da jeg kom tilbake til rommet hans for å si adjø, hadde han gått og lagt seg. Jeg møtte blikket hans der han lå, så siden, sammenkrøpet under den svette dyna. Han så sliten ut, mørk under øynene, frossen i huden, og et øyeblikk fikk jeg lyst til å sette meg på sengekanten, stryke hånden over det kortklipte håret hans, stryke ham i søvn.» (s. 244)
Og jeg får lyst til å rope til henne: Gjør det! Hvorfor gjør du det ikke.

Lykke til, Jostein! Absolutt mange gode og velegnete dikt å velge blant. I dag er det gretemor som skal ha æren for, jeg bare trakk det frem igjen.

"Min" konfirmant er et av mine barnebarn :-)

Ja visst, der fant jeg det i min "Samlede dikt". Takk igjen.

Ja, absolutt og valget ble plutselig lett. I dag av Inger Hagerup er som skrevet til vår konfirmant. Hun skal få det både muntlig og skriftlig. Diktet er ukjent for meg, enda så mye Hagerup jeg har lest gjennom livet. En av mine yndlingspoeter. Er det noen av dere som vet i hvilken samling diktet står, og når det er skrevet?

Hjertelig takk for alle gode tips, og en spesiell takk til Ava og gretemor som brakte dette på bane. Jeg ble så glad at jeg kopierer det inn her til glede for flere.

IDAG

Du er ung idag, du er sterk idag,
og den grønne jord er din.
Fold dig ut som et knitrende silkeflagg
i den feiende, friske vind!

Du er full av sol og av gyllen vår,
og du kjenner de tusen sange.
Og du eier en verden av skjønne år.
Og av timer rike og lange.

Fold dig ut idag mens ditt hjerte slår
og ditt sinn er en blomsterhave.
Grip din skinnende lyse vår
og livets tindrende gave.

Jeg trenger et dikt til vårens konfirmant. Noen ord på veien inn i voksenlivet. Ord som formidler kjærlighet og glede, høytidstemning og alvor/visdom (men ikke moralisme). Og veldig gjerne snert og humor, til en jente som har sans for det!

Har lett og lett og er takknemlig for alle forslag!

Utgåva til Rytter og Skard er nok ingen "bare", som språkleg kunstverk på norsk, men, som eg har sagt her før, prøver Skard å formidle både innhaldet, metrikken og rimmønsteret hos meisteren, og dette går ut ove rinnhaldet. Den norske og den italienske handlar om det same, men den norske blir upresis. Da bør du heller vente til du har fått tak i Ullelands utgåve. Her er innhaldet presist gjengitt med dantes versemål, men utan enderima. Elles finst det italienske utgåver med merknader. God vandring mot Paradiso, men ha med deg ei god tekstutgåve. Søk på Dante i boksamlinga mi, så får du råd.

Hun slengte bagen over skulderen / bagen slang på skulderen hennes.
Hun hengte opp plakaten / plakaten hang på oppslagstavlen.

Forfatteren har sine ord i behold :-)

Også jeg ønsker deg tilbake! For din egen del, og ikke minst for oss andre :-)

Siden min parentes har vært medvirkende til å utløse alt dette, vil jeg bare si: Den var på ingen måte ment som noen kritikk av deg, Mariann! Snarere tvert imot, en ironisering over meg selv som hverken klarte å lese eller uttrykke meg korrekt. Åpenbart klønete formulert, og det beklager jeg.

ADVARSEL!
Les ikke bokomtalen på denne bokens side! Der røper en bokelsker (slettet bruker), uten noen form for spoiler, det som ser ut til å være et svært viktig poeng i boken. Knurr.

Jeg angrer, at jeg aldri lærer :-(

Vi er i hvert fall minst to som misoppfattet dette i første omgang! Felles skjebne er felles trøst, som det heter. (Meg grep jo Mariann enda til i en sitatfeil.) Fort gjort og ingenting å være flau over.

Jeg er tilhenger av å lese både avsnitt og bøker flere ganger, nettopp fordi hver runde kan gi ny innsikt og nye perspektiver. Du har så rett når du sier at denne forfatteren må tas alvorlig. Han skriver så lekende lett at det er fristende å bare la seg rive med, slik du er inne på. Her er det antakelig mer mellom linjene om man gir seg god tid.

Tusen takk for hyggelig prat en kveldstund og for fine kommentarer om forfatteren!