Hm, da forter jeg meg og snapper ut 3 bøker før de blir flammens rov :)
Jeg tar ut Prosessen, Bokhandleren i Kabul og Salme ved reisens slutt, de andre har jeg ikke lest og de frister heller ikke, de lar jeg ligge. Skulle ikke forundre meg om det kom andre bokelskere og reddet noen av de andre.
Vi får vente og se

Jeg viser bare til margene på siden, altså helt til venstre og helt til høyre. Slik nettleseren min er nå er de begge på ca. fem cm. Hvis jeg zommer inn (eple +) blir de smalere og kan tilogmed forsvinne helt (derimot blir alt annet oppblåst og lite pent), men hvis jeg zoomer ut (eple -) blir de bredere. Jeg har ikke prøvd å legge merke til dem når jeg har vært på pc, men iallefall ser de slik ut i Safari på macen min. Bare to store blanke marger på begge sidene, ikke noe innhold i dem, ikke engang noe reklame, og denne plassen kunne f.eks. blitt utnyttet til å hente tilbake "tre i bredden" slik det var før.

De gjør ikke det :-)
Jeg har gått inn og lagret ny Lesetilstand på de bøkene jeg leser, men likevel legger det seg "Har lest" bøker forran dem.

Jeg har også lest denne boka minst to ganger og den er en av mine favoritter! Synes også det er den beste boka Isabel Allende har skrevet til nå. Filmen er også veldig bra, sett den?

Og siden jeg nå er så godt igang med å klage (ha meg unnskyldt), så får jeg bjeffe om én ting til: Det som uansett er minst tiltalende med det nye designet er de enorme margene! Ikke rart at alt presses sammen på en "i-got-a-bad-feeling-about-this"-Star-Wars-måte.

Jeg ser ingen andre som har nevnt dette og det kan vel hende at det bare er noe som har rammet meg. Irritasjonsmomentet er iallefall at når jeg går innpå bøker for å sjekke ut sitater fra dem, så synes det å være et tilfeldig antall sitater som dukker opp. Da jeg f.eks. gikk innpå The Long Good-bye lå det tilsynelatende ti sitater ute. Ett sitat jeg la ut dagen før manglet, kanskje også flere (dette sitatet eksisterer, for det har jeg fått tre stjerner for og jeg finner det ved å gå gjennom min profil). Jeg la ut enda et sitat idag, som heller ikke kom opp på bokens side. Jeg refreshet for å se om det kom opp, men da vistes det totalt bare seks sitater. Da jeg refreshet en gang til lå det igjen ute ti. Grunnen til at jeg nevner dette som om det er et problem er fordi jeg husker at alle sitatene ble vist tidligere, og dessuten fordi jeg satte pris på at de gjorde det og fordi jeg ikke ser noen grunn til at det bør være annerledes. Det finnes endog ikke en "Vis alle sitater"-knapp.

En bok det er et historisk sus over!

Richard Herrmann (f. 1919 d. 2010) var London-korrespondent for NRK i årene 1964 - 1977, og i årene 1967 til 1993 utga han intet mindre enn 16 bøker, som alle handlet om England på et eller annet vis. Det være seg om kjente engelske kriminalgåter (f.eks. Jack the Ripper), om Churchill, engelsk fotball, puber, Englands historie generelt og London bys historie spesielt - og i særdeleshet om engelske dronninger (Elizabeth, Mary Stuart og Victoria).

Jeg vokste opp med Richard Herrmanns radio-reportasjer fra London. Med sin særegne fortellerstil preget av humor og varme, poenger med snert og med et engasjement som smittet over eteren, satt jeg fjetret til radioen for å høre når han fortalte om London, om mordere og ofre, om Henrik VIII og alle hans koner osv. Nettopp hans bok om dronning Elizabeth I fra Tudor-epoken i England har jeg et spesielt forhold til fordi jeg har hørt, lest, hørt og lest denne en del ganger opp gjennom tidene. Dessuten har jeg etter hvert utviklet en spesiell interesse for Tudor-epoken, som varte fra 1485 til 1603, og som i all hovedsak omfatter tre monarker; Henrik VII, Henrik VIII og Elizabeth I (og kun i korte perioder hhv. Edvard VI og (Bloody) Mary - samt nidagersdronningen Lady Jane).

Lydbokutgaven av "Livet med Elizabeth" (som for øvrig ligger på YouTube) er en forkortet utgave av Richard Herrmanns bok med samme tittel, som utkom i 1986. Det er helt nytt av året at lydboka er tilgjengelig på markedet. Mens papirutgaven av boka inneholder 367 sider samt en kronologisk oversikt over de viktigste hendelsene helt bakerst, tar det bare litt i underkant av fem timer å høre seg gjennom lydbokutgaven. Det sier seg selv at man går glipp av ganske mye av Herrmanns historiske verk om den sagnomsuste dronning Elizabeth I, som jeg har ham mistenkt for å holde som sin yndling blant de engelske monarker av kvinnekjønn. På den annen side er det en opplevelse i seg selv å høre ham selv fortelle historien om Tudor-huset, hvor Elizabeth I var så sentral.

"Hun var den mektigste kvinnen i verden. Hun hadde også vært den mest ettertraktede i yngre år. Konger og fyrster, unge og fyrrige, gamle og gebrekkelige hadde stått i kø for hennes slanke hånd. Om det var hennes kjærlighet de var ute etter, eller makten og æren som fulgte med henne - det skal være usagt. Noe av begge deler kanskje for de fleste av dem. Mange hadde stått henne etter livet, blant hennes nærmeste og blant hennes fiender ute i den store verden. Det var ikke få, verken her eller der. Og hun hadde selv mer enn ett liv på samvittigheten av forædere og rivaler, noen mer skyldige eller uskyldige enn andre. Hun hadde selv vært et uønsket barn. Hun var til de grader uvelkommen at hennes egen far nektet å være med da hun skulle føres til dåpen. Han ville ha en sønn. En pike var en fornærmelse. Hennes egen mor var blitt halshugget. Hun var blitt erklært for uekte barn å være av konge og parlament, og gjort arveløs til alt jordisk gods og all menneskelig aktelse. Men hun skulle komme til å sitte på den engelske tronen i nesten et halvt århundre. Og hun skulle gjøre landet sitt til en stormakt mens hun ordnet opp for folket sitt. Fremfor alt en stormakt på havet. Det skulle bli begynnelsen på et verdensrike som kom til å vokse og vokse i fire hundre år, til det største imperium historien har opplevd helt fram til vår egen tid."

Vi introduseres blant annet for historien om Elizabeths far, Henrik VIII, han med alle konene. Mange forbinder ham med kongen som tok livet av alle konene sine ved å hugge hodene av dem, men det var faktisk bare to av dem som led denne skjebnen. Den første av dem var som tidligere nevnt Elizabets mor, Anne Boleyn. Vi får også høre om en konge som var langt fra så vakker og feiende flott som han ble fremstilt i TV-serien om Tudor, med flotte Jonathan Rhys Meyers i rollen som Henrik VIII, som jeg tidligere har omtalt på bloggen min. Tvert i mot ble kongen etter hvert en meget fet mann, med en livvidde på mer enn 1,5 meter, og med et verkende og stinkende leddsår han aldri ble kvitt. Med sin første kone, Katherine av Aragon, fikk han datteren Mary (senere Bloody Mary), med sin andre kone, Anne Boleyn, fikk han datteren Elizabeth (senere Elizabeth I) og med sin tredje kone, Jane Seymore, som døde i barsel, fikk han den svakelige sønnen Edvard (som kun regjerte en kort tid som Edvard VI - men som mindreårig med en regent - han døde i en alder av 15 år). Flere barn fikk han ikke, alle sine koner til tross. At det skulle være ham det var noe galt med, streifet ikke menn på den tiden. Kvinnenes oppgave var å føde sønner, og klarte de ikke det, var det vær-så-god-neste.

Kivingen mellom Mary og Elizabeth om hvem som var rette arving til tronen etter at Edvard VI døde i 1553, var tøff. Valget sto mellom katolske Mary i et protestantisk land og den uekte, men dog protestantiske Elizabeth. Historien kjenner vi - det ble Mary som i første omgang ble kronet som dronning, men hun regjerte kun i om lag fem år (da døde hun), og etter dette overtok Elizabeth tronen. Ingen av Henrik VIIIs barn fikk etterkommere, og da dronning Elizabeth døde i 1603, var Tudor-husets tid over. Stuartene overtok etter dette tronen. Richard Herrmann forholder seg for øvrig til at dronning Elizabeth I forble jomfru inntil sin død, vel vitende om at hun hadde både kjærester og friere - i motsetning til mange andre historikere som mener at hun hadde et seksuelt forhold til jarlen av Leicester. At hun var en fyrrig kvinne, var det derimot ingen tvil om. Og kanskje var en av grunnene til at hun avsto fra å gifte seg og gi seg kjærligheten i vold at hun fryktet hva voldsomme følelser ville gjøre med henne - jf. farens mange kvinne-historier. Dernest at hun fryktet konsekvensene av å gi fra seg den makten hun hadde og ikke minst likte å ha, som det politiske mennesket hun tross alt var. En annen mulighet er at det var så mange stridigheter ute i Europa på den tiden at det kunne få uante konsekvenser dersom hun valgte en fremfor en annen. Å gifte seg under sin stand fremsto ikke som noe alternativ.

"Livet med Elizabeth" handler også om menneskene rundt henne. Blant annet var hun samtidig med William Shakespeare. Sånn sett er det interessant at Richard Herrmann stiller spørsmål ved om det egentlig var Shakespeare som skrev teaterstykkene han er blitt kredittert, eller om det var en annen som sto dronningen og hoffet nært som sto bak disse. Teaterstykkene handler som kjent mye om makt og rivalisering på høyt nivå, umulig kjærlighet, konspirasjoner o.l. Akkurat dette er det nylig laget en film om - Anonymous - hvor vi treffer Vanessa Redgrave i rollen som den aldrende dronning Elizabeth I. Her fremstilles hun som den hun etter hvert ble da alderen gjorde seg gjeldende; tannløs og tynn i håret, desperat etter å skjule sine alderdoms svakheter blant annet ved å fjerne alle speil på slottet, slik at hun skulle slippe å bli minnet på hva som skjedde med hennes ytre.

Jeg synes som vanlig at Richard Herrmann er en fantastisk historieforteller, og at det dessuten er morsomt å høre ham lese selv. Han er såpass muntlig i formen at det passer med høytlesing av hans utlegninger, hvor han briljerer med sin dybdekunnskap om denne kvinnen over alle kvinner - og for den saks skyld monarker av begge kjønn - i den engelske kongerekken. Det er nok ingen annen engelsk dronning det er laget så mange filmer om som av nettopp henne, og selv har jeg både sett en hel del av dem og dessuten omtalt dem i tur og orden på min blogg. Nedenfor følger en oversikt over Tudor-filmer omtalt her.

Jeg synes denne boka fortjener terningkast fem - et sterkt sådan.

Det må jeg jammen prøve! Tusen takk for tipset gretemor, du er alltid så hjelpsom!

Jeg liker jo dystopier. Dette er kanskje mer en utopi. Jeg likte forsiden så godt at jeg kjøpte boken på Kindle, men den er ikke særlig spennende hvis man har lest noe som helst av denne sjangeren før. Det skjer omtrent ingenting, og forfatteren klarer ikke å gjøre handlingen troverdig. Romanen er som en tannløs utgave av Hunger Games.

Det mest irriterende er at den omtrent stopper midt i en setning. Leser du bare bok 1, kan du i grunnen droppe det. Det virker som om det er en stor bok som er kappet i tre.

Likevel har jeg kost meg gjennom deler av den. Forstå det den som kan.

Takker for svar, men det ser ikke ut som om noe av dette fungerer som det skal hos meg. Håper det kan bli rettet snart!

Ja det var bedre sånn. Liker ikke rot i systemet ;) Bra at flere er enige!

Skikkelig søt fantasy for de litt yngre leserne!

I den første boka om Spiderwick-krønikene blir vi kjent med hovedpersonene, tvillingbrødrene Jared og Simon, samt storesøster Mallory. De flytter inn i gamle grandtante Lucindas hus sammen med moren deres. Faren har akkurat dratt fra dem, noe som har gjort Jared til en litt sint og innesluttet gutt. Huset er stort og falleferdig, men snart begynner det å skje mystiske, skremmende ting. Barna skjønner snart at de ikke er alene i huset, men hvem eller hva er det som plager dem? Så finner Jared et hemmelig rom hvor det også befinner seg en spesiell bok, en felthåndbok med oversikt over overnaturlige vesner...

En kort og fin bok som helt sikkert er begynnelsen på en fin serie. Jeg kommer nok til å lese resten etter hvert! Forfatterene har et enkelt og godt språk uten for mye dilldall og detaljer, noe jeg ofte synes fantasybøker kan ha. Det gjør at handlingen er lett å følge med på. Slutten er ikke en slutt, derimot en begynnelse på noe mer!

Hvorfor legger bøker som jeg merker med "leser" seg bak bøker som allerede er lest og merket "har lest" på profilsiden? Mulig det er "flisespikkeri" fra min side, mens jeg synes det er litt irriterende. Virker også som om bøker jeg merker med "har lest"f.eks. idag, plasserer seg helt vilkårlig en eller annen plass i boksamlingen, men ikke på profilsida, hvis jeg ikke legger til lesedato. Jeg liker at de bøkene jeg leser nå står først, deretter de jeg har lest, i rekkefølge etter hvert som jeg legger dem inn. Er dette mulig å gjøre noe med, eller?

Denne boka minner meg litt for mye om Clarice Bean-boka av Lauren Child som jeg ikke likte (og som det faktisk ble referert til i slutten!). Men den boka om Maja Mill inneholdt ikke de tingene jeg ikke likte fra Clarice Bean (bo i et skittent hus uten mat osv... morsomt? Nei?)

Maja Mill er en fantasifull jente som er glad i å dikte opp historier. Ofte er hun nødt til å dikte opp en del, for hun er stadig sent ute til skolen. Hennes snille lærer Alf Hubro er ganske godtroende, og kjøper alle løgnene Maja serverer. Men en dag finner Maja ut at skolen har gjort det dårlig på de nasjonale prøvene, og den sure rektoren deres er nå ekstra sur! Så forvinner både lærer Hubro og en klassekamerat, og hva skal Maja gjøre da? Sammen med vennene Kim og Edgar prøver hun å nå til bunns i mysteriet. Men som om ikke dette er nok, skal Maja delta i en skrivekonkurranse på biblioteket, hvor man kan vinne en tur til London. Desverre får hun nesten total skrivesperre, og hvordan skal hun vinne da?

En helt ok bok. Den står på ungdomshylla hos oss, men jeg synes den hadde passet bedre på barnehylla. Selv om det ikke var noen særlige dødpunkter, synes jeg likevel ikke boka var spesielt spennende. Det lyste svært godt gjennom at forfatteren hadde vært borti Clarice Bean-bøkene, nesten litt for mye...

Jeg kommer hverken til å anbefale eller fraråde noen til å lese denne boka.