Jeg synes de er gode, men jeg liker Guillou i utgangspunktet. Jeg har slukt alle seriene hans. Historien er godt fortalt, men fra et moderne ståsted. Språket flyter godt, men det er ikke stor litteratur. Jeg ville tipse ungdommen om disse, de gir et innblikk i nær historie og avslutter med mange spennende hendelser ved krigens slutt.

Dette var en fryd å lese. Inspirerende og kloke Henriette som jeg har hatt glede av å treffe flere ganger og hatt stor glede av å delta i hennes yogaklasser. Hun setter ord på så mange ting som jeg er enig i og det føles så godt at andre tenker det samme som meg. Hvorfor skal vi alltid sette andres behov før våre egne, hvorfor nedprioritere våre egne ønsker , hvorfor være så redd for å si nei til ting vi egentlig ikke har lyst til. Det er ikke egoistisk å gjøre det JEG vil. Ikke være så opptatt av hva andre mener om meg, men leve dette ene livet vi har slik JEG ønsker. Synes du dette appellerer til deg har du garantert glede av denne boken. Det handler jo selvfølgelig også om yoga, men mye om hva yoga gjør med deg utenom matten og hvor nyttig yoga er mot det stressende, noe overfladiske samfunnet vi lever i. Denne boken kommer til å ligge fremme og brukes igjen og igjen. Namaste..

Jeg har hørt disse bøkene på lydbok og synes vel først og fremst at det er hyggelig å høre på. Han levendegjør historien, tydeliggjør kampen for likeverd og viser mange nyanser av Sveriges roller i den andre verdenskrig. Familien kan kanskje bli litt vel gode og nyskapende til tider og gjentakelsene kan bli litt mange (særlig i siste bok) men jeg angrer ikke på å ha hørt dem.

Idag har jeg lest ferdig Ingrid Bergman og fortsetter med Judy Garland nå i kveld, og skal også starte på neste bok (8) på leseutfordringen i helgen, Drept av bjørn og ulv - en historisk oversikt over mennesker drept og skadet av rovdyr i Norge de siste 400 år for punktet 'A book with an animal in the title' siden jeg ville ha noe annet enn hund eller katt.

Lørdag: ble ferdig med 'Judy Garland' på morgensiden, så jeg leser også Katharine Hepburn denne helgen.

Endelig kommer boken vi alle har ventet på; Manus om anus

Jeg trodde faktisk at dette var en spøk, men neida, det inviteres til lansering og bokbad.

Da er svensk utgave på vei til meg fra biblioteket :)
Har ikke lest så langt at jeg kan avgjøre hvem som er fortellingens beretter, men sånn helt i starten er det fortelleren/forfatteren som fører ordet.

Håper du får anledning til å sjefe litt til!

Jeg har bare såvidt begynt på boken og irriterer meg allerede ganske mye over den trønderske dialekten. Hvorfor står det "De gjer frøkna gått" istedenfor "Det gjer frøkna godt" og "Ho er nysilt å fin" istedenfor "Ho er nysilt og fin"?
Er det noen som leser den svensk utgaven og kan anbefale den?

Du gjør følgende: AltGr og 8, kopier inn tittel, AltGr og 9, Ctrl og 8, kopier inn nettadressen til boka, Ctrl og 9.

Jeg la ut posten forrige uke siden jeg var opp og så på sport fra ca 10 av, men igår var vi på vår månedlige handletur til Strömstad/Nordby/Svinesund. Det var ment at vi skulle dra på Torsdag men 3djemann ville vente til Fredag, og jeg sa det var det samme for meg, men glemte å sjekke hva sport det var på tv. Sjekket resultat på kunstløp, skøyter, skiskyting, alpint og hopp når jeg kom hjem, og det er mer i helgen.

Har nesten hele uka sett på kunstløp på tv, så det har blitt lite lesing denne uka men har ca 120 sider igjen av 304 i Herrgårdsspöken som jeg leser videre på denne helgen.

Her er lista: https://bokelskere.no/tekst/324274/
og her er min liste

Jeg satser på å lese så mange som mulig så fort som mulig, har lest 7 punkter allerede. og begynner på bok 8 i helgen.

Siden jeg allerede er klar for å se på sport med PC'en på for å følge med på resultatene, tenkte jeg at jeg starter posten denne helgen, siden når jeg slår på PC'en sjekker jeg alltid bokelskere for å se om den er der. I.o.m. at jeg er uføretrygdet er jeg nesten alltid hjemme på morgenen, hvis jeg ikke en sjelden gang jobber (og butikken der jeg jobber er stengt på fredager) Gjør jeg den en sjelden gang.

Her i Sarpsborg kom snøen igår, med unntak av en dag eller to i julehelgen er det først nå vi har skikkelig vinter men bare med et par kuldegrader, og det er meldt plussgrader neste uke.

Akkurat nå ser jeg på kombinert utfor på svt1, Hadde ikke tittet gjennom hele På Tv og hadde ikke fått med meg at det var alpint idag før 10 min før sendningsstart, hadde ellers tenk å se på NM på ski, men liker alpint bedre enn langrenn, også er det skiskyting 14.30.

Har kun valgt meg først bok for helgen så langt, Det tabte land i vest - Sagn og beretninger om kystboernes kamp mod hav og stormflod. La den til 'leser nå' mens jeg leste 'Farlige bølger' og 'Full storm'. Har tenkt å lese et par tegneseriebøker denne helgen/neste uke siden de forfaller på Strömstad bibliotek neste uke når trygda kommer og de er handletur igjen, Theos ockulta kuriositeter 1 - Mumiens blod. Så denne første boka i serien gjennom vinduet når jeg gikk til Str bib sist jeg var der. Gikk gjennom hyllene med tegneserier for voksne og fant 4 til i serien og reserverte B2 som var på en av filialene.

Imorgen skal jeg jobbe, men har PC på jobb så jeg kan følge med på sporten innimellom kundene, så som utebok tar jeg enten med meg The Good, The Bad, And The Mad - (Some Weird People In American History), neste bok (8) på leseutfordringen for punktet 'A book about mental health' eller Ingrid Bergman siden jeg for det meste har brukt disse bøkene som utebøker, og jeg har en kjøper til den.

Om foreldres løgner og fortielser

Thorvald Steen (f. 1954) debuterte som poet i 1983, og han har siden utgitt en mengde med bøker innenfor sjangrene romaner, noveller, essays, barnebøker, skuespill og lyrikk.

Noen av bøkene er selvbiografiske - som "Vekten av snøkrystaller" (2006) og "Det lengste svevet" (2008). Bøkene handler om ham selv og det faktum at han lider av en uhelbredelig muskelsvinnsykdom. "Det hvite badehuset" handler på sett og vis om det samme, men med en annen vinkling. Selv har jeg kun lest "Vekten av snøkrystaller" og "Historier om Istanbul" tidligere. "Vekten av snøkrystaller" gjorde ikke noe sterkt inntrykk på meg da jeg leste boka for ca. 10 år siden. "Det hvite badehuset" er derimot et knyttneveslag av en bok! Jeg tror det er fordi den er enda mer personlig, åpnere og mer reflektert. Og kanskje er jeg selv som leser ikke den samme som jeg var i 2008?

Thorvald Steen lider som nevnt av en uhelbredelig muskelsvinnsykdom, som har ført til at han nå sitter i rullestol, 63 år gammel. Legene spådde at han ville bli rullestolbruker før han fylte 30 år. Det skjedde heldigvis ikke.

En dag mottar forfatteren en telefonoppringning som skal komme til å snu opp-ned på livet hans. Den som ringer er en kusine av moren, som han ikke ante eksisterte. Moren har aldri villet ha kontakt med sin egen familie. Det viser seg at både morfaren hans og en onkel - morens bror - hadde den samme sykdommen som han selv, og at dette mest sannsynlig skyldes en medfødt kromosomfeil. Hvorfor har ikke moren hans fortalt ham om dette? Hun har ikke en gang fortalt ham at hun har hatt en bror. Og morfaren som tidligere hadde blitt beskrevet som alkoholisert, var i stedet syk og utstøtt av familien ... En ingen ville være ved. Da telefonen fra kusinen kom, var forfatteren 60 år.

Moren er gammel og Thorvald Steen ønsker å spørre henne ut før det er for sent. Han møter imidlertid taushet. Tror hun kanskje at alt det ubehagelige vil bli borte dersom det ikke snakkes om? Hvor mye enklere ville det ikke bli for ham, dersom hun åpnet opp og fortalte om familiens historie? Moren har liten forståelse for hans søken etter svar. Det har hun aldri vært, heller ikke den gangen han som 17 åring fikk diagnosen (men ikke visst noe om familiehistorien). For hva ville ha skjedd dersom han hadde vært åpen om sin sykdom allerede fra ungdommen av? Ville han for eksempel ha fått jobb? Til slutt ender han med en historie om hvordan moren holdt familiehemmelighetene for seg selv, og valgte å ta sjansen på å få barn med en mann som ikke visste noen ting om dette. Hva ville ha skjedd dersom hun hadde vært åpen om dette? Ville mannen hun en gang elsket, ha forlatt henne? Ville sønnen i det hele tatt ha blitt unnfanget?

I samtalene med sin mor påpeker forfatteren at stillheten kan være like vond som fysisk vold, og at den kan gjøre stor skade. Selv valgte han å være åpen om sykdommen sin da han møtte hun som ble hans kone. De fikk senere tre barn - vel vitende om risikoen for arvelighet. Dersom de skulle ha valgt ikke å få barn ... ville ikke dette ha vært en slags erkjennelse om at hans eget liv ikke var verdt noen ting? Han trekker paralleller til dagens sorteringssamfunn, der antall aborter på grunn av Downs syndrom har økt betydelig i årenes løp. Livet til barn med Downs syndrom anses ikke fullverdig ... de sorteres bort på grunn av en kromosomfeil.

Dette skriver Bjørn Gabrielsen i sin anmeldelse av boka i Dagens Næringsliv den 18. august 2017:

Årsaken til at hovedpersonen er blitt avskåret fra sin familiehistorie skyldes at hans sykdomstilstand er arvelig. Og et av symptomene er mangel på muskler rundt munnen, noe som gjør det umulig for ham å plystre. Foreldrenes smerte av å ha påført sitt barn for denne lidelsen er blitt håndtert med skam og fortielse.

Steen trenger ikke å si det selv, leseren skjønner intuitivt at denne problemstillingen er universell, den forutsetter ikke en arvelig kromosomfeil og mannsalder med løgn. Alle barn påføres smerte av sine foreldre, om ikke annet fordi det å leve simpelthen er smertefullt. Og alle forsøk fra foreldre på å skjule sin delaktighet, sitt ansvar, kan gjøre vondt verre.

Og slik blir dette en universell historie som mange kan kjenne seg igjen i, selv om det ikke handler om arvelige kromosomfeil. Foreldre er ikke perfekte, og noen ganger gjør de feil som får konsekvenser for barnet. Hvem ønsker å være åpen om sitt ansvar, dersom man vet at dette kun vil føre til vondt blod mellom en selv og barnet? Fristelsen til å omskrive, skjule, fortie og fornekte er nærliggende. Thorvald Steens mor ønsket seg kjærlighet og barn, og fikk det. Prisen hun betalte - den prisen hun faktisk trodde at hun var nødt til å betale - var høy, og innebar en fornektelse av hele sin fortid, av alle familiebånd ... Alt for å skjule den grusomme sannheten om at hennes slekt var belemret med en arvelig kromosomfeil som kunne føre til muskelsvinn og tidlig død.

Thorvald Steen skriver svært godt. Spesielt godt likte jeg at han ikke er ute etter å sverte noen - verken moren eller sin egen slekt. Han mener at alle må forstås ut fra den tiden de levde i, og at dette langt på vei kan forklare hvorfor moren tok de valgene hun gjorde. Selv er han overhode ikke i tvil om at hans liv har vært leveverdig. Vi aner at morens skam må ha vært stor siden hun valgte å lyve om hele sitt liv for å skjule den uhyggelige arven i familien. Kanskje er dette nok til å kunne la seg forsone med fortiden? "Det hvite badehuset" er en på alle måter tankevekkende bok, som jeg ikke blir ferdig med med det aller første. Den berørte meg sterkt!

Lydboka er nydelig lest av Øyvind Røger!

Koloni-roman av beste engelske merke!

Har du enda ikke fått med deg Jane Gardams trilogi fra Hong Kong? Da har du faktisk gått glipp av en herlig leseopplevelse! Den første boka - "En ulastelig mann" - kom ut på norsk våren 2017, og høsten 2017 kom den andre - "En trofast hustru". Den tredje og siste boka i trilogien - "Venner - til sist" - kommer på norsk i løpet av våren 2018. Jeg har selv vært i Hong Kong et par ganger, men det at jeg liker disse bøkene handler ikke først og fremst om det (selv om jeg elsker å lese bøker med handling fra steder jeg har vært). Derimot handler det om bøker som er meget godt skrevet! Jeg kommer nærmere tilbake til min oppfatning av boka mot slutten av dette innlegget.

(Dersom du fremdeles ikke har lest bok nr. 1 i trilogien, bør du avstå fra å lese dette innlegget. Her røper jeg nemlig mye av handlingen i den første boka.)

Litt om forfatteren

Jane Gardam (f. 1928) er en engelsk forfatter som har en hel haug med bøker på sin merittliste. Det handler om bøker både for barn og voksne, innenfor sjangrene romaner og noveller. Hun debuterte da hun var over 40 år, og - kan jeg lese på Wikipedia:

" ... she has become one of the most prolific novelists of her generation, with 25 books published over the past 30 years and a number of prestigious prizes to her name".

Hun har til og med blitt nominert til Booker-prisen et år (i 1978). Likevel er det først nå noen har funnet bryet verdt å oversette noen av bøkene hennes til norsk. Dersom hennes øvrige bøker holder den samme høye kvaliteten som trilogien fra Hong Kong, håper jeg at det kommer flere oversettelser! For øvrig nevner jeg at trilogien er kalt et mesterverk av flere anmeldere utenfor Norge, mens bøkene knapt er anmeldt i norske aviser. Det første forundrer meg ikke - det gjør derimot det siste.

Som forlaget har skrevet om boka - kanskje Englands best bevarte hemmelighet:

En trofast hustru er en følsom og skarp skildring av ekteskapets og kjærlighetens vilkår – om å leve sammen uten å kjenne hverandre, og lengselen etter å bli elsket og å få sjansen til å elske tilbake.

Litt om persongalleriet

Mens hovedpersonen i "En ulastelig mann" utvilsomt var gamle Filth (akronym for Failed in London try Hongkong), eller Edward Feathers som han egentlig heter, og hvor hans kone Betty bare hadde en liten birolle, er det hele snudd i "En trofast hustru". Her er det nemlig Betty som er hovedpersonen, mens Filth er noe mer perifer.

Både Filth og Betty er såkalte kolonibarn. Edward var i sin tid et resultat av en liten romanse mellom hans engelske far og en innfødt kvinne i Malaysia. 10 år gammel ble han sendt til en fosterfamilie i Wales. Ikke bare førte dette til en total mangel på foreldrekjærlighet, men det var heller ikke mye kjærlighet å hente i fosterfamilien. Dessuten var det lite penger. Han klarte likevel å karre til seg en juristutdannelse. Tidene i England var imidlertid magre, og dessuten lengtet han hjem til Østen. Hong Kong skulle derfor bli hans hjemsted, og her arbeidet han i hele sitt yrkesaktive liv - først som advokat og senere som en meget respektert dommer. Han forble hele sitt liv et elskelig menneske, men ute av stand til å slippe noen inn på seg følelsesmessig. Dette skulle ikke minst hans kone Betty lide sterkt under.

Betty er opprinnelig skotsk, men har vokst opp i Østen. Hun har bak seg en forferdelig traumatisk opplevelse fra krigen, med internering i en fangeleir ved Shanghai. Der mistet hun foreldrene sine. Foreldrene var åpenbart engstelige for at arven hennes skulle bli sølt bort, og satte en aldersgrense på 30 år for utbetaling. Dette gjør det nesten fullstendig umulig for Betty å komme i gang med livet sitt. Hun eier ikke nåla i veggen, og klarer knapt å forsørge seg selv. Nettopp dette medvirker til at hun på et tidspunkt ser seg nødt til å gifte seg.

Litt om handlingen i "En ulastelig mann"

I denne boka får vi høre om Edward Feathers oppvekst. Filth er blitt en gammel mann, som ser tilbake på sitt levde liv og ekteskapet med Betty, som nå er død. De fikk aldri barn. Han er tilbake i England, der han og Betty - i likhet med mange briter - valgte å slå seg ned på sine eldre dager. Årsaken var at Hong Kong gikk tilbake til Kina i 1997. Fortellingen veksler mellom nåtid og fortid.

Mot slutten av boka introduseres vi for Terry Veenering, Edwards erkefiende. Og dette skyldes ikke bare at de jevnt over har vært motparter i alle rettssaker som de hadde befatning med i rettsapparatet i Hong Kong (hvilket dreide seg om byggesaker og eiendom) mens de begge var praktiserende advokater ...

Om "En trofast hustru"

"Altså, kvinner. Kvinner ble fascinert av ham. Det fantes ikke spor av dekadanse i ham. Han var slett ikke utiltrekkende, seksuelt sett. Det kunne glitre i øynene hans. Det var likevel ingen som kom noen vei med ham. Han hadde ingen kompliserte forhold, og det var ingen som hørte på ham når han snakket i søvne om barndommen sin på lidenskapelig malayisk.

Minnene hans var like gåtefulle og private som alle andres. Han visste bare at han var på sitt dyktigste og lykkeligste under Østens sol og i det trommende, brusende monsunregnet, ved varm sjø som suste og suget og slo mot hvite strender. Det var i Østen han vant sine fleste saker.

Han eneste trussel var en annen engelsk advokat, som var litt yngre enn ham og hans rake motsetning: Han kunne ingen andre språk enn engelsk, var utdannet ingeniør, og hadde tatt et eller annet slags jusdiplom ved en teknisk høyskole - en såkalt "kveldsskole" - i Middelsbrough, og han var freidig, stygg og ustoppelig, og overstadig munter på en måte som svært mange kvinner og mange menn opplevde som uimotståelig. Hans navn var Terry Veenering." (side 18-19)

Filths kompanjong og advokat - Ross - er dverg (eller kortvokst, som vi sier i dag), og følger ham i tykt og tynt - også i privatlivet.

En dag møter Filth Elisabeth - det vil si Betty - og henne vil han gifte seg med. Frieriet hans er noe av det såreste i hele romanen.

"Elisabeth, du må aldri forlate meg. Det er det som er betingelsen. Jeg har blitt forlatt hele livet. Helt fra jeg var bitte liten er jeg blitt tatt ifra noen. Et av disse foreldreløse kolonibarna og alt det der. Ikke at det er noe spesielt med meg i så måte. Det skulle liksom gi oss en sterk rygg." (side 40)

Det handler om foreldre som "ofret seg" for en ideologi, og som sendte barna sine "hjem" for å sikre at de fikk en god britisk oppvekst. Alle tok skade av det ...

Elisabeth lover at hun aldri skal forlate Edward. En time etter møter hun Veenering, og faller pladask for ham.

Stort mer har jeg ikke tenkt å si om handlingen. Ikke annet enn at vi følger ekteparet gjennom hele deres liv - et ekteskap som skal bli ganske annerledes enn hva i alle fall Betty hadde sett for seg. Ikke minst fordi de aldri får barn, og fordi Edward jobber døgnet rundt. Det handler også om reiser mellom Hong Kong og England, og ubesluttsomhet i forhold til hvor de kunne tenke seg å slå seg ned. Og om to bitre fiender som tilfeldigvis blir naboer på sine eldre dager.

Min vurdering av boka

Historien om Edward og Betty er skrevet med en slik inderlighet at jeg nesten kjente at jeg var der hos dem, og betraktet alt som skjedde - der og da. Det er en historie om å holde masken, selv når ingenting er som det burde være, og likevel late som om alt er bra. Ikke bare lurer ektefellene hverandre, men de lurer også seg selv. For hva er kjærlighet i et ekteskap? I alle fall ikke å leve som bror og søster ... Og likevel er ekteskapet deres preget av mye mer hengivenhet og respekt enn de fleste ekteskap jeg har sett på nært hold. Verken Filth eller Betty kunne drømme om å gjøre den andre noe vondt. Men begge har sine hemmeligheter som de skjuler for hverandre ...

Den merksnodige dvergen Ross har en finger med i det meste som skjer. For det meste har han en sentral rolle i å dekke over og beskytte spesielt Edward mot livets skuffelser. Andre ganger kjenner vi på en uhyggestemning.

Som i den første boka i trilogien fremstår tidskoloritten også i denne andre boka svært autentisk og interessant. Det er først og fremst overklassen i Hong Kong vi møter. Stedet er lite og alle vet alt om alle. Derfor handler det om å holde fasaden så plettfri som mulig. Underveis får vi også innblikk i flere Hong Kong-beboeres liv, og dette er med på å komplettere bildet av livet i denne britiske kolonien, mens den var på høyden av sine glansdager. Her er det ekteskap mellom briter og kinesere, ektepar med mange barn, ektepar som fremdeles sender barna sine "hjem" etter feriene, for at de skal få en god og britisk kostskoleoppdragelse osv.

Jane Gardam skriver svært godt. Mens hun i den første boka spente opp et bredt lerret, har hun i denne andre boka borret seg mer inn i kjernen av livet til ekteparet Feathers. Hva var det som gjorde at de utviklet seg slik de gjorde? Hvorfor var Edward så følelsesmessig fjern, og fylte hele livet sitt med enorme mengder jobb? Hva var det som fikk Betty til å holde ut dette kjærlighetsløse ekteskapet, hvis fasade likevel fremsto så perfekt?

Det er mye humor i bøkene, og dette kommer særlig tydelig frem der hun lar andre betrakte ekteparet Feathers. I og med at de ikke hadde barn, fylte de livet med diverse intellektuelle sysler. I tillegg elsker Betty å stelle i hagen. Der noen kanskje ville ha sett et relativt interessant liv, ser andre bare at de er "knusktørre". Kanskje er det slik det blir når kjærligheten mangler?

Jeg anbefaler denne boka varmt! Og så gleder jeg meg veldig til den tredje boka i trilogien!

Ble ferdig med Full storm mens jeg så reprisen av Norges Idrettsgala på morran (orket ikke å sitte oppe igår etter å ha sett på sport i 9 timer) da jeg la meg etter Lotto trekningen (ingen gevinst, kun 2 rett), så idag leser jeg nå først innimellom sporten Frank Lloyd Wright's Glass Designs . Siden det er en liten bok på kun 57 sider og halvparten bilder, starter jeg senere idag på bok 6 på leseutfordringen,; Nordisk kriminalkrönika : - historiska fall for punktet 'True crime'.

Vet at de ikke har det på Fredrikstad fordi jeg spurte sist jeg var der, og det er fylkesbibliotek.

Denne helga leser jeg 5te bok på leseutfordringen, Full storm - naturkatastrofer og ekstremvær i Norge for punktet 'A book with a weather element in the title'.

Er det samme på Sarpsborg hovedbibliotek og bruker det for det meste når jeg har glemt at biblioteket er stengt når jeg skal hente/levere noe eller hvis jeg venter på bussen hjem.

Dette var skikkelig spennende. Hadde liten lyst til å lese denne fordi den forrige boka av Lagerkrantz om Lisbet Salander var utrolig kjedelig etter min mening. Denne fikk jeg låne og tenkte at jeg kan jo prøve. Glad jeg gjorde det. Her rulles fortiden til Lisbet opp og vi får svar på hennes bakgrunn. Kan anbefales.

Gjør et nytt forsøk på å komme meg gjennom Popsugars reading challenge, har lest 4 punkter allerede (2 var barnebøker og 1 mest bilder) og har stablet de 29 (-4) som jeg har spikret først i lesekøen. 13 av bøkene i 'leser' er PRCh bøker.

Kom meg gjennom halvparten av punktene ifjor (26 av 52), men ble bl a distrahert av Strömstad biblioteks sommerbingo hvor du skulle lese 5 på rad utifra ett rutenett på 5x5 punkter, og vant og fikk meg en bok til til samlingen min.

Det er også ett foresett, å lese flere bøken enn jeg kjøper. Senest igår bestilte jeg meg 4 nye bøker fra AdLibris; en serie på 3 som jeg har notert meg ned tidligere som jeg ble minnet på mens jeg leste Farlige bølger og en engelsk utgave av 'Pet Sematary' til PRCh for punktet 'A bestseller from the year you graduated high school' - 1983 ifølge New York Times Bestseller liste. Den kunne og ha passet til punktet 'A book made into a movie you've already seen' siden jeg har sett filmen, men jeg foretrekker å lese en bok til hvert punkt og har allerede valgt meg 'Breakfast at Tiffany's' for det punktet.

Bestilte meg også en bok fra Haugenbok sitt Januarsalg som jeg hadde på ønskelista mi. Så jeg er asjur nå siden jeg har lest 6 bøker og har kjøpt 5.