Hovedpersonen som vi følger er fogdedatter som i ung alder gifter seg med en fisker fra Ålesund. Etter noen år drar hun til hovedstaden og utdanner seg til jordmor. Det har vært mange skjær i sjøen før hun drar og mer skal det bli utover i boka.
Synest boka er noe langdryg, personene fengslet meg ikke som jeg trodde de ville i begynnelsen.
Fikk liksom en følelse av at personene etterhvert forsvant litt for meg, for andre overtok mer av plassen til Sara som er hovedpersonen i boka.
Gikk litt lei på slutten, det lå liksom i kortene hva som kunne skje. Jeg ga terningkast 4, og det er mer enn nok.
Karin Jensen som svar til Lillevi :
08:00, 31. oktober 2012 Diskusjon: Nattens brød - lese bøkene sammen
Du legger ut fristelser du Lillevi :) Jeg hadde ikke tenkt jeg skulle være med, for det er så mye rundt meg for tiden.
Men siden bøkene smiler til meg i bokhylla kan jeg ikke holde meg. jeg har lest de før men det er så veldig lenge siden.
Derfor melder jeg meg på jeg også!!
Karin Jensen som svar til Kirsten Lund :
15:44, 29. oktober 2012* Diskusjon: Søker hos bokelskere.no (dette søkefeltet kommer opp når man ikke finner boken man søker etter)
Flott Kirsten, at du også tar det opp, det har vært en savnet funksjon lenge og jeg har spurt om det tidligere og har fått nei.
Vi er mange som har slike bøker du nevner. Noen ganger har jeg Googlet bøkene for å finne andre her på bokelskere som har de, slik at vi som har de kan se
hva som har blitt skrevet om bøkene. Men jeg synest det skulle være unødvendig og ta den omveien. Navn på forfatter/forfattere og boktittel bør holde i søket.
Jeg kan ikke forstå at det ikke lar seg gjøre i 2012, kanskje 2013 er det året det lar seg gjennomføre?
Jeg har aldri hatt noe stort ønske om å lese bøker av Sandemose, ikke nå heller etter å ha lest gode og grundige analyser av hans forfatterskap av professor Jorunn Hareide. Den har også en biografi i tekst og bilder.
Hans psykologiske tekstene appelerer ikke til meg, der bl. a. mord, kjærlighet og erotikk er i skjønn forening.
Hareide skriver: "Sandemoses bøker er ofte blitt karakterisert som psykologiske thrillere".
"Essensen av budene i "Janteloven" går ut på å frata den enkelte troen på at han eller hun har noen egenverdi".
1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like så bra som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro du at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.
Dette er en lettlest og interessant bok om Sandemose og hans forfatterskap, og mer blir det nok ikke for min del.
Noen som har synspunker om bøkene hans?
Jeg har aldri hatt noe stort ønske om å lese bøker av Sandemose, ikke nå heller etter å ha lest gode og grundige analyser av hans forfatterskap av professor Jorunn Hareide. Den har også en biografi i tekst og bilder.
Hans psykologiske tekstene appelerer ikke til meg, der bl. a. mord, kjærlighet og erotikk er i skjønn forening.
Hareide skriver: "Sandemoses bøker er ofte blitt karakterisert som psykologiske thrillere".
"Essensen av budene i "Janteloven" går ut på å frata den enkelte troen på at han eller hun har noen egenverdi".
1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like så bra som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro du at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.
Dette er en lettlest og interessant bok om Sandemose og hans forfatterskap, og mer blir det nok ikke for min del.
Karin Jensen som svar til Enna L :
17:46, 26. oktober 2012 Diskusjon: Vinter, jul og snø i litteratur. Noen forslag?
Mitt forslag til ei god vinter-bok er
"Et livs musikk" av Andreï Makine, der to mennesker møtes på en iskald og nedsnødd jernbanestasjon i Sibir.
Kan det bli kaldere?
Det er så godt å ta fram ei bok av Gabriel Scott når en trenger en stillferdig fortelling, det er ikke noe heseblesende over bøkene hans, heldigvis.
Mange av de eldre forfatterne kunne det med å dvele ved, slik som i denne boka, der mennesker og natur beskrives på en poetisk måte, og så er det så fin og god en rytme i tekstene hans.
De er menneskene, skapningens herrer - omkring dem er fjellet og ensomheten, er mørket og natten og tusen gåter, den store, hemmelighetsfulle natur. Så sitter de der og snakker med hverandre, en liten fortrolig venneklynge, en flokk hyrder i marken som hyrdene før dem i tusener år, de sitter med himmelen over sitt hode og med jorden under sin fot, uendeligheten omringer dem, det evige suser i deres ører og fyller sinnet med drøm og fred.
I boka følger vi Kristofer fra unggutt til voksen, gjennom vanskelige tider men også flotte beskrivelser av gode velgjerninger og opplevelser.
Her blir vi godt kjent med gjeternes eller hjuringenes liv med buskapen i fjellet og hvordan de passet på sine dyr og spiste dravle.
Karin Jensen siterer Stien, eller Kristofer med kvisten av Gabriel Scott (side 90)
21:15, 21. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.
Det var alt blitt kveld nede i dalen, en voksende skumring som tetnet mot natten og svøpte landskapet saktelig inn. Men enda var det dag op på fjellet, enda lå vidden i tindrene sollys så langt han øinet og lengre til. Den lå der vidt utslått under himmelen med sine lange stillferdige linjer som den hadde ligget i tusener år - åpen for solen, åpen for vinden med smale striper av skog inn imellom, med lyngmark og myrer og nakne svaberg som rundet sig drømmende op.....
Karin Jensen siterer Stien, eller Kristofer med kvisten av Gabriel Scott (side 80)
20:49, 21. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.
Iblandt var et par åndssvake med, to tynne, fregnete piker med gamle, armodslige ansikter og stillestående blikk, to søstre øverst fra sognet som var satt ut i våres en gang. De gikk ufravikelig bort til Kristoffer og så på ham mens han klædde på sig, den eldste holdt den yngste i hånden, der sto de hele tiden. Men enda de var så alvorlige - det var noe godslig over dem, de lignet to klippede sauer, to radmagre, utsultede lam. Det var som de stod og ventet på noe, en ting de kunde spise eller en liten vennlighet bare, de gikk der og manglet noe, de kjente de frøs på jorden og stundet efter litt varme og godhet.
Fred Uno Ljosland Huvenes som svar til V. Hulback :
21:57, 20. oktober 2012 Diskusjon: Lesehelgen 19-21 oktober
Jeg leser Kjøkenbenkrealisme av Olaug Nilssen. Når jeg har tid, vel og merke.
Karin Jensen som svar til Lillevi :
22:56, 19. oktober 2012 Diskusjon: Diskusjonstråd for "A Tale of Two Cities" (1859)
Jeg er også ferdig med "To byer", ei bok i god gammel Dickens stil.
Urolige og farlige tider for hvermannsen i Frankrike, du skulle ikke ha gjort mye galt før du måtte ofre hodet i La Guillotine.
Spionering, angiveri og ondskap i denne farlige tiden kunne gå utover mange uskyldige og tilfeldige mennesker. Derfor ble mange uskyldige, både kvinner og menn dømt til døden eller sendt til redselsfulle fengsler.
Når aristokratiet var nedkjempet, våknet hevnen for de som hadde kjent sult og nedverdigelse på kroppen, slik også for våre "venner" i boka.
Karin Jensen siterer To Byer av Charles Dickens (side 71)
08:08, 17. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.
For den gangen betalte folk for å overvære skuespillet i Old Baily, akkurat som de betalte for å overvære skuespillet i Bedlam - den eneste forskjellen besto i prisen. Den førstnevnte underholdningen var meget dyrere. Derfor var alle dørene til Old Baily strengt bevoktet - bortsett fra de gjestfrie dørene som forbryterne passerte gjennom. De sto alltid på vidt gap.
Beklager å måtte si det, men jeg er ikke like begeistret som dere andre.
Savner også svar som jeg har stilt i "Forslagskassa".
I flere av Bojer sine bøker skriver han om menneskeskjebner, så også i denne boka.
Her følger vi en ung lege og han hustru som flytter til Paris for han skal studere ved Pasteur instituttet.
Resten av historien handler om hans legevirksomhet på et hospital i Norge og menneskene i "den lille by".
Boka er skrevet med en slik varme og ekthet og Bojer forteller oss bl.a. om all den urett som mennesker begår, ofte på bekostning av andre. Om lengsler, rastløshet og gode gjerninger.
Han skriver så velformulert og poetisk at det er en fryd for øyet.
Av og til er det godt, og ikke minst sjarmerende å lese slike gamle bøkene, min bok er fra 1917
Karin Jensen siterer Verdens ansigt. Roman av Johan Bojer (side 185)
08:18, 11. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.
Den lille baat duvet op og ned mot bakskotten ute i sjøen, fyret derute under himlen skjøt endnu sine blink, og paa hver sin side av baalet laa de to mænd utstrakt, med lukkede øine over hver sin tankeverden, vugget av havets sugende rytme i den blide nat.
Karin Jensen siterer Verdens ansigt. Roman av Johan Bojer (side 169)
08:18, 10. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.
Det hænder virkelig, at en liten by hænger sammen i en bestemt sak og blir som et eneste væsen. Den faar sit ansigt, sit minespil ut mot den samme kant. Den lille by trænger den ene dag noget fælles at se op til, og den anden nogen at la kaldfliren gaa ut over. Hvad skal man ellers snakke om, naar man stikker over til hinanden?
Fred Uno Ljosland Huvenes som svar til Hattie :
22:02, 7. oktober 2012 Diskusjon: Jeg lytter til denne boka
Min kamp-bøkene gjorde seg veldig godt som lydbøker. Anders Ribu er stødig som oppleser/formidler.
Karin Jensen som svar til Rosita :
10:54, 7. oktober 2012 Diskusjon: Rosita om Skyldig - til det motsatte er bevist av Roger Pihl av Roger Pihl
Dette liker nok forfatteren å høre, han er jo en av oss her på bokelskere :)
Har ikke kommet langt nok til å kunne fortelle deg det. Når den er ferdiglest kan det nok hende at jeg skriver litt om den.
Jeg har så vidt begynt på "Tante Augusta" av Graham Green, den lover godt. Men har også Johan Bojers bok "Verdens ansikt og Oskar Braatens bok "Ulvehiet som jeg leser, så jeg er redda :)
Sist sett
