Denne boken er en viktig bok med tanke på hvordan vi i Norge liker å tenke på oss som en rettsstat og at rettsikkerheten er i høysetet. Men er det slik ? Jeg ble oppslukt av boken. Jeg kjente på et helt aspekter av følelser under lesningen : Glede, sinne, fustrasjon, sorg. Jeg ble sjokkert over kriminelle handlinger som begåes - nyskjerig på hva som ville skje vidre i boka. Selv nå når jeg er ferdig med boken sitter jeg å tenker på den. På hvor lett det er å falle utenfor. I utganspunktet er jo hovedpersonen en resurssterk mann med familie og eget firma, men som på kort tid havner på kjøret og blir kriminell - og på hvor lite respekt politiet viser deg hvis du har et rulleblad. Det var nesten som de knapt kunne be om unskyldning for å ha tatt feil. Og erstattningen de tilbyr ham etter slike alvorlige anklager og fengselsopphold er jo aldeles latterlig. Men det gleder meg at han etter denne alvorlige hendelsen ser ut til å ha fått livet på skinner igjen - blitt rusfri og har jobb. Boken kan oppsumeres slik : Spennende, ærlig, avslørende, rå, trist med mere. Jeg anbefaler den på det sterkeste, den er blitt en av mine favoritt bøker og det er en bok jeg skal kjøpe å gi i julegave til deler av min familie i år.
Viser 4 svar.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Hei Rosita; bare et siste kapittel: Like etter at boka kom ut, tok Stein Inge sitt eget liv. Til familien hadde han sagt at «når boka er ferdig, er jeg ferdig,» men det var nok ingen som trodde han mente det så bokstavlig.
Huff... så leit. Jeg ble så glad for at det gikk bedre med ham. Det virket jo så lovende med jobb og rusfri fremtid. R.I.P. Stein Inge....
Dette liker nok forfatteren å høre, han er jo en av oss her på bokelskere :)
Ja, han kan være stolt av å være forfatter av den boka. Jeg leste den i natt :)
Sist sett
